Tor Ingebrigtsens mål er at Universitetssykehuset Nord-Norge får den samme meldekulturen som flyselskap når det gjelder sikkerhet. Det vil si at også nestenulykkene rapporteres og undersøkes.

Sykehusdirektøren har nettopp holdt sin halvårlige oppsummering. Den har handlet om alt fra planlagte nybygg til regionaliseringsdebatt. Vi skal innom mye av det i dette intervjuet også, men begynner der direktøren nå ser resultater og er ivrig med å videreføre godt arbeid inn i det som forhåpentligvis også blir et godt nytt år.

– I flere år nå har vi jobbet intenst med å utvikle kultur og system for å jobbe med kontinuerlig forbedring som metode. Vi ser allerede noen eksempler på at dette arbeidet begynner å gi resultater. Oppfølging av tilbud til pasienter med sepsis (blodforgiftning) er ett eksempel, bedre meldekultur et annet.

Mens han prater, plukker Ingebrigtsen fram grafer som alle peker riktig vei. UNN er for eksempel langt under landsgjennomsnittet hva angår sykehusinfeksjoner. For 2. tertial, fra mai og ut august, var det kun rapportert to dype postoperative infeksjoner.

– Vi hadde også et mål om å komme under 60 dagers ventetid for sykehuset som helhet. Dette har vi faktisk klart, og antallet fristbrudd går ned. Sist måned hadde vi hele fem klinikker med null fristbrudd. Alt dette er resultater av kontinuerlig forbedring – kvalitetsarbeid som får betydning i praktisk hverdag – og som UNNs medarbeidere og ledere setter i system og gjennomfører, sier direktøren fornøyd.

Betydelig bedring

– I 2011 hadde vi en situasjon med betydelig underrapportering av avvik for landet som helhet. Dette er i endring. For Norge sett under ett er nå rapporteringen av alvorlige hendelser i sykehusene firedoblet, forklarer han.

UNN er i øyeblikket et av de sykehusene her til lands som melder flest avvik.

– Det er nyttig, ikke bare å sende meldingene, men å få satt opp et hurtigsystem for å lære av hendelser hvor vi har et åpenbart og umiddelbart læringspotensial. Gjennom økt fokusering på avvikshendelser har vi begynt å få god kontroll på dette. Vi har også satt opp et system for hendelser hvor vi ikke ser læringspotensialet selv og med en gang, men der hvor vi i ettertid kan få nyttige tilbakemeldinger fra for eksempel Helsetilsynet.

Når det gjelder Helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS) er det å ha en høy meldefrekvens et mål i seg selv.

– Se til flyselskapene, som er den bransjen her til lands med de beste systemene. For både de og oss er det nødvendig å være konstant på vakt, og konstant forbedre for å forebygge hendelser. Skal vi være virkelig gode må vi komme dit flyselskapene er, at vi også melder og tar tak i nestenulykkene, sier Ingebrigtsen.

Direktørens viktigste mål inn i 2018 er et vedvarende sterkt fokus på å lære metodikken for kontinuerlig forbedringsarbeid, og at absolutt hele foretaket tar den i bruk.

– Fortsatt er det for store forskjeller mellom klinikker og mellom avdelinger om hvordan man jobber med forbedring. Vi har ennå en vei å gå.

Tjenesteinnovasjoner

I det direktøren skal summere opp 2017 velger han å trekke fram flere tjenesteinnovasjoner som UNN har markert seg på dette året. Det gjelder for eksempel det første medikamentfrie behandlingstilbudet ved Psykisk helse- og rusklinikken.

– Dette tilbudet er spennende og uvanlig i den forstand at det kom som et initiativ fra pasienter og politikere. Jeg synes ledelsen i Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN tok utfordringen på en forbilledlig måte. Det vil ta år før vi kan dokumentere resultater og effekt, og var derfor viktig å samtidig få i gang forskning av høy kvalitet. I likhet med alt det andre vi gjør må også dette tilbudet evalueres.

Pasientsentrert helsetjenesteteam i UNN og samarbeidende kommuner, ble like før jul tildelt Samhandlingsprisen 2017 for sitt arbeid med å øke kvaliteten på helsetilbudet til skrøpelige eldre. Mange opplever i dag å bli kasteball mellom nivåene i helsetjenesten, fordi det norske systemet er innrettet på å se og behandle enkeltdiagnoser.

Forskning dokumenterer at akkurat denne pasientgruppen, skrøpelige eldre med mange og sammensatte diagnoser, på grunn av dagens systemorganisering bruker 2/3-del av ressursene i helsetjenesten. Selv om pasientgruppen i antall kun utgjør 10 prosent av den totale pasientmassen.

– Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) er en tjenesteinnovasjon som vi har stor tro på, og som vi satser på. Vi ønsker å drive teamene i tilstrekkelig omfang til å fremskaffe dokumentasjon på virkningen. Allerede har vi dokumentert god resultateffekt for pasientene i form av økt overlevelse. Det gjenstår å finne ut av hvor viktig disse teamene blir for hvordan vi kan håndtere eldrebølgen. Jeg har et berettiget håp om at denne arbeidsmetoden, hvor helsepersonellet jobber proaktivt for å forebygge sykdom, kan spare ressurser i form av behov for pleieinnsats på kveld, natt og helg. Det gjenstår å få dette dokumentert, men jeg er veldig glad for at PSHT fikk samhandlingsprisen for arbeidet som er gjort så langt. Det var virkelig fortjent.

Ikke bare rosenrødt

Tor Ingebrigtsen trekker samtidig frem at det også er områder ved utviklingen og driften av sykehuset som er utfordrende. Han nevner operasjonskapasiteten, organisering av intensivvirksomheten og bemanningsutfordringer ved Medisinsk avdeling UNN Harstad som eksempler.

– UNN har som helsevesenet for øvrig mangel på helsepersonell. Spesielt sykepleiere. Det er derfor bra at Helseministeren har signalisert at det skal utdannes flere sykepleiere gjennom å gjøre noe med dimensjoneringen av utdanningen. I tillegg er det andre områder vi må jobbe internt med å løse. Det gjelder både drift og pågående utviklingsprosesser, sier han.

Nye driftsledere

Så trekker direktøren fram hvor glad han er for å ha fått på plass egne driftsledere for UNN Narvik og UNN Harstad.

– Jeg er superfornøyd med at vi har fått de dyktige lederne Gry Andersen og Gina Johansen inn i disse stillingene for henholdsvis Narvik og Harstad. Det blir et merkbart løft for lokalsykehusene! Med dette får de en synlig lokal leder som kan tale deres sak både internt i UNN og ute i lokalsamfunnet, sier Ingebrigtsen.

– En annen stor milepæl for i år, er at vi er i gang igjen med byggeprosjektet i Narvik. Tilførselsveien er ferdig planlagt og bygges neste år. Forprosjektet, som representerer siste planfase før byggestart, er i gang.  Selve byggestarten for nytt lokalsykehus i Narvik er 2019. For Harstad skal vi i 2018 i gang med en arealplan, for også å se på videre utvikling av sykehuset der.

Bygningsmessig er det også fullført en tidligfase utredning av nye psykiatribygg i Tromsø, og det er kartlagt hva slags behov som ligger for videre arealutvikling av bygg i Breivika.

Et splittet nord

I det 2017 tikker mot slutten fremstår Nord-Norge mer splittet enn noen gang, midt i en opprivende regionaliseringsdebatt hvor Bodø distanserer seg fra Troms og Finnmark, og Finnmark fremstår med et økende selvstendighetsbehov. Striden rundt PCI-tilbudet i landsdelen tok på mange måter denne striden inn i sykehuskorridorene.

– Mitt utgangspunkt er at jeg alltid har tenkt at Nord-Norge er en naturlig geografisk og funksjonell enhet. Min bakgrunn for å tenke slik skriver seg fra faget jeg har jobbet med, nevrokirurgi. Det er en liten sykehusspesialitet som det åpenbart ikke ville vært mulig å drive i nord uten hele regionens befolkning som erfaringsgrunnlag, begynner sykehusdirektøren, som også har bakgrunn som fagdirektør i Helse Nord.

– I de årene jeg var avdelingsleder her ved UNN, la jeg et veldig sterkt fokus på samarbeid med alle de andre sykehusene. Vi måtte samarbeide for å bli foretrukket av alle pasientene i regionen. I forlengelsen av dette har jeg alltid tenkt på Helse Nord som en suksess. Helse Nord har gjort en fantastisk jobb gjennom mange år med å samordne sykehustjenestene i hele regionen, og har levd etter sitt slagord om å desentralisere det man kan, men sentralisere det man må – ut fra kvalitetshensyn. Samtidig opplever jeg at måten Helse Nord har jobbet sammen på ved å ha det tyngste fagmiljøet i Tromsø og politisk administrativ ledelse i Bodø, bør være er et forbilde for politikerne i landsdelen.

Ingebrigtsen er oppriktig bekymret for utviklinga vi nå har fått med to regioner i nord, istedenfor én.

– PCI-saken er for Helse Nord en vanskelig enkeltsak hvor vi har vært uenige, som i noen tidligere saker. Men graden av oppmerksomhet og håndteringen dette har fått i offentligheten, er åpenbart preget av det regionalpolitiske bildet. Når det er sagt så bør store forandringer som denne være forankret best mulig. Det har Helse Nord vanligvis fått til, men i denne saken har de ikke lykkes med en slik prosess. Det er beklagelig, oppsummerer han.

Tøft budsjett

Av utfordringer det går an å sitte og se på for neste år allerede, er det faktum at gullalderen i norsk økonomi definitivt er over.

– Ut fra de signal regjeringen gir, kan vi ikke regne med vekst i budsjettene. Selv om vi får en vekst i befolkning, kan vi ikke beregne en vekst i antall ansatte. Det handler om flere ting. Hadde vi fått mer penger, hadde det ikke vært helsepersonell å få tak i. Uansett er det vår egen evne til å prioritere og organisere virksomheten – for å få best mulig helsegevinst ut av arbeidsinnsatsen vi gjør – som må til for å løse oppdraget. Og oppdraget består fortsatt i å klare å levere så gode helsetjenester at privatisering av helsetjenesten ikke er et alternativ i stor skala. For neste år øker vi igjen overskuddskravet for å kunne ta på oss oppgavene vi må i gang med, og det er budsjettert med 100 millioner i pluss.

Overskuddet er sentralt for å klare de løftene som ligger her for helseforetaket, og da er det ikke bare snakk om byggeprosjektene.

– Vi skal fase inn prioriterte satsingsområder som flere ACT-team i psykiatrien og flere senger i barne- og ungdomspsykiatrien, vi skal bruke mer på kirurgi og kreftbehandlingtiltak og på PSHT.

Sykehusdirektøren kan ramse opp flere ting, og vet at 2018 sannsynligvis kommer til å by på både utfordringer og muligheter. Blant de tingene det virkelig går an å glede seg til, og som forhåpentligvis vil skape et løft i seg selv, er innflytting i det nye PET-senteret og A-fløya i Breivika. Offisielt skjer åpningen 1. juni neste år.

Et viktig arbeid

Når juledagene nå kommer håper direktøren at alle UNNs ansatte, enten de feirer jul eller ikke, får muligheten til litt hvile og litt refleksjon på tampen av et innholdsrikt år. Så vet han at neste år vil by på givende og viktige arbeidsoppgaver, både for seg selv og alle andre som er ansatt i helseforetaket. Som uansett rolle og uansett arbeidssted, utfører et samfunnsoppdrag som har betydning for alle som bor her nord.

Det er en gave i seg selv.

– Jeg vil med dette benytte anledningen til å takke hver og en for sin innsats i år. Så vil jeg ønske samtlige av våre ansatte, på alle våre lokasjoner, en god og fredfull jul – og alt godt for det nye året.