Eget sykehus i sykehuset reduserer smitterisikoen
UNN Narvik har funnet sin egen måte å avklare potensielle covid-pasienter på. Den ekstraordinære innsatsen fra de ansatte hviler på fire suksessfaktorer som også andre kan lære av.
I likhet med resten av helsevesenet – og samfunnet – ble UNN Narvik kastet inn i en ny og ukjent virkelighet da koronapandemien skyllet inn over landet i mars.
Ingen var fullt ut forberedt på en situasjon der det over tid ble nødvendig å skape et skarpt og trygt skille mellom «rene» og smittede pasienter.
Krevende utgangspunkt
– Utgangspunktet vårt var jo at vi verken har plass, bemanning eller en bygningsmasse som er egnet til å kunne håndtere en slik ekstraordinær situasjon. Så vi måtte «snu hver stein», prøve å lære av andre og lete oss frem til den beste måten å organisere håndteringen av covid 19-pasientene på, forteller Ingebjørg Santi, koordinator på pandemimottaket.
Hun understreker at alle deler av organisasjonen har stilt opp med en imponerende velvilje, også da de første usikre stegene ble tatt. Teknisk avdeling har stilt opp til alle døgnets tider, og bidratt med små ombygninger for å bedre pasientflyten.
– Vi så blant annet til Italia for å lære, og etablerte to ulike akuttinnganger og to ulike pasientforløp. Men vi erkjente etter en stund at dette ikke fungerte for oss. Så vi har gjort mange feil underveis, det skal vi innrømme. Men vi har samtidig hatt evne til å innse feilene, og lete videre etter metoder som er enda bedre, sier hun.
Bygde om pasienthotellet
Løsningen for UNN Narvik ble å etablere et eget akuttmottak for mistenkte og bekreftede pandemipasienter, som et eget sykehus i sykehuset. Pasienthotellet ble tatt i bruk, plastlagt og bygget litt om for å tilpasse rollen som et eget sykehus.
Her har det nærmest daglig vært pasienter innom for avklaring av covid-symptomer. Også legevaktspasienter har vært håndtert av covid-mottaket.
– Pasienthotellet var eneste egnede mulighet vi hadde. Etter at vi gjorde denne endringen i mai/juni, har vi oppnådd målet om å kunne yte en stabil tjeneste med gode møter, gode prosedyrer og effektiv kommunikasjon. Og der vi har to sykepleiere per vakt gjennom hele døgnet, forteller hun.
LES OGSÅ: Opplært til å håndtere covid-19-pasienter.
Ingebjørg Santi er offisielt assisterende seksjonsleder i akuttmottaket, men jobber på «Pandemisykehuset» ved siden av. Alle de andre hun jobber sammen med, har 100 prosent stilling på andre avdelinger. Grete Eriksson jobber fulltid som medisinsk sykepleier, Bodil Grundvold er sykepleier på poliklinikken og Simen Skolmo er sykepleier i akuttmottaket.
– Hele situasjonen krever en ekstra innsats fra alle parter, men vi har ikke måtte beordre noen til å jobbe her. Det kan man se på som et tegn på at omleggingen har vært vellykket, sier hun.
Ekstra innsats og mye bruk av overtid er likevel nødvendig. Og her er dilemmaet: Å mobilisere vilje til ekstrainnsats er ikke nødvendigvis så veldig vanskelig når en stor krise oppstår. Men hva skjer når en ekstraordinær situasjon vedvarer, og slitasjen begynner å melde seg?
– Vi har jo erfart at noen viktige forutsetninger må være på plass, sier Simen Skolmo, og får bekreftende nikk fra sine kolleger.
De fire suksessfaktorene
De har ikke på forhånd definert suksessfaktorene, men i løpet av samtalen er det fire suksessfaktorer som melder seg.
- Aksept for å si nei
– Spørsmålene om å ta ekstra vakter og til å gå overtid, kommer hele tiden. Hvis du føler at det er aksept for å si nei til ekstravakter fordi du er sliten eller trenger en pause, så er det mye lettere å stå på ekstra når du først er på jobb.
- Aksept for å gi beskjed
– Det er nødvendig med god takhøyde og trygghet for å kunne si i fra om ting som du føler er feil. Vi hadde ikke klart å finne gode løsninger, om vi ikke hadde vært villig til å lytte til kritikk om ting som ikke fungerte ved tidligere løsninger.
- Ledere inn i pasientbehandling
– Det gir en enorm signaleffekt når lederne går inn i ordinære vakter! Vi står i en ekstraordinær situasjon, og vi snakker hele tiden om «laginnsats». Men disse begrepene får reell mening når vi ser at lederne er en del av dette laget.
- Stabilitet og kontinuitet
– Det er et mål å begrense utskiftningene, og jobbe for at de sykepleierne som jobber her får mulighet til å kjenne hverandre og bli trygge på hverandres måter å gjøre ting på. Denne tryggheten kommer også pasientene til gode.
Tryggere enn i butikken
– Hva med egen trygghet, og det å jobbe i en situasjon der man er eksponert for smittefare?
– Akkurat dette oppleves ikke som noe problem når vi jobber på «Pandemisykehuset». Her er vi godt beskyttet. Jeg føler meg langt mer utrygg når jeg er på butikken, sammen med mange mennesker uten beskyttelse, sier Bodil Grundvold.
Så langt har det kun vært to innlagte pasienter med bekreftet covid-19 ved UNN Narvik.
LES OGSÅ: – Menneskelig med økt angst.
Pingvinavisa Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.