Ekspert på de store sprangene

I både tid og distanse er det evigheter siden Senaria Matapour (35) var ei lita jente i den iranske storbyen Sanandaj, til hun i dag er lege i gastromedisin ved UNN Harstad.  

Det internasjonale UNN:

NAVN: Senaria Matapour
ALDER: 35
BOSTED: Harstad
STILLING: Lege, gastromedisin
SIVILSTAND: Singel. Barnløs.
HJEMSTED: Sanandaj, Iran.
ANBEFALINGER: Anser seg ikke for å være den rette til å komme med anbefalinger om og i Iran.
HJEMSTEDET: Byen Sandaj ligger i helt vest i Iran, i regionen Kurdistan. Byen har 414.000 innbyggere og er 250 år gammel. Det gjør at byen har en ganske kort historikk, og forholdsvis lavt folketall, sammenliknet med andre store byer i Iran og det som tidligere ble omtalt som Persia. Opprinnelig het byen Saneh, men ble etter hvert omtalt som Sanehdaj. Det betyr «slottet ved fjellets fot», et navn som spiller på at det i denne byen ligger et viktig slott. Byen har universitet og en viss turisme.

– Jeg var seks år da vi kom til Norge. Mamma, pappa, to eldre brødre og jeg selv. Jeg kom til Norge én måned før jeg skulle begynne på skolen, og det var perfekt, for det var den tiden jeg trengte for å lære meg norsk, forteller hun.

Glad for foreldrenes valg

Ferden var lang og kronglete. Den startet med et to år langt opphold i Pakistan, før hun kom til Bergen der hun tilbrakte to nye år, men det aller meste av livet sitt har hun tilbrakt i Oslo.

– Hva var det som førte til at du bestemte deg for å studere medisin?

– Jeg var rundt 12-13 år da jeg merket nysgjerrigheten, og så vokste lysten derfra. Det var ikke så mange TV-kanaler den gangen, men Discovery channel hadde en realityserie fra et akuttmottak. Den ble jeg kjempefascinert av! Jeg konfiskerte fjernkontrollen og nektet resten av familien å skifte kanal. Brødrene mine kunne brekke seg ved synet av blod, men for meg gjorde det ingenting å spise samtidig som jeg så TV-programmer der noen fikk sagd av seg en fot i ei ulykke, forteller hun.

– Har du noen minner fra Iran?

– Ja, visst! Jeg husker huset vårt, som mamma og pappa bygde selv. Vi hadde en stor hage der det vokste mye frukt. Og jeg husker slektningene.

– Har du vært der senere, og kjent på savn?

– Ja, jeg har vært der flere ganger, men ikke etter 2012. De siste gangene jeg var der nede fikk jeg følelsen «har du vært der én gang, har du opplevd det som er å oppleve». Det var som om tiden hadde stått stille, og utviklingen var stoppet opp.

Senaria hadde fast legejobb ved Bærum sykehus da hun valgte å bryte opp og flytte til Harstad, fordi hun liker nordlendinger. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Er det ingenting du savner?

– Nei, egentlig ikke. Mamma og pappa savner slektningene, og det kan jeg skjønne. Men selv har jeg ikke noe savn. Det er ikke noe spesiell mat jeg savner, og jeg savner slett ikke kulturen. Jeg er norsk. Jeg elsker den norske kulturen, og jeg er veldig glad for at mamma og pappa tok det valget de tok, og erkjente at det samfunnet som utviklet seg etter revolusjonen ikke var et samfunn som var forenelig med måten de ønsket å oppdra sine barn på. Det var regimet som førte de at de flyttet, forteller hun.

Den store klassereisen

Livet hennes så langt har vært preget av store sprang, sterke kontraster og bratte klassereiser. Hun har lagt lista høyt for seg selv, og har absolutt ikke kommet «lett til det». Hun gikk på en skole med høy status – Oslo katedralskole – men der medelevene kunne få leksehjelp av ressurssterke foreldre, var det bare matematikken hun selv kunne få hjelp til. Det fordi dette faget besto av tall og ikke krevde bidrag på et språk som det tok lang tid for foreldrene hennes å beherske. Hun har erfaring fra å bo på gata i den pakistanske storbyen Karachi, samtidig som hun har opplevd å bo i penthouseleilighet på Aker brygge, med godt betalt legejobb på Bærum sykehus.

 – Hva førte deg til Harstad?

– Jeg liker nordlendinger! Jeg ønsket å bryte opp fra Oslo, mye på grunn av et samlivsbrudd. Da jeg tenkte meg om, fant jeg ut at jeg hadde kommet veldig godt overens med de nordlendingene jeg møtte i Oslo, så hvorfor kunne jeg ikke da bo et sted med bare nordlendinger? Jeg bestemte meg for å søke på legejobber sør for Hammerfest og nord for Trondheim, og da jeg fikk jobb i Harstad pakket jeg to kofferter og flyttet nordover!

Les flere spennende historier om utenlandske UNN-ansatte

Visste du at UNN har ansatte fra nærmere 60 ulike nasjoner. De kommer fra alle verdenshjørner, og tror at det finnes isbjørner i gatene der UNN er lokalisert. Vi er stolte over det flerkulturelle samfunnet Universitetssykehuset Nord-Norge representerer.

Les mer her.

Ikke mer enn seks måneder senere valgte hennes mor å slå følge nordover. Samtidig som Senaria hadde skapt seg sin egen karriere, hadde mamma utdannet seg som sykepleier. I dag jobber hun på Helsehuset i Harstad.

– Mamma stortrives også i Harstad, og hun er mitt store idol. Hun har personlige egenskaper jeg setter veldig høyt; reiselyst, motivasjon, pågangsmot, målbevissthet. Hun måtte lære seg norsk på den vanskelige måten, samtidig som hun tross alt var trebarnsmor. Hun begynte å jobbe tidlig, og den første jobben hun hadde var som assistent i en barnehage. Etter hvert tok hun utdannelse, og i dag er hun sykepleier. Jeg beundrer henne virkelig!

– Hvor lenge har du selv planlagt å bli i Harstad?

– Jeg har absolutt ikke planer om å flytte noe annet sted. Om det skulle dukke opp en fantastisk spennende mulighet i utlandet, kan det hende jeg flytter på meg, men i Norge kunne jeg ikke tenke meg å bo i noen annen by enn Harstad!

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

  • UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
  • Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
  • Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
  • Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler)
Det internasjonale UNN:

NAVN: Senaria Matapour
ALDER: 35
BOSTED: Harstad
STILLING: Lege, gastromedisin
SIVILSTAND: Singel. Barnløs.
HJEMSTED: Sanandaj, Iran.
ANBEFALINGER: Anser seg ikke for å være den rette til å komme med anbefalinger om og i Iran.
HJEMSTEDET: Byen Sandaj ligger i helt vest i Iran, i regionen Kurdistan. Byen har 414.000 innbyggere og er 250 år gammel. Det gjør at byen har en ganske kort historikk, og forholdsvis lavt folketall, sammenliknet med andre store byer i Iran og det som tidligere ble omtalt som Persia. Opprinnelig het byen Saneh, men ble etter hvert omtalt som Sanehdaj. Det betyr «slottet ved fjellets fot», et navn som spiller på at det i denne byen ligger et viktig slott. Byen har universitet og en viss turisme.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.