Eksplosive vikarkostnader er svinedyrt for UNN

Kostnadene til innleie av lege- og sykepleievikarer eksploderte og nærmest raserte UNN-økonomien i 2018.

Bilagene for fjoråret viser totalkostnader for vikarer på rekordhøye 144 millioner kroner. I sin halvårlige gjennomgang før nyttår, pekte daværende konstituert UNN-direktør Marit Lind på disse kostnadene som en av hovedårsakene til UNNs dramatiske resultat i 2018. Det endte 150 millioner kroner dårligere enn det interne målet på 100 millioner i pluss!

Og tendensen er langt på vei den samme så langt i 2019. Allerede etter de tre første månedene er hele 2019-budsjettet for innleie av leger og sykepleiere oppbrukt. Summen som er benyttet er på drøyt 21 millioner kroner. Tallet er riktignok drøyt fire millioner lavere enn for samme periode i fjor.

– Vi er på etterskudd på innleie av vikarer også i år, men må samtidig se de samlede personalkostnadene under ett. Etter årets tre første måneder er vi drøyt 19 millioner i minus totalt for UNN, og vi opprettholder prognosen om å nå overskuddskravet til Helse Nord på 40 millioner kroner, sier økonomisjef Lars Øverås.

Haster med tiltak

Veldig mye av overforbruket ved sykehuset kommer direkte og indirekte som følge av utfordringer med bemanningen: Rekrutteringsutfordringer, sykefravær, overtid og vikarbruk. Dette er derfor prioriterte arbeidsoppgaver for stabssjef Gøril Bertheussen.

– Hvorfor har bruken av byråvikarer økt så bratt de siste årene?

– Behovet for vikarer kommer som følge av at vi har mangel på kritisk viktig personell, men hvorfor dette behovet har økt så kraftig i løpet av de siste årene, er det litt vanskeligere å gi et enkelt svar på, sier Bertheussen.

Gøril Bertheussen er stabssjef ved UNN, og viser til tre konkrete tiltak som er pekt ut for 2019 for å begrense behovet for vikarer. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Det som derimot er veldig ukomplisert, er å konkludere med at utviklingen ikke kan fortsette i samme retning. Derfor iverksetter UNN planer som retter seg etter tre parallelle spor:

■ Tiltak for å stabilisere bemanningen.

■ Tiltak for å rekruttere nye medarbeidere.

■ Tiltak for å utdanne nye fagfolk.

Se oversikten over ledige stillinger ved UNN her.

– Selvsagt er det vanskelig å være uberørt av dette for alle dem som jobber ved UNN i faste stillinger, og med et lønnsnivå som er veldig nøkternt, sier foretakstillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund (NSF), Mai-Britt Martinsen.

– Over tid vil det være vanskelig å opprettholde lojaliteten til behovet for å spare penger og å drive nøkternt, samtidig som vi vet at det brukes så mange titalls millioner på byråvikarer. Og det er selvsagt krevende å skape et faglig godt miljø når bemanningen er mangelfull og ustabil, slik tilfellet er på flere avdelinger, sier hun.

Koster mer enn penger

Vikarer fra byråer krever UNN for store ressurser, som kommer i tillegg til de høye pengesummene byråene fakturerer.

– Hvert år opplever UNN episoder med kvalitetsavvik. Når vi gjennomgår årsakene til avvikene, er kommunikasjonssvikt en av de hyppigste gjengangerne, legger Gøril Bertheussen til.

– Dårlige språkferdigheter, altså?

– Nei, det handler om mer enn bare verbalspråket som utveksles kolleger imellom. Like ofte handler det om rutiner og metoder som utvikles i et team, og som det ofte tar tid å utvikle eller beherske. Midlertidige medarbeidere har dårlige forutsetninger for å utvikle denne kommunikasjonen, og derfor er stabil bemanning en kritisk suksessfaktor for en organisasjon som vår, sier hun.

Avdelingsleder Birgith Jørgensen Nerskogen ved intensivmedisinsk avdeling beskriver situasjonen på liknende vis.

– Vikarer skal ideelt være en avlastning for den faste staben, men i mange tilfeller er det også snakk om en belastning: Veldig mye tid går med til opplæring og innføring av viktige rutiner for de midlertidige medarbeidere, for å unngå feil og rutinesvikt, sier hun.

– Men dette kan vel knapt skyldes utbredelsen av byråvikarer; ville ikke det samme vært tilfelle dersom UNN hadde egne, faste vikarer?

– Nei! Hvis vi skrur tida ti år tilbake, til den gangen vi hadde større tilgang på mer «faste» vikarer, så var virkeligheten en helt annen. De var vikarer, og det kunne ta et halvt år mellom hver gang de jobbet ved avdelingen her, men de hadde likevel erfaring fra avdelingen vår. De kjente sykehusets rutiner og kultur, og trengte derfor ikke lang opplæringstid ved sine opphold hos oss. Og ikke minst kjente vi dem, og vi visste hvilken kompetanse og erfaring de hadde. Dette skapte et halt annet tillitsforhold og dynamikk mellom vikarer og faste ansatte, sier hun, og viser til at UNN nå må kjempe mot vikarbyråene om ansettelser i et tøft og åpent marked.

(Teksten fortsetter lenger ned)

Les også: OpIn-klinikken er storforbruker av vikarer

Operasjons- og intensivklinikken brukte alene nesten 70 millioner kroner på vikarer i 2018. - Avdelingen vår har «alltid» hatt behov for vikarer for å dekke opp for spesialkompetanse som er nødvendig 24/7 hele året, og spesielt helgene er sårbare. Det som er nytt er det store omfanget, og at kostnadene har skutt så voldsomt i været de siste årene, sier avdelingsleder Birgith Jørgensen Nerskogen.

Les mer her.

Rus og psykiatri er taperen

Når økonomiske kriser inntreffer er det alltid noen som rammes, og når økonomien i helsevesenet havner i ulage er det ikke uvanlig å advare mot at dette på sikt kommer til å ramme pasientene. Ifølge klinikksjef Tordis Sørensen Høifødt på UNN Åsgård er dette punktet passert allerede.

– Vi har allerede kommet dit at begrenset økonomisk handlingsrom har fått konsekvenser for pasienttilbudet, sier hun.

Åsgård preges av å være i elendig bygningsteknisk stand, og frem til et nytt bygg kan stå ferdig er det nødvendig å bruke hundretalls millioner på midlertidig oppussing for å «holde tilsynene unna livet». Men det er ikke bare dårlige lokaler pasientene lider under.

Klinikksjef Tordis Sørensen Høifødt ved Psykisk helse- og rusklinikken er den store taperen som følge av de høye vikarkostnadene. Foto: Jan Fredrik Frantzen

– Vi har vært klare til å gå i gang med noen store og viktige satsinger innenfor rus og psykiatrifeltet, som nå er satt «på vent» som følge av UNN-økonomien. Dette gjelder satsing på utegående team og samarbeidprosjekter med kommunene om metoder som er effektive for pasientene og som forebygger store kriser. I mange tilfeller gjelder dette noen av våre aller sykeste pasienter, forteller hun, og går langt i å antyde det det nærmest er etisk og faglig uforsvarlig å skrinlegge disse prosjektene, selv om finansieringen av dem foreløpig ikke er på plass. Derfor blir de igangsatt likevel, forklarer Høifødt.

– Hvor finner du pengene hvis du ikke blir tilført midler?

– Her hos oss er det bare én plass å kutte: Personalkostnadene. Vi har ikke så mye kostbart utstyr, så det er lønnskostnadene som er den viktigste utgiftsposten. For å spare, må vi la ledige stillinger stå vakante, noe som selvsagt vil få konsekvenser for både pasientene og de gjenværende ansatte, erkjenner hun.

Svenskene vinner

Der det finnes klare tapere, finnes det ofte også klare vinnere. Millionene UNN tappes for, forsvinner jo ikke i løse lufta. Mange av dem ender opp som aksjeutbytte til eierne i bransjen som selger tjenestene sine til det norske helsevesenet (liste over byråer med helsetjenester som leverer regnskap til Brønnøysundregistrene).

Men bildet er ikke entydig, og det er upresist å skjære alle over én kam. Kjente merkenavn i bemanningsbransjen, som Adecco (Adecco Helse AS), Proffice (Randstad Care AS) og ISS (Personalhuset Staffing Group AS), har til felles at de leverte store underskudd siste driftsår. Samtidig er det noen byråer som har oppsiktsvekkende høy lønnsomhet.

I Kirkenes finnes et ganske lite selskap med et temmelig stilig navn. Narco Polo AS er ikke registrert med mer enn fire ansatte, men omsetning og resultatgrad er imponerende: Over 50 millioner kroner i omsetning sist driftsår skapte et overskudd som var stort nok til å kunne sende et aksjeutbytte på hele fem millioner kroner til de svenske eierne, Läkarjouren AB.

Bemanningsbyrået Narco Polo AS har kontor i Kirkenes og deres daglige leder Petter Antti er blant de store vinnerne som følge av rekrutteringsutfordringene i UNN. Foto: Skjermdump, Narco Polo AS

– Vi er slett ikke den største aktøren i denne bransjen, men vi lykkes godt fordi vi har lang erfaring og kjenner behovene i Nord-Norge svært godt, sier daglig leder Petter Antti, og mener leveringsdyktighet er en annen sentral årsak til selskapets suksess.

– Vi er i stand til å levere anestesileger til et sykehus som Stokmarknes, alle uker – hele året – og det tror jeg de fleste forstår er veldig krevende, sier han.

– Hvordan klarer dere å rekruttere fagfolk, når sykehusene ikke klarer det, og sykepleiermangelen allerede er så stor?

– For det første må jeg presisere at vi i veldig liten grad leier ut sykepleiere. Primært er det leger vi formidler, og disse rekrutterer vi i hovedsak fra Sverige, der de jobber ved svenske sykehus. Å klare å rekruttere leger til faste stillinger i distriktet er vanskelig, men for perioder på for eksempel 10 uker er det mulig, sier Antti, og mener utfordringen gjelder flere enn yrkesgrupper som leger og sykepleiere.

Vanskeligst med distriktene

– Jeg tror dette gjelder de fleste gruppene av akademikere med spisskompetanse. Ingeniører, for eksempel. I Sverige er det vanskelig å få slike til å flytte permanent til distriktet, og utfordringen er den samme i Norge, mener han.

– Men dere har en fordel som svenskeid selskap, som har lengre erfaring med vikarformidling enn norske selskaper har?

– Nei, det er ikke riktig. I Sverige ble ikke virksomheten for innleie gjort lovlig før så sent som i 1992. Vi var i gang med denne virksomheten i Norge lenge før vi startet i Sverige. Men utfordringen med å rekruttere fagfolk til distriktet har vært stort lenge, sier han.

I morgen: Derfor velger de å jobbe ved UNN

De kommer fra både inn- og utland, og stortrives med å jobbe ved UNN. De trekker frem arbeidsglede, arbeidsmiljø, spennende jobbutfordringer og liker å jobbe med mennesker. – Alle de direkte møtene med pasientene er noe av det mest givende jeg kan tenke meg å jobbe med. Vi har gode rutiner for kollegastøtte og debriefing. Dette er en kultur og en innstilling blant kolleger som skaper et godt arbeidsmiljø, fastslår Maja Lauritzen fra NRK-serien 113.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.