En ekspert på menns understell takker av

I 1967 hadde Jan Due (73) sin første sommerjobb ved daværende Tromsø sykehus. Denne uken takket urologen for seg ved UNN, noen år på overtid.

Gjennom snart 50 år har Due vært lidenskapelig opptatt av jobben sin. Han studerte og tok medisinutdannelsen i Groningen (Nederland) i 1962-71. Samme sted tok han spesialisering i kirurgi fra 1971 – 1977.

Kirurg Jan Due har vokst frem som en legende ved UNN gjennom flere tiår. Nå gir avdelingsoverlegen ved avdeling for urologi og endokrin kirurgi seg, 73 år gammel. Foto: Per-Christian Johansen
Etter den tid har Due drevet kirurgisk praksis ved både militærsykehus, oppdrag ved feltsykehus i utlandet, og ikke minst som ansatt ved UNN. Hit kom han i 1978 (daværende Regionssykehuset Tromsø), og ble reservelege i urologi. På den tiden opererte kirurgene på tvers av fagområdene, mens de nå videreutdannes som subspesialister. Fra 1983 har Due vært avdelingsoverlege ved avdeling for urologi og endokrin kirurgi ved UNN.

Krevende yrke

I samme periode har han også undervist ved Helsefak på UiT, Norges arktiske universitet. Det har Due også tenkt å fortsette med, selv om han ble formelt pensjonert fra undervisningsstillingen for tre år siden.

– Det har vært fryktelig morsomt å jobbe som både urolog ved UNN og foreleser ved UiT.  Så jeg blir nok å savne jobben min. Men undervisningen vil jeg fortsatt holde litt på med, sier Jan Due.

Og undervisningen er viktig. Yrket skriker nemlig etter urologer.

– Det er en veldig krevende utdanning som tar lang tid og der man først kan regne med å være spesialist i en alder av 40-50 år. I noen tilfeller også over 50, forklarer Due.

Positiv utvikling

Likevel synes han yrket er særdeles interessant og givende. Ikke minst med tanke på utviklingen de siste tiårene. Her er det gjort store fremskritt, som også har påvirket mulighetene positivt med tanke på å overleve sykdommer som prostata- og testikkelkreft. Også for brystkreftrammede kvinner er det gjort betydelige fremskritt i behandlingen.

– Tidligere døde halvparten av de som fikk testikkelkreft. Nå overlever mer enn 95 prosent takket være cellegiftbehandling. I tillegg måtte alle stener i urinveiene tidligere opereres ut, mens de nå kunses og fjernes med sjokkbolger som føres inn i kroppen utenfra.

– Med tanke på prostatakreft var det tidligere uvanlig å operere for dette. Da var hormonbehandling som lindring behandlingsmetoden. Nå opererer vi 150 til 200 personer i året ved UNN, og tilsvarende antall blir behandlet med stråling, forteller den nå pensjonerte urologen.

I front med utviklingen

Avdelingen hans ved UNN har vært tidlig ute med nye behandlingsmetoder som stenknusing og radikal behandling av prostatakreft. Det mener han tidligere direktør Knut Schrøder skal ha mye av æren for.

– Han ga oss muligheten til å teste ut nye metoder i spennende prosjekter. Kom vi til ham med en idé som fanget interesse, gikk Schrøder også i bresjen for å skaffe til veie de nødvendige midlene, sier Due.

I tillegg til jobben ved UNN og undervisningsstillingen ved UiT, har han de siste 30 årene sittet i granskingskommisjonen for Vassdal-ulykken og jobbet ved feltsykehus i Kuwait og Afghanistan. Det samme gjorde han i Libanon i 1978. Da hadde han lagt bak seg turnustjeneste i Dyrøy kommune, samtidig som han ble ansatt som overlege ved Troms militære sykehus. Due var også i USA i 1983 der han jobbet med brannskadebehandling.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.