- Sterk, avslørende og ekstremt viktig å se. Slik oppsummerer Stian Kistrand ved UNN Åsgård tromsøregissør Anniken Hoel sin dokumentarfilm «Dødsårsak: Ukjent». Han ser ikke bort fra at filmen kan øke oppmerksomheten rundt sykehusets nye medikamentfrie behandlingsenhet.

– Jeg tror alle som jobber ved eller er pasienter ved UNN Åsgård, kan ha godt av å se denne filmen og prate sammen om den i ettertid. Jeg tror faktisk den vil gjøre noe med arbeidet innen psykiatrien, sier Kistrand.

Han har selv vært med på å utvikle den nye medikamentfrie behandlingsenheten ved sykehuset, og jobber fulltid som en av lederne der. Målet hans er å videreutvikle enheten og den medikamentfrie behandlingen. Enheten behandler nå pasienter med psykose og bipolare lidelser.

Selv frisk uten medisin

Kistrand er erfaringskonsulent, det vil si at han selv har blitt frisk ved hjelp av medikamentfri behandling. Å sitte å se filmen fra Anniken Hoel, som vil vise at søsterens hjerte sluttet å slå som følge av de antipsykotiske medisinene hun var satt på, er sterkt.

– Hun tar oss med fra sorgen og refleksjonene rundt eget kjøkkenbord og viser oss hele veien hun har gått i dette, til hun praktisk talt ender opp helt inn i Det hvite hus.

Annikens storesøster, Renate Hoel, var bare 35 år da hun sommeren 2005 plutselig døde. Hun bodde da på en institusjon i Tromsø, og hadde vært psykisk syk i flere år. Til sammen var Renate innlagt ved psykiatrisk sykehus 45 ganger. Da hun døde sto hun på fire ulike antipsykotika. På et av dem kom det i 2007 diskré inn en ny potensiell bivirkning på pakningsvedlegget: «Plutselig død». Her starter for alvor Annikens søken etter svar, i det hun forstår at Renates behandler på Åsgård overhodet ikke var oppmerksom på denne bivirkningen.

Alvorlige bivirkninger

– Bivirkning er noe av hovedproblemet med psykofarmaka. Du får en type mot et symptom og så skaper det en bivirkning som du får et annet medikament mot, som igjen har en bivirkning. Så har du det gående, sier Kistrand.

Filmen tar for seg hvordan legemiddelindustrien jobber. Både hvordan firmaene selv er ansvarlig for å teste egne legemiddel, og hvordan de jobber for å selge sitt produkt i alle ledd etter det. Ikke minst hos de som skal godkjenne medikamentene lenge før noen aner langtidsvirkningene av dem.

Tallene på hvor mange som har mistet livet på grunn av antipsykotika finnes ikke fordi bivirkninger underrapporteres. Anslaget som Hoel får i filmen er cirka 2.500 slike dødsfall, bare i Norge. På verdensbasis kan tallet være over 200.000. Som en av kildene sier i filmen: «Jeg er en overlever av psykiatrisk behandling i psykofarmakagenerasjonen.»

Hoel problematiserer også hvordan stadig flere normaltilstander sykeliggjøres, fordi noen ønsker å tjene penger på å medisinere helt vanlige følelser.

– Det er surrealistisk hvis det stemmer det som hevdes i filmen at man stiller bipolar diagnose på barn helt ned i toårsalderen, sier Kistrand.

Krevende behandling

Han er litt tilfreds med å få bekreftet fra filmen at egen skepsis til legemiddel faktisk er velbegrunnet.

– Det sier vel seg selv at jeg i utgangspunktet ikke er overvettes begeistret for medisiner, og jeg er ekstremt glad for at det nå finnes tilbud uten medikamenter her ved UNN, som det er mulig å bli henvist til.

Han tror og håper at det blir mer vanlig med medikamentfri behandling, men understreker at man ikke bare kan slutte med psykofarmaka over natten, noe filmen også advarer mot. Man må trappe ned gradvis og over tid, i samråd med fagfolk.

– Jeg vil vel kanskje si at det hersker litt mer rådvillhet rundt psykiatrisk behandling nå enn før, hvilket er bra fordi det betyr at det er en økende bevissthet rundt medikamentbruk. For mange er medikamenter fortsatt nødvendig, og mange behandlere har lang og verdifull erfaring med dem. Men det er viktig med en større bevisstgjøring både blant behandlere og pasienter om medisiner generelt, og at det er økonomisk vinning som er drivkraften bak.

Så vil han påpeke at det å bli frisk uten medikamenter, ikke er noen enkel behandlingsvei det heller.

– Behandling uten medikamenter er krevende. Pasienten må klare å gjøre seg kjent med hullene og sårene i sitt eget liv, for hver enkelt er sin egen fremste kilde til friskhet. Samtidig må behandlere ta den utfordringen det er å la folk være litt dårlig før de klarer å bli bedre, avslutter Kistrand.

LES OGSÅ:

Anniken Hoel var gjest i God Morgen, Norge på TV2 i forbindelse med premieren fredag 24. mars. NRK omtalte filmprosjektet tidligere denne måneden.