Grønlandske Sequssuna Olsen har slått seg ned som overlege ved UNN i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

En historie om stolthet, sårhet og savn

Grønlandske Sequssuna Olsen har slått seg ned som overlege ved UNN i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Som lege ved lungeavdelinga ved UNN har Sequssuna Olsen oppfylt store deler av drømmen sin. Men som de fleste grønlendere består historien hans av både stolthet, sårhet og savn.

– Jeg er født i Qaanaaq, helt nordvest i Grønland. Reisen til Grønland er lang og kronglete, og det begrenser seg hvor ofte jeg kan besøke landet, sier Sequssuna Olsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Det hender jeg savner Grønland. Jeg har fortsatt familien i Grønland, og ønsker jo gjerne å besøke dem så ofte som mulig, men reiseveien er lang og kronglete, så det går ofte et par år mellom hver gang jeg kommer meg dit. Jeg kan også kjenne på savnet av naturen, men det har hjulpet litt å flytte til Tromsø. Her har vi ikke innlandsis, men vi har fjorder, fjell, snø og skiføre, smiler han.

Selvsagt hadde han en gang en plan om å vende tilbake til Grønland som ferdig utdannet lege. Den drømmen er foreløpig satt på vent.

– Jentene mine regner Norge og Nord-Norge som «hjemme». De har slått rot her, og det kommer vi nok til å gjøre, vi også, min kone og jeg, hun som psykolog og jeg som lege, forklarer han.

Kronglete utdanningsløp

Veien fra Tromsø og til fødebyen Qaanaaq er lang, men den motsatte veien har vært enda lenger; fra den vesle byen helt nordvest i Grønland og til Ishavsbyen.

– Jeg studerte medisin i Århus i Danmark. Så hadde jeg turnustjeneste ved Dronning Ingrid Hospital i Nuuk, Grønlands hovedstad. I den fasen var det jo et poeng at jeg skulle rokere, og prøve meg innenfor ulike fag, men det var indremedisin som fascinerte mest og ble det jeg ønsket å spesialisere meg innenfor. Da tiden kom for å ta fatt på spesialisering, ville det naturlige sikkert være å gjøre også dette i Danmark. Men i Danmark er spesialiseringen enda mer «spisset» enn i Norge, og jeg hadde dessuten også et ønske om å få oppleve noe mer enn Danmark, så derfor var Norge nærliggende, og jeg var veldig glad for at jeg fikk et LIS-vikariat i Bodø, der jeg begynte på lungeavdelingen, forteller han.

I dag er det ti år siden han begynte til Bodø, og til Tromsø kom han første gang i 2018, fordi han av formelle grunner måtte fullføre utdannelsen ved et universitetssykehus..

Det internasjonale UNN:

NAVN: Sequssuna Olsen

ALDER: 41

SIVILSTAND: Gift. To døtre på 8- og 12 år

BOSTED: Tromsø.

STILLING: Lege på lungeavdelingen.

HJEMSTED/FØDEBY: Qaanaaq, Grønland – ofte omtalt som «Nye Thule».

ANBEFALINGER: – Det er storslagne naturopplevelser som lokker tilreisende til Grønland, med fjell, fjorder og innlandsis. Du er langt unna alt annet, og kan fiske uten å måtte sitte ved siden av noen fremmede. Selv liker jeg å jakte, for eksempel villrein, og på enkelte spesielle steder er det også mulig å jakte på moskus. Fødestedet mitt ligger litt isolert, på vestsiden av Grønland.

OM HJEMSTEDET: Hjemstedet regnes som hovedstaden Nuuk, der store deler av familien bor. Fødebyen Qaanaaq er Grønlands nordligste by, og med sine 600 innbyggere er den beskjeden av størrelse. Byen ble etablert i 1952, da USA valgte å etablere sin flybase i Thule. Da fikk lokalbefolkningen fire dager på seg til å flytte 150 kilometer lenger nord.

– Jeg tilbrakte et år i danske Odense, der jeg arbeidet ved lungeavdelingen ved universitetssykehuset. Det var litt morsomt, fordi den vinteren var den første på 20 år der det falt snø i denne delen av Danmark. Jeg fikk faktisk gått et par turer på ski i løpet av det året, smiler han.

– Men skiføret er ikke spesielt stabilt i Odense?

– Nei, det er det ikke, så Tromsø er et tryggere valg. Det kjentes godt å kunne flytte nordover da vi kom hit i januar 2022. Tilgang på snø, fjord og fjell er viktig for meg, mener han.

Historiske sår

Sequssuna er konsekvent når han sier «i Grønland» der de fleste av oss andre sier «på Grønland».

– Vi pleide også selv å si «på Grønland», fordi Grønland er ei øy. Men Grønland er også et land, så derfor sier vi «i Grønland», selv om landet fortsatt ligger under dansk herredømme, forklarer han.

Grønland er fascinerende annerledes: Geografisk er landet tilknyttet det amerikanske kontinentet, mens det politisk er knyttet til Europa. Landet har vært underlagt Danmark i flere hundre år, og selv om «hjemmestyret» har blitt utvidet, får ikke grønlenderne styre egen utenrikspolitikk.

– Donald Trump var ikke den første amerikanske presidenten som ønsket å kjøpe Grønland, for det hadde flere av hans forgjengere også forsøkt på, og kjøpstilbud av et land og et folk er sårt og respektløs. Grønlands geografiske plassering er strategisk viktig, og dette har utfordret Grønlands selvstendighetsbevegelse, ettersom USAs interesser har vært så sterke. Dette er sårt for mange, og ikke minst gjelder dette historien til min egen fødeby. Da amerikanerne valgte å anlegge sin flybase i Thule, fikk lokalbefolkningen fire dager på seg til å flytte 150 kilometer lenger nord. Denne tvangsflyttingen ble i mange år omtalt som «frivillig», og selv om befolkningen senere har fått sin unnskyldning, så huskes jo historien fortsatt veldig godt, sier han.

Sequssuna Olsen trives som lege på lungeavdelingen ved UNN i Breivika, og har slått seg til ro i Tromsø sammen med sin kone, som er psykolog og også kommer fra Grønland. Sammen har de to døtre, som regner Nord-Norge som «hjemme». Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Når vil Grønland bli selvstendig?

– Det er et veldig godt spørsmål! Blir man selvstendig når man blir økonomisk selvstendig? Grønland skiller seg ut fra andre sammenliknbare samfunn i verden, fordi urbefolkningen fortsatt utgjør majoritetsbefolkningen. Inuitspråket er det offisielle språket, og språket og kulturen er sterk, levende og i utvikling. Dette er det grunn til å være stolt av. Samtidig har Grønland sine utfordringer. Graden av høyere utdannelse er fortsatt for lav, så fortsatt er Grønland avhengig av fagfolk fra Danmark til viktige stillinger. Men utdanningsnivået har gått markant opp, og samfunnet har endret seg fra å ha vært et ensidig jeger- og fangstsamfunn på 1940-1950-tallet til at det i dag er et land med stor grad av selvstyre og med et høyere utdanningsnivå. Jeg tror selvstendighetsprosessen vil kreve tid, og jeg mener denne prosessen på skje på et bærekraftig grunnlag, sier han.

Historiske bånd

– Hva bør folk i Nord-Norge vite om Grønland?

– At det finnes historiske bånd mellom Nord-Norge og Grønland! Mange polare fangstfolk fra Nord-Norge hadde mange overvintringer i Grønland. Henry Rudi var blant disse, han som har legendestatus i Tromsø. Helge Ingstad tilbrakte også mye tid i Grønland. På 1950-tallet immigrerte dessuten en gruppe reindriftssamer fra Troms til Grønland. De slo seg ned innerst i Nuuk-fjorden, og målet var at virksomheten deres skulle inspirere grønlenderne til å begynne med det samme, og dermed gi Grønland flere næringer å leve av. Forsøket var ikke vellykket. Virksomheten døde ut med de samene som kom, og etter hvert blandet reinflokkene seg med villreinen i Grønland. Det finnes likheter mellom ulike urfolk i Arktis, men det finnes også viktige kulturelle forskjeller, påpeker han.

– Jeg bodde og jobbet et år i Odense etter endt utdannelse, men det føltes riktig å flytte nordover igjen. Jeg savnet snø, fjell, fjorder og åpne vidder, sier Sequssuna Olsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Mange av oss forbinder Grønland med manndomsprøven om å krysse landet på ski?

– Ja, det har jeg skjønt. Sannheten er at det ikke er så veldig mange som gjør dette, og blant de få som gjennomfører denne turen er nordmenn helt klart overrepresentert. Det tror jeg har med kultur og historie å gjøre, og at man ønsker å følge eksemplet til Fritjof Nansen. For uinnvidde kan turen se lett ut på kartet, men de fleste undervurderer topografien. Innlandsisen er 3.200 meter på sitt høyeste, påpeker han.

LES FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

  • UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
  • Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
  • Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
  • Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).
Det internasjonale UNN:

NAVN: Sequssuna Olsen

ALDER: 41

SIVILSTAND: Gift. To døtre på 8- og 12 år

BOSTED: Tromsø.

STILLING: Lege på lungeavdelingen.

HJEMSTED/FØDEBY: Qaanaaq, Grønland – ofte omtalt som «Nye Thule».

ANBEFALINGER: – Det er storslagne naturopplevelser som lokker tilreisende til Grønland, med fjell, fjorder og innlandsis. Du er langt unna alt annet, og kan fiske uten å måtte sitte ved siden av noen fremmede. Selv liker jeg å jakte, for eksempel villrein, og på enkelte spesielle steder er det også mulig å jakte på moskus. Fødestedet mitt ligger litt isolert, på vestsiden av Grønland.

OM HJEMSTEDET: Hjemstedet regnes som hovedstaden Nuuk, der store deler av familien bor. Fødebyen Qaanaaq er Grønlands nordligste by, og med sine 600 innbyggere er den beskjeden av størrelse. Byen ble etablert i 1952, da USA valgte å etablere sin flybase i Thule. Da fikk lokalbefolkningen fire dager på seg til å flytte 150 kilometer lenger nord.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: