Eirik Stellander (41) er ny klinikksjef ved Psykisk helse- og rusklinikken i UNN, som er sykehusets største klinikk med sine 1.000 ansatte. Hovedbasen er her på Åsgård i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

En modig mann (41)

Eirik Stellander (41) er ny klinikksjef ved Psykisk helse- og rusklinikken i UNN, som er sykehusets største klinikk med sine 1.000 ansatte. Hovedbasen er her på Åsgård i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Eirik Stellander kom rett fra helgevakt som overlege ved akuttposten og inn i sin nye jobb som toppsjef for 1.000 medarbeidere ved Psykisk helse- og rusklinikken i UNN. Dette er aller første gang han har en stillingstittel som inkluderer ordet «sjef» eller «leder».

Etter en måned har han nå begynt å få oversikt over hva han skal ha oversikt over, og ikke minst hva han må sette seg inn i. Den første måneden besto da også av en overlapp sammen med avtroppende klinikksjef Tordis Sørensen Høifødt. Han sier han har fått mye hjelp både av henne og fra erfarne avdelingsledere og klinikkstab, men beskriver læringskurven som bratt og brutal.

‒ Hva i Guds navn har jeg takket ja til? Det var nok det jeg tenkte etter det første møtet med min nye arbeidshverdag, sier han ærlig.

Eirik Stellander har ifølge venner en egen evne til å gå «all in» når det er ting han ønsker å få til. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

I etterpåklokskapens lys er det enkelt å innse at det å gå direkte fra klinisk arbeid i en travel akuttseksjon, til så å starte mandag 1. mars med ansvar for absolutt alt, gjorde overgangen heftigere enn den hadde trengt å være.

‒ Ideelt sett burde jeg nok satt av litt mer tid til å forberede meg på det jeg skulle inn i, men nå er det engang sånn at det var nødvendig å gjøre det kliniske arbeidet og stå i de vaktene jeg hadde.

Ønsker å bidra til endring

Overgangen gjør da også at ingen kan beskylde den nye klinikksjefen for ikke å vite hvor skoen trykker. Han kan fortsatt kjenne gnagsårene fra hverdagen ute i en post, med begrenset mulighet for å kunne gjøre annet enn å tåle det og stå i det. Akkurat dette er faktisk en av grunnene til at han søkte på jobben som klinikksjef: Eirik Stellander ønsker virkelig å gjøre noe med alle de utfordringene han ser.

‒ Jeg ønsker å skape de endringer jeg tenker er nødvendig for å forbedre kvaliteten på helsetilbudet i klinikken. Når du står der hvor behovet er størst og hvor det er store utfordringer, har du liten mulighet gjøre noe på overordnet nivå. Fra den plassen hvor jeg er nå, er det mulig å bidra med helhetlig tenkning som kan bidra til å forbedre situasjonen.

LES OGSÅ: Jevngamle David ny sjef i Medisinsk klinikk

Eirik kjenner korridorene ved Åsgård bedre enn de fleste. Gjennom hele medisinstudiet jobbet han i akuttpsykiatrien ved sykehuset. Først som assistent, senere miljøterapeut og femte året på medisinstudiet som LIS-legevikar. Etter det forsvant han til Finnmark i noen år i forbindelse med LIS1-tjeneste og senere jobb som fastlege i Honningsvåg.

‒ Jeg var faktisk i gang med spesialisering som allmennlege, før jeg innså at livet mitt i Nordkapp kun besto av jobb. Jeg ønsket meg tilbake til Tromsø og mitt sosiale nettverk igjen.

Eirik, som er vokst opp på Kvaløya, lengtet hjem. Og det var ikke lenger tvil om at han måtte bli psykiater.

‒ Jeg liker at det er så mange ulike innganger til dette faget i tillegg til det rent biomedisinske. Her har du litt filosofi, litt sosiologi, her er jus og ikke minst etikk. Alt dette synes jeg gjør psykiatri som fag fascinerende.

Gått gradene på Åsgård

Han valgte å søke på jobben som klinikksjef, blant annet fordi han mener det er viktig at de som skal sitte i denne rollen må ha kjennskap både til faget, sykehuset og regionen.

‒ Jeg har «gått gradene» her på Åsgård, og fikk også et godt regionalt perspektiv i løpet av tiden min i Finnmark. Jeg er svært bevisst på den store geografiske utstrekningen som denne klinikken har, og på å være i stand til å ivareta alle deler av den. I tillegg har perioden som fastlege i Nordkapp og overlege i Tromsø kommune, gitt meg nyttig erfaring med primærhelsetjenesten.

Ledererfaring er det eneste han har lite av. Her er det overlegestillingene og en master i helseledelse som ruster han til de utfordringene som måtte komme. Så er han også bevisst på at han har mye å lære, og sier til seg selv og andre at han vil bruke de seks første månedene til å sette seg inn i ting.

‒ Jeg søkte ikke på stillingen med noen klare programforpliktede oppgaver jeg ønsker å prioritere, men det er likevel noen områder jeg mener det er viktig å ha et ekstra fokus på. Spesielt gjelder dette utfordringen med rekruttering og stabilisering av spesialister, problemet med overbelegg og uhensiktsmessige og lite helhetlige pasientforløp, samt nødvendigheten av å skape et godt, trygt og forsvarlig arbeidsmiljø for alle.

Mål det er lett å si og definere, men omfattende å gjøre noe med. Eiriks mål er å sammen med sine 1.000 medarbeidere skape en arbeidsplass hvor det er lærerikt og meningsfullt å jobbe, og trygt og trivelig å være.

41 år gammel har Eirik Stellander denne erfaringen: Allmennlege/fastlege Nordkapp kommune, overlege Tromsø kommune, overlege/psykiater Akuttpost Tromsø, master i helseledelse, 1. avd. jus. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Mer i klinikk enn foran skjerm

Avtroppende klinikksjef Tordis Sørensen Høifødt uttalte til Pingvinavisa at hun på grunn av arbeidsmengden mener det er på sin plass å ansette en assisterende klinikksjef ved UNNs desidert største klinikk.

‒ Jeg merker at det er en mengde saker, og at antallet problemstillinger man skal ha oversikt over og svare ut er veldig stor. Mye av tiden går til ren administrering og ikke så mye til ledelse. Tida forsvinner i møter og e-poster framfor tilstedeværelse i klinikken. Forhåpentligvis har koronapandemien litt av skylda i dette, men dette er blant de tingene jeg blir nødt å finne mer ut av før jeg vil ha noen mening om det, erkjenner Eirik.

Han har et absolutt mål om at han vil være til stede i klinikken. Fra Nordreisa i nord til Ofoten i sør. Kapasitetsmessig har den nye klinikksjefen gode forutsetninger. Han er vant til å jobbe mye. «Normalen» har så langt har vært flere hundre timer overtid i året.

‒ Jeg gikk vel inn i dette med en forventning om at stillingen vil kreve mye av meg. Det er bare sånn det er.

Venner beskriver klinikksjefen som en nøktern fyr, med en litt overnaturlig egenskap: Han går så til de grader «all in» når det er noe han virkelig ønsker å få til. Som den gangen han kjøpte seg en gammel bil og fant ut at han burde klare å bytte motor på den selv, uten nesten å ha sett under et panser tidligere.

Han har han flere ganger tatt på seg prosjekter som har krevd at researchen gjøres underveis.

‒ Det er vel riktig det at jeg har interesse for og kan engasjere meg i mye forskjellig. Når jeg først gjør ting, så har jeg lyst å forstå det og mestre det. Når det er sagt, er jeg ikke sikker på om jeg noen gang fikk start på den bilen!

‒ Er det noe du frykter med denne jobben?

Han tenker seg om, før han avslører at i den grad han skulle være redd for noe, så er det nettopp evnen han har til å bli fullstendig oppslukt.

‒ Mitt «problem» er vel at når jeg tar på meg oppgaver, så prioriterer jeg vekk andre ting. Så jeg er vel mest redd for å bli sittende så mye på kontoret at jeg ikke klarer å holde den fysiske formen ved like. Jeg kan ikke si at jeg har friluftsliv som hobby, men jeg liker aktiviteter i naturen som fjellturer, padling og så videre. Er det noe jeg frykter nå, så er det at jeg ikke skal få tid til slike aktiviteter.

To nye sykehus

Klinikksjefen ser nemlig et tydelig omriss av det fjellet av utfordringer som ligger på bordet hans akkurat nå. Problemene med å rekruttere og beholde fagfolk, fristbrudd og arbeidsmiljø er allerede nevnt. Som om ikke det var nok så skal det bygges sykehus.

Ikke bare ett, men to.

‒ Hehe…, nå er det heldigvis ikke jeg som skal bygge de sykehusene. I Narvik er dessuten prosjektet godt i gang, her handler det mest om å følge opp det flinke folk før meg allerede har gjort. Men i Tromsø er det ennå mange beslutninger å ta i forbindelse med organisasjonsutvikling, innhold og lokalisering.

Likevel ligger noen av løsningene på de mange utfordringene han ser i klinikken, nettopp i nye sykehusbygg.

‒ Nedslitte og gamle lokaler gir ikke grunnlag for god og moderne psykiatrisk behandling. I tillegg har psykisk helsevern opplevd en voldsom nedbygging av sengekapasiteten over mange tiår, og det har gått for langt. Når det nå gjøres framskrivning av behovet i forbindelse med nye sykehusbygg, ser vi et klart behov øke sengepostkapasiteten. Jeg ønsker å jobbe for at dette skal skje. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at vi skal få bygg som er moderne, funksjonelle, fleksible og riktig dimensjonert!

LES OGSÅ: Kreative tanker for nytt sykehus i Tromsø

 Eirik Stellander kjenner gangene ved Åsgård godt. Han har jobbet her helt siden han startet på medisinstudiet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Tilstrekkelig kompetanse 

Byggene ligger fortsatt noen år fram i tid. I mellomtiden har Eirik allerede begynt å se på hele organiseringen og aktiviteten i klinikken. Hva som gjøres hvor, og med hvilke ressurser.

‒ Jeg har tatt initiativ i klinikkledelsen til å starte et arbeid med å tydeliggjøre en visjon og utvikle gode mål for hvordan klinikken bør organiseres og innrettes i framtiden. Nøkkelord her er bærekraftig utvikling og sikring av tilstrekkelig og riktig kompetanse i alle deler av klinikken. Nasjonal helse- og sykehusplan og oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Nord RHF legger flere føringer for hvordan helsetilbudene skal utformes de nærmeste årene. I tillegg tenker jeg det er viktig at klinikken selv har tydelige og velbegrunnede meninger om hvordan og hvor behandlingstilbudene i vår region skal utformes og tilbys.

Noe av dette har han allerede delt med sine ansatte gjennom en liten «tiltredelseserklæring» som han sendte ut på e-post 1. april.

‒ Kanskje ikke den mest geniale datoen jeg kunne velge, men det var i alle fall ikke ment som en spøk, smiler han.

Nyttig erfaring

Han håper at det å ha stått i de samme utfordringene og ha gjort de samme oppgavene som mange andre i klinikken, fra assistent til overlegenivå, gjør at han både klarer å forstå og bli forstått når han skal mestre denne lederjobben.

Det kan trengs når man tar på seg en av de største lederutfordringene som landsdelen kan by på.

‒ I mangel av erfaring som leder, tror jeg det er viktig at jeg har erfaring fra store deler av klinikken, slik at mine vurderinger og standpunkt har et faglig fundament.

LES OGSÅ: Kritisk til UNNs satsing på psykisk helsevern

Men han blir ikke med på det evige spillet om ressursfordelingen somatikk versus psykiatri.

‒ Jeg er selv et «UNN-produkt». Jeg har studert ved universitetet i Tromsø og jobbet i Breivika, på Åsgård og i Tromsø kommune. Selv om jeg har mest tilknytning til Åsgård så kjenner jeg at hele UNN er mitt sykehus. Jeg ønsker å se hele regionen og hele sykehuset under ett. Rett og slett av den enkle grunn at pasienter med psykisk sykdom og/eller ruslidelser har like stort behov for somatisk helsehjelp som andre, og visa versa. Alt henger sammen. På et overordnet nivå er det derfor viktig for meg å stå samlet for UNN som vårt sykehus i nord og som universitetssykehus. Jeg vil derfor ikke bare jobbe for å styrke psykisk helsevern og rusbehandlingen, men også jobbe for at hele UNN skal styrkes.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: