Jasper Bercena fra Filippinene har funnet seg godt til rette som intensivsykepleier ved oppvåkninga, UNN Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

En nordlending i filippinsk kropp

Les mer
Jasper Bercena fra Filippinene har funnet seg godt til rette som intensivsykepleier ved oppvåkninga, UNN Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Noen få år i Tromsø har gjort Jasper Bercena så nordnorsk at slekt og venner reagerer på at han banner så mye.

Det internasjonale UNN

NAVN: Jasper Bercena
ALDER: 30
BOSTED: Tromsø
STILLING: Intensivsykepleier, oppvåkninga.
HJEMSTED: Nueva Vizcaya, Filippinene.
ANBEFALINGER: – Det å feriere i det fjerne Østen er jo ikke lenger uvanlig for nordmenn. Maten er en viktig del av kulturen, og da vil jeg anbefale pansit, en nudelrett som kanskje kan regnes som en nasjonalrett. Variantene er flere, gjerne med kylling, og en er ikke så kjempesterk at en ikke kan passe for nordmenn også.
HJEMSTEDET: Nueva Vizcaya er en provins nord på øya Luzon, sju timers biltur fra Filippinenes hovedstad Manila. Luzon er ei av 7.641 øyer Filippinene består av, øystaten som teller mer enn 100 millioner innbyggere. I provinsen Nueva Vizcaya bor det ikke mer enn 366.000 innbyggere. Hovednæringen i Nueva Vizcaya er jordbruk, med dyrking av ris, mais og frukt – og særlig sitrusfrukter. Filippinene regnes som et utviklingsland, og de økonomiske forskjellene er store.

Les mer
Kontroll og oppfølging av det medisinske utstyret er en del av arbeidshverdagen for Jasper Bercena. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– De fem årene jeg har bodd i Tromsø har absolutt gjort noe med meg. Jeg har blitt mer direkte, på alle måter. Jeg har lært meg å beherske språket, fordi jeg er omgitt av så mange nordlendinger, og jeg kommuniserer på nordnorsk – ikke bare på norsk, forteller han.

Hardt arbeid for å lære

Det har krevd veldig mye arbeid for å komme til dette punktet. Han kom til Norge fra Filippinene som 17-åring, og foranledningen var at hans mor giftet seg med en nordmann.

– Hun var opptatt av at vi – jeg og de to søsknene mine – også skulle flytte hit. Søsteren min og jeg bor her fortsatt, men broren vår reiste tilbake til Filippinene, forteller han, og innrømmer at det var dager da også han selv vurderte å flytte tilbake.

– Jeg tok videregående skole på Kongsvinger, og deretter bachelorgrad som sykepleier. Det var veldig mye hardt arbeid, i et fremmed og vanskelig språk. Læringskurven var bratt, og det krevde mot å stå i det løpet. Det hendte at jeg vurderte å gi opp, men jeg er ganske stolt over at jeg klarte det, forteller han.

Han fikk jobb ved Ahus, og jobbet der i halvannet år før han ønsket å flytte på seg.

– Jeg ønsket meg noen nye erfaringer, og jeg ønsket å oppleve Nord-Norge. Jeg søkte flere steder, og jeg opplevde at alle ville ha meg, så jeg kunne velge selv. Da valgte jeg UNN. Senere fikk jeg ei rekruttstilling på oppvåkninga, mulighet til videreutdanning, stilling som spesialsykepleier og nå jobber jeg med masteroppgaven min, forteller han.

Savner hjemlandet

Han har slått seg til ro i Tromsø. Han har investert i egen leilighet, først og fremst fordi han har erfart at det er dyrt å leie bolig i Ishavsbyen.

– Savner du Filippinene?

– Ja, det gjør jeg. Jeg har veldig mange fine minner fra en trygg og god barndom og et godt liv. Jeg har planer om å bli flinkere til å besøke hjemlandet. Jeg har ikke hatt tid til å prioritere dette til nå, fordi utdannelse og jobb har tatt alt jeg har hatt av ledig tid, men jeg håper det blir annerledes etter hvert. Jeg er etablert i Tromsø, jeg vil bo her, men kanskje flytter jeg tilbake til Filippinene når jeg blir pensjonist, sier han.

Rare norske matvaner

Noe av det han savner ved hjemlandet sitt er matkulturen; de sterke smakene.

Les mer
Det er ingen ting å utsette på humøret til Jasper Bercena, som har funnet seg godt til rette som nordlending. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Det er litt artig å se på forholdet nordmenn har til mat. Dere er minimalistiske og kresne, dere lukter på maten, pirker litt i den, er skeptiske og veldig lite villig til å eksperimentere. Og samtidig er tilgangen på råvarer fra havet helt fantastisk, sier han, og nevner to av sine egne favoritter: Torsketunger og kveitehau.

– Kveitehau! Jeg husker at jeg i begynnelsen fikk dem gratis, for det var visst ingen som ville ha dette. I dag er det annerledes. I dag betaler jeg for dem, smiler Jasper Bercena.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

  • UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
  • Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
  • Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
  • Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

Viste du at UNN har ansatte fra nærmere 60 ulike nasjoner. De kommer fra alle verdenshjørner, og tror at det finnes isbjørner i gatene der UNN er lokalisert. Vi er stolte over det flerkulturelle samfunnet Universitetssykehuset Nord-Norge representerer.

Det internasjonale UNN

NAVN: Jasper Bercena
ALDER: 30
BOSTED: Tromsø
STILLING: Intensivsykepleier, oppvåkninga.
HJEMSTED: Nueva Vizcaya, Filippinene.
ANBEFALINGER: – Det å feriere i det fjerne Østen er jo ikke lenger uvanlig for nordmenn. Maten er en viktig del av kulturen, og da vil jeg anbefale pansit, en nudelrett som kanskje kan regnes som en nasjonalrett. Variantene er flere, gjerne med kylling, og en er ikke så kjempesterk at en ikke kan passe for nordmenn også.
HJEMSTEDET: Nueva Vizcaya er en provins nord på øya Luzon, sju timers biltur fra Filippinenes hovedstad Manila. Luzon er ei av 7.641 øyer Filippinene består av, øystaten som teller mer enn 100 millioner innbyggere. I provinsen Nueva Vizcaya bor det ikke mer enn 366.000 innbyggere. Hovednæringen i Nueva Vizcaya er jordbruk, med dyrking av ris, mais og frukt – og særlig sitrusfrukter. Filippinene regnes som et utviklingsland, og de økonomiske forskjellene er store.

Nyhetsbrev

Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.