Sansehagen – en oase på Åsgård

Med god hjelp fra kolleger ved uteseksjonen på Åsgård, har Morten Karlsen laget en sansehage for pasienter ved alderspsykiatrisk seksjon.

Karlsen har brukt ni måneder på å etablere en liten oase der vekster fra gamle dager vekker minner og pirrer sansene hos demente.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått det til. Når pasientene rusler omkring og uttrykker glede over å kjenne igjen planter og vekster som de har hatt et nært forhold til, blir også jeg glad. Det gjør alt arbeidet med dette meningsfullt, sier Karlsen.

Skjermet for vær og vind

Det kryr av frukt og grønnsaker i hagen, og blant de mest populære er selvsagt fristende, røde jordbær. Foto: Frode Abrahamsen, kommunikasjon og kultur
Det kryr av frukt og grønnsaker i hagen, og blant de mest populære er selvsagt fristende, røde jordbær. Foto: Frode Abrahamsen, kommunikasjon og kultur
Sansehagen ligger mellom noen lave bygninger på Åsgård. Det er lunt og skjermet for vær og vind. Det gjør denne perlen spesielt egnet til formålet, sanselige opplevelser.  Små steinbelagte stier snor seg rundt grønne øyer med alt fra Finnmarksporsj, som er en norsk Rhododendron til koreansk rogn. Stien tar en sving forbi en hvilebenk, videre gjennom en søyleosp etablert som en bue og fortsetter bort til nyttevekstene.

Høster frukt og grønnsaker

Margit Måsø, seksjonsleder ved Alderspsykiatrisk seksjon, forteller at de bruker hagen til å være sammen med pasientene om felles aktiviteter.

– Noen har glede av å være ute og hente rabarbra som vi tar inn og lager rabarbragrøt av. Andre rusler rundt og gjenkjenner lukter som gir assosiasjoner til gode opplevelser.  I tillegg er det potetland, jordbærland og krydderland som vi også høster av. Det er blitt fantastisk fint og bra for pasientene, sier Måsø.

Gjenbruk av planter

Både utenlandsk og norsk Rhododendron har fått plass i hagen. Denne finnmarksposjen (til venstre) lukter nydelig når den springer ut i full blomst. Foto: Frode Abrahamsen, kommunikasjon og kultur
Både utenlandsk og norsk Rhododendron har fått plass i hagen. Denne finnmarksposjen (til venstre) lukter nydelig når den springer ut i full blomst. Foto: Frode Abrahamsen, kommunikasjon og kultur
Et fire meter langt espalier stikker opp midt i hagen omkranset av fargerike blomster og klatrevekster som snor seg langs treverket. Den er spesiallaget for hagen, som det meste annet av planter, stein og plen. En koselig dam med en liten fontene ligger inntil en mur. Beroligende sildring fra fontenen, minner om lavmælt musikk en rolig sommerdag.

– Hagen er bygd opp ut fra lysforhold, smak, lukt og farger. Det er ikke tilfeldig hvor hver enkelt av de 200 ulike plantesortene er plassert. Når pasientene kommer ut skal de møte et hyggelig syn og kjenne gode lukter som kan assosieres til positive opplevelser. Og det beste av alt. Om lag 80 % av innholdet i sansehagen er gjenbruk av planter, prydstein og annet utstyr som uteseksjonen har tatt vare på for å bruke der det passer best, forteller Karlsen.

– Vi har også hatt et nært samarbeid med Bjørn Kristoffersen på Nygård gartneri som har gitt gode råd og innspill om type planter som egner seg i hagen.

Observasjonsarena

Å rusle i hagen, plukke et jordbær og høre humla suse – det er terapi. Spesielt for folk som ikke kan gå som før eller prate som før. Her kan de trygt vandre rundt i kjente dufter og sanse.

– Vi bruker sansehagen også som observasjonsarena i kartleggingsarbeid med pasienter. Ved å gjøre ting sammen med pasientene kan vi observere hvordan de klarer seg i ulike situasjoner. Det er verdifullt for oss, påpeker seksjonsleder ved Alderspsykiatrisk avdeling, Margit Måsø.

Betydningen av sansehager

Sykepleien publiserte i 2012 en artikkel av Marit Kirkevold og Marianne Thorsen Gonzales hvor forfatterne presenterte funn fra en modifisert scoping review med søk i ulike databaser.

Formålet med reviewen var å undersøke og beskrive hva forskningslitteraturen rapporterer på bruk av sansehager, terapeutisk hagebruk og målrettet bruk av planter innendørs for personer med demens.

Femten studier ble inkludert. Ni undersøkte effekt av sansehage, fem terapeutisk hagebruk og en målrettet bruk av planter innendørs. Funnene tyder på at denne type miljøbehandling kan redusere urolig atferd, bruk av psykofarmaka, alvorlige fall, gi bedre søvn og øke trivsel og funksjonsevne.

Forfatterne konkluderer med at denne form for behandling kan ha positiv innvirkning på funksjonsnivå, atferd og trivsel hos personer med demens, og at mer forskning er nødvendig.

Kilde: Sykepleien.no

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.