– En trygghet for pasientene

I nesten fem år har medisinsk genetisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø jobba knallhardt for å bli akkreditert. I sommer kom diplomet som beviser at gentester som tas av pasienter behandles på den aller tryggeste måte.

Fakta:
  • Akkreditering er en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav fra et internasjonalt anerkjent akkrediteringsorgan.
  • Norsk akkreditering er en upartisk og uavhengig organisasjon, som har gjensidige godkjenningsavtaler med tilsvarende organisasjoner i store deler av verden. Dette gir internasjonal tillit til norske akkrediterte laboratorieanalyser, sertifikater og inspeksjonsrapporter.
Fagbioingeniør Else Bøifot er en av de 38 ansatte ved medisinsk genetisk avdeling. Foto: Jørn Resvoll

– Dette betyr mye, både for oss og pasientene. Kvaliteten på jobben vi gjorde var god fra før. Men nå er alt satt inn i et system, som gjør at vi hele tiden kan være trygg på at vi gjør ting riktig. Vi har mye bedre sporbarhet på alt vi gjør, alt kan dokumenteres. For eksempel kan vi nå til enhver tid bevise at opplæring av ansatte gjennomføres slik den skal før folk settes i fullt arbeid, forklarer Sissel Øvervoll Tetlie, kvalitetskoordinator ved medisinsk genetisk avdeling på UNN i Tromsø.

LES OGSÅ: – Bedre å kunne ta egne avgjørelser, fremfor å leve i uvisshet

Eneste i nord

Som den eneste medisinsk genetiske avdelinga i Nord-Norge har de rundt 40 ansatte ved UNN i Tromsø ansvaret for all diagnostikk av arvelige sykdommer i Helse Nord.

Pasienter blir utredet ved en egen poliklinikk, og prøver analyseres i laboratoriet for å avdekke genetisk sykdom eller vurdere risikoen for dette. Laboratoriet tilbyr analyser innen arvelig kreft, utviklingshemming, syndromer, døvhet, muskelsykdommer og fosterdiagnostikk.

Du kan lese mer om medisinsk genetisk avdeling, og det tilbudet de gir, her

Målet om å bli akkreditert har ligget der lenge. Men det var først høsten 2013, da avdelinga ansatte en egen kvalitetskoordinator, at arbeidet skjøt fart.

– Vi kunne valgt å akkrediterer bare én av de mange analysene vi gjør. Men vi var ambisiøse, og har tatt med alt av analyser – og hele prosessen rundt det, forklarer avdelingsleder Toril Fagerheim.

To dager med intervjuer

Det synlige beviset! Akkrediteringa kom i juni. Foto: Jørn Resvoll
Å bli akkreditert innebærer at avdelinga har bevist at de har kompetanse og evne til å utføre oppgavene de er satt til i samsvar med krav fra et internasjonalt anerkjent akkrediteringsorgan. For medisinsk genetisk avdeling dreier dette seg om alle aspekter knyttet til laboratorievirksomheten, fra prøven ankommer laboratoriet til svar gis ut.

Med andre ord; en svært tidkrevende prosess, der systematisk jobbing og oppfølging er avgjørende for å lykkes. Sissel Øvervoll Tetlie forteller at de starta med å se på kravene.

– Vi måtte studere kravene, og så sette dette opp mot de rutinene vi allerede hadde. Der vi ikke oppfylte kravene ble det notert avvik. Så forbedra vi de områdene, og tok en ny runde for å sjekke om avvikene var lukka. Til slutt kom Norsk akkreditering til oss, og gikk gjennom hele systemet vårt. Det var to dager med intervjuer, og så fikk vi tre måneder på å rette opp avvik. Etter at disse var lukka, og dokumentasjon var sendt inn, kom akkrediteringa.

LES OGSÅ: Økt pågang fra kvinner som vil sjekke kreftrisikoen

En kontinuerlig jobb

Prøvene som tas merkes etter internasjonale standarder for å sikre at alt går korrekt for seg. Foto: Jørn Resvoll
Diplomet – som beviser at avdelinga er akkreditert etter det som heter ISO 15189 – ble skrevet ut 5. juni 2018, og henger på veggen i korridoren på avdelinga. Men den blir ikke hengende lenge hvis de ansatte ikke følger opp alle de strenge kravene som ligger i en slik akkreditering.

– Å være akkreditert innebærer en kontinuerlig jobb med kvalitetssikring. Norsk akkreditering kommer jevnlig innom og sjekker at vi følger standarden, og gjør vi ikke det, så mister vi akkrediteringa, forteller Tetlie.

Men hva betyr en slik akkreditering for pasientene?

– Det er en trygghet for pasientene at de vet at noen andre har kontrollert at vi følger alle nasjonale og internasjonale krav som stilles til denne typen laboratorier, sier kvalitetskoordinatoren.

Roser de ansatte

Avdelingsleder Fagerheim mener det også er en trygghet for UNN å ha laboratorier som er akkreditert. Og hun mener andre avdelinger på sykehuset kan dra nytte av slike kvalitetsstempler.

– De kliniske avdelingene er ikke vant til å jobbe på denne måten med systematisk kvalitetsforbedring, så det er svært verdifullt for UNN å ha akkrediterte avdelinger, sier Fagerheim, som roser de ansatte på medisinsk genetisk avdeling for jobben som er gjort.

– Det var mye ekstraarbeid for alle i begynnelsen. Mange ekstra prosedyrer skulle lages eller oppdateres, og dette kom på toppen av jobben de allerede gjorde. Men hele avdelinga har støtta opp om dette, og nå går det mer av seg selv. Alle vet at dette er nødvendig, blant annet for å kunne ha kontroll på hvem som har vært involvert i hver enkelt analyse. Alt er til det beste for pasienten.

Fakta:
  • Akkreditering er en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav fra et internasjonalt anerkjent akkrediteringsorgan.
  • Norsk akkreditering er en upartisk og uavhengig organisasjon, som har gjensidige godkjenningsavtaler med tilsvarende organisasjoner i store deler av verden. Dette gir internasjonal tillit til norske akkrediterte laboratorieanalyser, sertifikater og inspeksjonsrapporter.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.