Planen var at Lefoko Mabote skulle flytte hjem til Botswana etter medisinstudiet. Muligheten for å ta spesialisering gjorde at han ble, og havnet i Tromsø.

– Selvsagt var det et kultursjokk å komme til Norge, men det var i Bergen at jeg opplevde det virkelige kultursjokket, for det var i Bergen jeg studerte som en del av en utvekslingsavtale mellom Norge og Botswana. Nord-Norge var egentlig ikke noe kultursjokk. Kulde og mørke, ja, det var uvant, men menneskene her er faktisk gjenkjennelig i forhold til det jeg er vant til fra Afrika, sier han.

Dermed er det ikke bare Nelson Mandela som erklærer at Tromsø og Nord-Norge er «afrikansk».

– Kan du forklare dette nærmere?

– Ja, da jeg kom til Bergen opplevde jeg at folk var mye mer formelle enn det jeg var vant til fra Botswana og Afrika. I Tromsø er folk mer direkte, og mer åpne. I korridorene hilser folk på hverandre mer naturlig og mer avslappet, og det setter jeg jo pris på, sier han.

Vis mer

Lefoko Mabote har opplevd mye av Norge, med studier i Bergen, turnus i Sandnessjøen og jobbopphold i Kongsvinger, før han fikk drømmejobben ved UNN i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Udramatisk, og derfor viktig

Det finnes svært mange utenlandske ansatte på UNN, og en stor del av dem har dramatiske historier å fortelle. Det har ikke Lefoko Mabote. Nettopp derfor er hans historie også veldig viktig, fordi den er egnet til å gi oss andre et mer nyansert syn på Afrika, som er et enormt kontinent med mangfoldig historikk.

– De fleste som sitter i Norge og hører historier fra Afrika, hører jo om krig, dramatikk og nød. Men dette bildet gjelder ikke for Botswana. I motsetning til naboland som Zimbabwe og Sør-Afrika, var Botswana så fattig at landet ikke var attraktivt som koloni, og dermed har vi heller ikke opplevd borgerkriger. Botswana var et «protektorat» under britisk ledelse, og først lenge etter at landet ble selvstendig i 1966, ble de store diamantforekomstene oppdaget, forteller han.

Han er ivrig når han forteller om hjemlandet sitt, og kan erklære at Botswana i dag er et moderne demokrati, som særlig preges av to suksesshistorier.

– Måten demokratiet ble innført på, var viktig. Det samme var fordelingen av rikdom. Presidenten har veldig mye makt, men han er tross alt folkevalgt gjennom valg som fungerer godt. Og da det ble gjort funn av diamanter, så ble ikke denne rikdommen begrenset til å bare tilfalle den regionen der selve funnet ble gjort. Hele landet har fått nyte godt av den økonomiske veksten, sier han.

Slår rot gjennom langrenn

Noe av veksten har gått med til å bygge ut utdanningssystemet. Selv tok han grunnutdanningen i hjembyen Kanye, før han begynte på universitetet i hovedstaden Gaborone. Slik startet også ferden mot Nord-Norge og Tromsø, en ferd som på ingen måte var planlagt.

– Jeg fikk mulighet til å ta medisinstudiet gjennom et utvekslingsprogram, og da jeg var ferdig skulle jeg jo reise hjem igjen. Men så dukket muligheten opp til å ta spesialisering, og jeg har veldig lenge ønsket å spesialisere meg innenfor kardiologi. Jeg trives veldig godt med å kunne praktisere dette her ved UNN, sier han.

Vis mer

Lefoko Mabote kom alene til Norge, men er i dag gift med kjæresten fra Botswana, som også jobber på UNN. De har to barn, og deltar aktivt i det de omtaler som «det norske samfunnet». Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Han er godt etablert i byen, med to barn og kone som også jobber på UNN.

– Du savner ikke hjemlandet?

– Jo, det er mye jeg savner med Botswana! Først og fremst savner jeg jo familie og venner, men også mye av matkulturen og naturen. Vi har tradisjon for å besøke Botswana én gang i året, – bortsett fra i år da pandemien har forhindret oss fra å reise, forteller han.

Dessuten opplever han det samme som de fleste av oss andre: Hvor barna dine slår rot, blir til slutt ofte viktig for hva du selv omtaler som «hjemme».

– Sønnen vår går på Kongsbakken videregående og dattera vår går på Stakkevollan skole. Hun er jo født i Norge, men begge er norske. De deltar i det norske samfunnet, med de aktivitetene som er vanlig her. Som det å gå turer på langrennsski.

– Gjelder dette deg selv også?

– Ja, jeg har lært meg å gå på langrennsski. Det var forferdelig vondt i begynnelsen, særlig i skuldre og armer, men jeg syntes likevel at det var viktig, smiler han.

LES FLERE historier om utlendinger ved UNN her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).