Endelig kvitt papirjournaler i ambulansene
Ambulansene ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) får nå tilgang til elektronisk pasientjournal (EPJ). Til nå har ambulansearbeiderne skrevet journal på papir og ringt inn muntlige opplysninger til akuttmottaket underveis.
Det elektroniske pasientjournalsystemet er nå i ferd med å bli innført i hele Helse Nord. Ambulansene til Helgelandssykehuset var først ut. Nå innfører UNN systemet i sine ambulanser, og deretter følger Finnmarkssykehuset og Nordlandssykehuset.
Samtlige ambulanser i Helse Nord skal få tilgang til elektronisk pasientjournal i løpet av 2024.
20 år etter
‒ Det er vel unødvendig å si at dette er noe vi har ventet på lenge. Resten av UNN innførte sin elektroniske pasientjournal, DIPS, tilbake i 2004. Og Helse Nord er den siste helseregionen i landet som får EPJ på plass i ambulansene. Så dermed skjønner du kanskje hvorfor denne hendelsen både er julaften, bursdag og 17. mai for oss, sier anestesisykepleier Erling Andersen, som sammen med ambulansearbeider/sykepleier Aage Danielsen har ledet innføringen av Prehospital elektronisk pasientjournal (PEPJ) i UNN.
Hver ansatt får seks timer med kursing før oppstart. Av dette leveres fire timer som e-læring.
‒ Systemet skal være så brukervennlig at du i teorien skal kunne finne ut av det uten opplæring, men det er viktig at alle får kunnskap om muligheter og funksjoner, slik at alle bruker systemet på riktig måte, sier Andersen.
Nettbrettet med elektronisk pasientjournal, vil også inneholde annen relevant informasjon. For eksempel sjekklister for utstyr som skal være i ambulansen, lister for Trygg akuttmedisin og Felleskatalogen. Journalen fungerer også slik at den følger med på om den enkelte ambulansearbeideren har fylt ut all nødvendig informasjon, før overlevering til neste ledd i akuttkjeden.
‒ Alle mørkeblå «fliser» i journalen skal bli lyseblå før vår jobb med pasienten er ferdig, forklarer Danielsen.
Informasjon i sanntid
Etter at systemet er innført vil ambulansene få tilsendt info fra AMK-sentralen om hvor de skal kjøre og hvem de skal hente, direkte inn på nettbrettene i ambulansen. Alle ambulansene får ett nettbrett framme hos fører, og et bak for den som sitter hos pasient.
Fra nå av logges det dermed på sekundet når meldingen går ut, når ambulansen er framme hos pasient, og videre hendelser hele den tiden pasienten er i ambulansen. Nettbrettene har eget SIM-kort med abonnement på Telenors mobilnettverket.
I tillegg får hver ambulanse en egen ruter, med SIM-kort som vil sørge for trådløst nettverk til nettbrettene inne i ambulansen. Nettbrettene har trådløs forbindelse med samtlige elektroniske måleapparat i ambulansen.
‒ Skulle vi være steder hvor det ikke er mobildekning, kan vi fortsette å dokumentere i journalen mens vi er offline, men informasjonen oppdateres ikke i EPJ-systemet før vi har dekning igjen, forklarer Danielsen.
‒ Så har vi valgt å ha et solid håndtak på nettbrettene, slik at vi enkelt får dem med oss samtidig med alt det andre utstyret vi har med ut til pasienten. I EPJ-systemet får vi sjekklister for undersøkelser og målinger som vi utfører ute i felt, forklarer Andersen.
Når pasienten er koblet opp på ambulansens medisinske måleapparater, så overføres alle data automatisk inn i den elektroniske pasientjournalen. Ved de største sykehusene får akuttmottaket en egen skjerm, hvor de kan følge målinger fra ambulansen i sanntid. De får se informasjonen som kontinuerlig oppdateres i ambulansens EPJ, og kan forberede seg bedre på hva pasienten trenger av behandling ved ankomst.
Penn, papir og telefon
Ut oktober skriver ambulansene fortsatt sin journal på papir, og på lange turer ringer de jevnlig inn til akuttmottaket med oppdaterte målinger og informasjon om pasientens tilstand, for eksempel utviklingen i blodtrykk og puls.
‒ Å få EPJ i ambulansen istedenfor penn og papir, er et kvantesprang. Du kan vel selv tenke deg hvor vanskelig det er å fylle ut skjema på papir mens du sitter i en bil i fart. Vi kan vel nøye oss med å si at det ofte er skikkelig «legestandard» på håndskrifta vår, smiler Andersen.
I tillegg skal all informasjon lagres i 10 år, slik at papirlageret til ambulansene i UNN, og ikke minst vakthold og vedlikehold også krever ressurser.
‒ Vi ser fram til at vi på sikt kan bruke disse ressursene til andre ting, sier Danielsen.
Fortsatt mangler
Men selv om denne milepælen er en stor forbedring, skulle ambulansearbeiderne gjerne hatt et EPJ-system som kommuniserte bedre med alle de andre elektroniske pasientjournalene. Enten det er fastlegens system, legevaktens system eller sykehusets EPJ.
Slik det er nå genererer Bliksund-journalen pdf-dokumenter som kan sendes til de andre systemene. Dette blir til dels store filer, for eksempel blir en enkelt EKG-måling i hjerteovervåkningen på en pasient, til en pdf på 20 sider.
Målet for helsetjenesten i Norge er at datasystemene skal kommunisere slik at informasjon om pasienten gjøres tilgjengelig for behandlerne som trenger den når de trenger den, direkte i eget journalsystem. I dag må behandlerne hente opp diverse pdf-skjema, ringe andre behandlere, eller printe ut notater og undersøkelser for å skaffe seg oversikt.
‒ Vi har flere ganger bedt om å få tilgang til sykehusenes journalsystem DIPS, for å se hva som skjer med pasienten etter ankomst. Dette for å kunne evaluere vår egen jobb i ambulansen. Men foreløpig sier Helse Nord nei, til tross for at det i Helsepersonelloven §29c er en lovfestet rett. Ambulansepersonell skal av læringshensyn få innsyn i relevante sykehusdokumenter for pasienter de har hatt ansvaret for, sier Andersen.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
