Enorm variasjon i behandling av barn

Tilbud, etterspørsel og faglig interesse virker å styre mer av beslutningene vedrørende barn i spesialisthelsetjenesten, enn rent helsefaglige hensyn. I alle fall er det foreløpig uforståelig at det er så store forskjeller på hvor ofte man behandler ulike diagnoser hos barn fra ett helseforetak til et annet.

Barnehelseatlaset er basert på innrapporterte behandlinger i årene 2011-2014. Hovedfunnet er at det er enorm variasjon mellom de ulike sykehusområder i hva som behandles hvor i denne perioden. Forskjellen i aktivitet er på 40 prosent mellom Sørlandet som er de som oftest behandler barn i spesialisthelsetjenesten, og Stavanger og UNN som gjør det mest sjeldent.

– Hvis vi antar at sykeligheten er lik over hele landet – at det ikke er større forekomster av diagnoser ett sted enn et annet – så tilsier det at noe annet må skape denne variasjonen som tidvis er enorm, påpeker avdelingsleder Per Ivar Kaaresen ved Barne- og ungdomsklinikken ved UNN Tromsø.

– Det dette barnehelseatlaset også tydelig viser er at barn og unge er storforbrukere av helsetjenester. 30 prosent av alle barn i Norge mellom 0 og 16 år er i kontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av et år.

helseatlas
Slik illustreres forskjellene mellom de ulike landsdelene og fylkene og helseatlas.no.

Stjeler oppmerksomhet?

Kaaresen har tatt Barne- og ungdomsklinikkens ledere gjennom funnene i barnehelseatlaset, og holdt nylig et foredrag som både vakte latter og undring. Han mener det er godt at ressursbruken settes på dagsorden ved å sammenlikne de ulike sykehusområdene på denne måten.

I barnehelseatlaset kan vi for eksempel se at det er nesten fire ganger så mange barn som utredes for sengevæting ved sykehusene i Trøndelag kontra i ved UNN. I Finnmark er de på landstoppen hva angår fjerning av mandler. Sykehusene på Sørlandet topper de de aller fleste statistikker. Ikke minst vedrørende luftveisplager.

– Det bekymringsfulle er at mye av dette som behandles av spesialister er relativt banale tilstander, hvilket leder til nye spørsmål. Får pasienter med komplekse lidelser for lite kontakt med helsevesenet fordi vi bruker for mye tid på disse andre? undrer Kaaresen.

Kaaresen påpeker at det også ser ut for at behandlingsfrekvensen for enkeltdiagnoser i noen tilfeller ser ut til å øke i de områdene som har godt utbygde private helsetjenester.

– Jeg vil understreke at vi ikke vet hva som er riktig nivå. Om det er Sørlandet og de som ligger i øvre del av skalaen som overbehandler, og vi som er på nedre halvdel som underbehandler? Det er heller ikke gitt at det er de i midtsjiktet som har rett. Det som kan være en forklaring er at det ser ut for at det er en overforekomst av enkelte behandlinger i områder hvor det er kjørt spesifikke prosjekt. Det vil si at spesialistenes interesse og fokus tydelig spiller inn på hva som behandles, sier avdelingslederen.

Per Ivar Kaaresen

Gode veiledere

Han er egentlig fornøyd med at UNN plasserer seg i nedre halvdel av skalaen i denne statistikken.

– En av forklaringene på at UNN er blant de som behandler færrest barn på spesialistnivå, kan helt klart tilskrives at vi har laget flere gode veiledere på hva som kan og bør gjøres av allmennpraktiserende leger i kommunehelsetjenesten. For eksempel behandler vi svært få barn med forstoppelse ved UNN, fordi vi har hatt spesielt fokus på at dette kan og bør gjøres i primærhelsetjenesten. Kanskje tar også fastleger i nord mer ansvar for behandlingen enn de gjør på Sørlandet på grunn av lange avstander. Dette vet vi ikke. For å finne ut mer er det for eksempel nødvendig å forske på livskvalitet blant de som behandles. Har de som ofte er hos spesialist for å behandle luftveisplager færre symptomer og bedre livskvalitet enn de barna som benytter fastlegen sin?

Kaaresen forklarer det at barn fra Lofoten legges inn på sykehus dobbelt så ofte som barn i Tromsø med avstander og trygghet. Mens Tromsø har erfarne barneleger som i mange tilfeller kanskje snur folk i døra med tilstander som kan avventes på grunn av kort avstand til sykehuset, kan de uten egne barneleger og -avdelinger enklere velge innleggelse for å være på den sikre siden.

Barnehelseatlaset har tatt et populasjonsbasert utgangspunkt. Det vil si at man har sett på bostedsadresse, hyppigheten i kontakt med helsevesenet og hvilken diagnose som er behandlet. Selv om et barn fra Tromsø er behandlet på Rikshospitalet, er diagnosen likevel registrert i statistikken på UNN Tromsø. Helseatlaset benytter rater for å gjøre boområdene sammenliknbare, slik at man sammenlikner forbruk per innbygger framfor de absolutte størrelsene.

Les mer og se selv statistikkene på helseatlas.no

Barnehelseatlas for Norge

* Barnehelseatlaset beskriver store geografiske forskjeller i forbruk av helsetjenester til barn.

* Hovedforfatter er Atle Moen.

* Medforfattere er Bård Uleberg, Frank Olsen, Arnfinn Hykkerud Steindal, Petter Otterdal, Trygve Deraas, Trine Magnus og Lise Balteskard.

* Forrige helseatlas dreide seg om dagkirurgi for alle pasientgrupper.

* Nettsted: helseatlas.no

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.