Dette er deler av gjengen ved mikrobiologisk laboratorium ved UNN Tromsø som har stått på tidlig og seint med å analysere prøver fra hele Nord-Norge. Fra venstre: Maria Skogstad Frost, Line Andreassen, Kjersti Sandvik, Eirik Pedersen, Kent Johansen, Ingrid Rosland, Hilde Knutsen, Simon Grønbakk Koch, Marion Stenberg. Foto: Per-Christian Johansen

– Er testen positiv? Denne gjengen har gitt nesten 200.000 svar til befolkningen i nord

Dette er deler av gjengen ved mikrobiologisk laboratorium ved UNN Tromsø som har stått på tidlig og seint med å analysere prøver fra hele Nord-Norge. Fra venstre: Maria Skogstad Frost, Line Andreassen, Kjersti Sandvik, Eirik Pedersen, Kent Johansen, Ingrid Rosland, Hilde Knutsen, Simon Grønbakk Koch, Marion Stenberg. Foto: Per-Christian Johansen

Snart har mikrobiologisk laboratorium ved UNN i Tromsø analysert 200.000 koronatester. Uten deres innsats ville arbeidet med å kontrollere smitten i Nord-Norge krasjet. Men ingen har spurt om hvor stor kapasitet de egentlig har?

‒ Tromsø kommune går stadig ut og oppfordrer så mange som mulig til å ta testen. Forsvaret flyr inn 3000 utenlandske soldater. Ingen spør oss om hva vi har kapasitet til, vi har bare måttet håndtere det som kommer, forteller seksjonsleder Grethe Lindquister ved mikrobiologisk laboratorium.

Seksjonsleder Grethe Lindquister har fått 12 ekstra «koronaårsverk», og fikk dermed forsert en plan de har hatt om å kunne utvide åpningstiden i laboratoriet med både dag- og kveldsskift. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Hun har fått cirka 12 årsverk ekstra og tilgang til lokaler i etasjen under laboratoriet, for rent fysisk å få plass til alle prøveglassene som kommer strømmende inn fra hele Nord-Norge. I perioder har de ikke bare manglet kapasitet og personell. Pandemien har skapt en plastmangel i hele verden. De har derfor knapphet på reagensglass og de har manglet smittevernutstyr og utstyr til maskinene.

3D-printere og en enorm mengde kreativitet har vært tatt i bruk for å holde i gang strømmen av prøver som hele tiden må gå gjennom maskinene.

Fem timers analyse

Hver eneste koronatest trenger minimum fem timer på laboratoriet før resultatet er klart. De må kjøres i to ulike maskiner, og disse har kapasitet på inntil 94 prøver i slengen.

I perioder har mikrobiologen kjørt over 2000 koronatester daglig.

Mikrobiologen på UNN var det første laboratoriet i Norge som fikk et positivt prøvesvar. Det skjedde 26. februar i fjor. Deretter eksploderte antallet prøver over natta. Fram til 26. februar i år hadde denne gjengen analysert 160.000 prøver, og funnet i alt 1451 smittede personer i nord. I løpet av denne uken vil antall tester ha passert 180.000.

Fagbioingeniør Eirik Pedersen (øverste bilde) viser fram skjermen hvor testresultatene vises. Av de 94 prøvene som er kjørt gjennom maskinen her, virker fire å være positive. Nederst utfører fagbioingeniør Olga Deryugina kontroll og gjør prøvene klare til laboratoriet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Inneliggende pasienter og sykehusansatte prioriteres i testkøen i den grad det går an å prioritere noen. I teorien kan vi prioritere enkelte prøver og kjøre dem manuelt gjennom systemet raskere enn fem timer, men det er verken effektivt eller hensiktsmessig. Om noe er feil eller mangelfullt ved prøven eller rekvisisjonen, forsinker det oss, konstaterer Lindquister.

«Jeg vil at mamma skal komme hjem fra jobb», lyder den enkle beskjeden levert inn på laboratoriet på en post-it-lapp. Den henger over datamaskinen som viser det ferdige analyseresultatet når prøvene har fullført reisen sin. Men her har det i perioder ikke vært mulig for den som er på jobb å få gå hjem. Nå når det muterte viruset nådde Nord-Norge, ble arbeidsdagen igjen omtrent like ekstrem som i det første kaoset for ett år siden.

‒ Vi har kjørt arbeidstid fra klokken 08.00-22.00, syv dager i uka. Vi har normalt sett ikke nattskift for det har vi ikke personell til, men denne uka har vi faktisk måttet kjøre prøver om natta for å ta unna alt, sier seksjonslederen.

Maskinene går mer eller mindre kontinuerlig, de har vært engstelig for å få feil på dem. Utstyr og deler for reparasjon kan kun skaffes av merkeleverandør, som også begynner å gå fri.

Alle disse problemene må likevel løses, for hele tiden kommer det inn nye prøver. Selv i rolige perioder har mikrobiologen analysert mellom 500 og 700 koronatester hver dag.

Fant testmetoden 

Mikrobiologen startet tidlig i 2020 forberedelsene på pandemi, med å etablere metoden som måtte til for å kunne gjøre koronatester. Resten av logistikken kom ikke på plass før det «smalt» og de skjønte at disse prøvene kom til å dominere hverdagen deres framover.

‒ Det kom så mange prøver samtidig at det rett og slett ble for trangt til å kunne jobbe.

Koronaprøvene pakkes ut i tiende etasje, på laboratoriemedisin.  Så kommer de ned til åttende for registrering, sjekk og klargjøring. I niende etasje ligger laboratoriet hvor prøvene først tilsettes salter og syrer for å «sprekke opp» menneskeceller og virusceller.

Ved hjelp av magnetisme analyserer første maskin innholdet i prøvene. Neste maskin pipetterer prøvene over i nye glass, tilsetter kjemikalier og leter etter en spesiell sekvens i cellen ved å kjøre 40 ulike sykluser i ulike temperaturer. På skjermen til fagbioingeniør Eirik Pedersen vises koronaresultatet som røde kurver. De prøvene som er positive krysser en linje på skjermen og får nesten dobbelt så høy kurve som de negative.

Les også: Testerne som avdekker UNN-smitte

I løpet av ett år med covid-19 i Norge er det tatt mer enn 12.000 koronatester blant ansette ved UNN Tromsø, samt noen tusen tester ved UNN i Narvik og Harstad. Dette har vært helt nødvendig for å begrense intern smitte ved våre sykehus, og i Tromsø er det medisinstudenter som har gjennomført de fleste testene.

Les hele saken her

‒ Det har vært en stor logistikkutfordring å klare å utnytte maskinene maksimalt for å kunne analysere flest mulig prøver når det står på som verst, forklarer Pedersen.

Ikke bare handler det om å unngå feil som kan ødelegge prøvesvaret, men knappheten på utstyr har ført til at de virkelig har måttet tenke seg om for å få materiellet til å strekke lengst mulig.

Mye overtid

‒ Heldigvis har vi utrolig skjerpa folk på jobb, og har unngått uheldige hendelser. Men det er klart det begynner å kjennes nå. Jeg vet de fleste her har jobbet mellom 100 og 300 timer overtid i fjor, sier Pedersen.

Der andre sliter med musearm og tennisalbue, kjenner bioingeniørene den konsentrerte jobbingen med pipette i både fingre, arm og skulder.

Bioingeniør Cecilie Hansen pippetterer prøver på sikkerhetsbenken, før de skal i videre analyser. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Jeg tror vi har gått på store mengder adrenalin fordi vi vet at jobben vi gjør her er så sentral for å kunne holde smitten under kontroll. Derfor har vi hatt lavt sykefravær og har klart å holde svartiden på 24 timer stort sett hele tiden, tross at det av og til kommer inn en tsunami av prøver, sier Lindquister.

Seksjonslederen er først og fremst stolt over hvordan de ansatte har taklet alle prøvene, og prøvelsene.

‒ Vi har vel aldri hatt så mye jobb som dette året. Her om dagen var det en som sa «Rekk opp hånda den som begynner å bli lei av korona». Jeg lot være for jeg begynner ikke å bli lei, jeg har vært lei lenge, lyder hjertesukket til overbioingeniør Marthe Johansen.

Hun forteller hvordan kollegiet unngår å ha kontakt med så mange privat, de unngår å reise og holder seg unna butikken når det er folksomt der.

I et helt år nå har alt handlet om å minimere risiko, for å holde seg frisk nok til å kunne sjekke hvem som er syk i store deler av den nordnorske befolkningen.

I MORGEN: Smitteverntiltak og vakthold har begrenset smitten internt.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: