God ernæring er viktig for barnekreftpasienter
Ernæring blant barn med akutt lymfatisk leukemi er et viktig tema i behandlingshverdagen. Barnesykepleier Håkon Endal forsker på problemstillingen, og delte nylige foreløpige funn med kolleger i Helse Nord.
– Noen kan ha et bilde av barn med kreft som barn med sonde. En ser for seg underernærte barn som nekter å spise og som blir veldig tynne. Dette bildet gjør oss fortvilte – både vi som jobber på sykehusene, foreldrene og pasientens nære pårørende, forklarer stipendiat og barnesykepleier Håkon Endal.
De foreløpige tallene viser at barn som behandles for akutt lymfatisk leukemi har noe lavere kroppsvekt enn friske på samme alder i den tidlige fasen av behandlingsløpet. Den viktigste årsaken til dette er den tøffe behandlingen, men også sykdommens alvorlighetsgrad.
– Samtidig er det like sant at appetitten vender tilbake når behandlingen kommer over i en mindre akutt fase. Pasientene kan ofte bli servert godterier og gatekjøkkenmat for å stimulere matlyst. I tillegg brukes ofte mat som trøst og motivasjon: «Er du flink å ta medisinen din skal du få en is….». De usunne matvanene kan lett videreføres etter at appetitten har kommet tilbake, noe som er ekstra uheldig i og med at hele denne sykdomsfasen preges av redusert aktivitet og mindre lek enn blant friske barn. Dette antas å bidra til at denne pasientgruppen legger på seg noe mer enn sine jevnaldrende friske, når man sammenligner på gruppenivå, forklarer Endal.
Nasjonale tall
På den regionale barnekreftdagen som ble arrangert i samarbeid med Helse Nord, presenterte Endal sine foreløpige funn i en studie har jobber med i forbindelse med egen doktorgradsavhandling. Arbeidet med doktorgraden startet i august i fjor. Interessen for vekst blant barnekreftpasienter fikk han imidlertid lenge før han startet med doktorgradsarbeidet, den har han hatt så lenge han har jobbet ved barne- og ungdomsavdelingen ved UNN Tromsø.
Innsamlingen av data er påbegynt og vil være avsluttet innen sommeren 2023. Da det statistiske grunnlaget for UNN og Nord-Norge alene er spinkelt, baserer studien seg på data fra alle de fire store regionsykehusene i Norge: Rikshospitalet, Haukeland og St. Olav – i tillegg til UNN.
– Studien innhenter vekstinformasjon fra totalt 450 norske pasienter som fikk kreftdiagnosen akutt lymfatisk leukemi (blodkreft) i perioden 2008-2018. Hver pasient har i gjennomsnitt 1.000 notater som granskes, forteller Endal.
Bekrefter inntrykk
– Jeg har også gjennomført intervjuer med helsepersonell ved de fire sykehusene som behandler pasientgruppen. Informasjon fra intervjuene bekrefter mitt inntrykk av at organisering av tjenestene til denne gruppen kan styrkes. Ved noen sykehus påpekes det for eksempel at de ikke har steder der barna kan spise sammen med søsken eller annen familie. Helsepersonell etterlyser også gode rutiner for både registrering av vekt og for næringsinntak. Veldig mye overlates til foreldrene, som selv befinner seg i en tilstand av krise, sier han, og dette stemmer med hans erfaringer fra sengepost.
– Jeg opplevde at foreldrene ofte adopterte barnas usunne kosthold og vaner. Å være nær pårørende til barn som behandles for kreft, er altoppslukende. Disse foreldrene gir slipp på veldig mye, ikke minst egne ambisjoner om å drive mosjon, og – ja – dette å spise sunt, forteller han.
Forbedringspotensial
Nina Engelsen, seksjonsleder ved barne- og ungdomsseksjonen ved UNN Tromsø, deltok på den regionale barnekreftdagen og kjenner seg igjen i beskrivelsene.
– Dette er noe vi er observant på, og som det helt sikkert er potensial til å bli bedre på. Spørsmålet er om vi har satt det godt nok i system, har relevant fagkunnskap og om lokalene er tilrettelagt for gode måltidsrutiner, sier Engelsen, og poengterer at det alltid er med en klinisk ernæringsfysiolog i temaene som følger opp behandlingen av barn med kreftsykdom.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
