Hva kan en eventyrlig vegg på operasjonssalen eller en maskot som må ta blodprøve bety for en engstelig, liten pasient? Masse! Med prosjektet «Et barnevennligere UNN» skal de yngste pasientene få bedre behandling på sykehuset.

Over 90 prosent av sykepleierne på norske barneavdelinger rapporterte i fjor om bruk av tvang. Det viste en kartleggingsstudie som ble publisert i Sykepleien Forskning.

– En enkel, lokal undersøkelse blant barne- og anestesisykepleiere her på UNN viser at dette skjer også her. Dette håper vi å kunne gjøre noe med. Ønsket er å bruke minst mulig tvang, heller forberede og avlede, og dermed gjøre det bedre å være barn på sykehus, sier anestesilege Ida Bø.

Ei tverrfaglig arbeidsgruppe har det siste året jobbet med prosjektet «Et barnevennligere UNN», initiert av Ida. Ulike tiltak har nå begynt å ta form, spesielt i Operasjons- og Intensivklinikken (OpIn) i Tromsø.

Og etter hvert skal prosjektet involvere en egen UNN-maskot.

Vis mer

Les mer

Ei steril operasjonsstue kan endres med et så enkelt tiltak som en skillevegg med eventyrlig motiv. Dette kan bidra til å redusere frykt og usikkerhet hos de yngste pasientene. Foto: Gunnar K. Moe.

Eventyrskog og pingvinspor

Ved hjelp av en fargerik skillevegg kan nå sterile og kalde operasjonssaler forvandles til eventyrskoger og oppdagelsesreiser. Slik dreies tankene til barn over på noe hyggelig og trygt, framfor det skumle og ukjente.

I OpIn er det også kommet skattekister med leker som er spesielt utvalgt av leketerapeutene i UNN, for å gi barna gode sanseopplevelser og nødvendig avledning når ting blir for skremmende eller kjedelig.

Fargerike pingvinspor har også dukket opp i taket mellom barneavdelinga, operasjonsavdelinga og oppvåkninga.

Vis mer

Les mer

På en av heisdørene i 5. etasje har det dukka opp en liten fyr som kan få ungene til å tenke på noe annet enn grunnen til at de er på sykehuset. Foto: Torben Johansen.

Penger fra gavefondet

– Prosjektet er inspirert av gode kollegaer, blant annet i Bodø og på Rikshospitalet. Der har de jobbet aktivt med å gjøre miljøet på operasjonsstuene mer barnevennlig, og med å minimere bruken av tvang, sier prosjektleder Ida.

– Vi er gode på medisiner, men har tradisjonelt hatt mindre fokus på det ikke-medikamentelle. Jeg opplever at vi kan gjøre mye med små endringer.

Prosjektet «Et barnevennligere UNN» har fått 60.000 kroner fra gavefondet til Barne- og ungdomsklinikken (BUK), som har gjort det mulig å gå i gang med konkrete tiltak. Planen er at det etter hvert også skal lages en film som kan forberede og trygge barn og deres foreldre i forkant av sykehusopphold.

Konsekvenser for ungene

Mange barn opplever smerte under sykehusopphold, spesielt relatert til prosedyrer. Dette kommer fram i en undersøkelse gjort på danske sykehus.

– Mer enn 40 % av barn mellom 2-10 år opplever stress og ubehag når de skal ha anestesi. Mange motsetter seg dette fysisk, noe som kan få konsekvenser for ungene, i form av både smerter og søvnproblemer, forklarer Gunnar Kittelsen Moe, fagsykepleier barn i innslusa og medlem i arbeidsgruppa.

Under etterutdanningsuka i oktober kunne han presentere prosjektet for kollegaer på operasjon, anestesi og oppvåkning. Samtidig fikk de med seg praktiske tips om hvordan de kan bruke de tiltakene som allerede er på plass

Vis mer

Les mer

Geir Hevnskjel Ringvold jobber med at UNN skal få sin egen maskot, slik mange av de andre sykehusene allerede har. Foto: Hege I. Hanssen

Egen UNN-maskot

At det er pingvinspor som skal vise de små pasientene vei mellom avdelingene, er nærmest en selvfølge på UNN. På samme måte var det aldri aktuelt å tenke på annet enn pingvinen når en maskot skulle utformes.
– UNN-pingvinen er godt etablert, og er derfor også naturlig å bruke i maskotsammenheng, sier Geir Hevnskjel Ringvold, som er ansatt i 20 prosent for å jobbe med maskotdelen av «Et barnevennligere UNN».

Mange sykehus har allerede etablerte maskoter. Den mest kjente er kanskje Rasmus på Riksen, mens Nordlandssykehuset har Hippo og St. Olav har Gusse.
– Maskotene brukes som viktig kommunikasjonsverktøy mellom helsepersonellet og barna, også de barna som er pårørende. For eksempel kan den demonstrere og ufarliggjøre en prosedyre, som innleggelse av veneflon eller det å puste i maske. Tilbakemeldingene er veldig gode hos de sykehusene som bruker maskoten på denne måten, forteller Ida Bø.

– Vi kommer tilbake til mer informasjon om maskot-delen av prosjektet, men kan si så mye foreløpig som at det er klekking av pingviner på gang, sier Geir H. Ringvold.

«Et barnevennligere UNN» ble født i OpIn, men vokser nå opp i BUK. Prosjektgruppa har så langt involvert barneansvarlige i alle relevante avdelinger, ungdomsrådet, representanter fra UNN Harstad og UNN Narvik, og smittevernavdelinga er også tatt med på råd.
Det jobbes nå blant annet med å søke eksterne penger for å finansiere innkjøp av maskoter.