Et eventyrlig engasjement gir gode resultater
Denne historien illustrerer den viktigste grunnen til at UNN klarer å innfri de høye målsettingene for reduksjon av antibiotika.
– Spredning av antibiotikaresistente bakterier er en av de største utfordringene ved norske sykehus. For å møte denne utfordringen må bruken av antibiotika reduseres, og da er vi avhengig av et sterkt engasjement fra sykepleierne. Vi fikk sist høst bekreftet at dette engasjementet er mye sterkere enn hva vi på forhånd hadde våget å håpe på, forteller fagsykepleier Cecilie Johansen på infeksjonsmedisinsk sengepost.
Enorm respons
Bakgrunnen for historien er veldig enkel: Johansen forberedte avdelingens «fagdag» som var planlagt til oktober. Etter et innspill fra farmasøyt Jeanette Schultz Johansen, som er med i A-teamet (antibiotikateamet), ble fagdagen gjort til et todagers kurs der alle sykepleierne på hele UNN ble invitert til å delta.
– Vi er ganske overveldet, både med tanke på interessen for å delta, tilbakemeldingene i etterkant og ikke minst engasjementet underveis. Der fremkom det mange konkrete forslag på hvordan bruken av bredspektret antibiotika kan reduseres ved UNN, forteller Johansen.
Verken fagdager eller kurs for faglige oppdateringer kan påstås å være sjeldenheter ved norske sykehus. Men det skjer ikke så ofte at interessen for kursene er så stor at man må se seg nødt til begrense antall deltakere, og flytte forelesningene til nye og større lokaler.
– Vi hadde 200 deltakere, og da hadde vi begrenset annonseringen på forhånd fordi vi så at interessen var så stor at vi ikke ville ha plass til flere. Vi har fått klare oppfordringer om å arrangere det samme kurset også i Narvik og Harstad, forteller seksjonsleder Hege Benonisen og assisterende seksjonssykepleier Eilen Johansen.
Foreleserne på kurset var UNN-ansatte leger, farmasøyter og sykepleiere ved UNN, og de fire som sto bak kurset er takknemlig for at daværende fungerende sykehusdirektør Marit Lind valgte å være til stede begge kursdagene.
Arrangørene var forresten ikke alene om å være fornøyd. I evalueringen i etterkant fortalte over 97 prosent av de som svarte på evalueringen at kurset ga kunnskap som gjør at sykepleierne kan bidra til bedre antibiotikabruk ved sykehuset.
Konkrete innspill
– Hvilke innspill underveis er det som gir grunn til optimisme?
– Vi kan snakke om både store og overordnede grep, og mer konkrete forbedringstiltak. Utfordringen med bruk av antibiotika gjelder hele sykehuset, og krever derfor et tverrfaglig fokus på tvers av avdelingene. Og nettopp dette er vel en av grunnene til at det ble opplevd som kjærkomment at kurset inviterte sykepleiere fra alle avdelingene, sier Eilen Johansen.
– Og blant de konkrete tiltakene?
– Den lista er jo ganske lang. Det viktige er å kunne velge riktig antibiotika til de ulike typene bakterier, og da må vi heve kvaliteten i alle leddene. Hva skriver vi i rekvisisjonene? Blir urinprøver og blodprøver tatt riktig? Blir prøvene sendt til riktig sted, eller opplever vi at prøver som skal sendes til mikrobiologen blir sendt til patologen? Får sykepleierne mulighet til å stille de riktige spørsmålene underveis, og hvor godt er klimaet mellom sykepleiere og leger for at sykepleierne skal kunne stille slike spørsmål? Alle detaljer betyr noe når målet er å redusere bruken av antibiotika, og bevisstheten skal styrkes om at vi ikke kan sløse med bredspektret antibiotika, oppsummerer Hege Benonisen.
Sterkt håp og høye ambisjoner
Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er den mest kjente resistente bakterien, og den som sterkest har bidratt til oppmerksomhet om den store utfordringen.
– Omfanget av MRSA har vært ganske stabilt i omfang i de siste årene, og er egentlig ikke den vi har størst grunn til å frykte, forteller farmasøyt Jeanette Schultz Johansen.
– Til gjengjeld har vi sett en sterk vekst bakterier som har produserer et spesielt enzym som gjør mange av våre mest effektive antibiotika uvirksomme, vi kaller dem ESBL-produsende. Disse bakteriene finner vi ofte i tarmen, og når vi først har blitt bærere av dem viser de seg svært vanskelig å bli kvitt.
– Men er det likevel håp om at UNN skal kunne nå sine mål om 30 prosent reduksjon av bredspektret antibiotika frem til 2020?
– Ikke uten systematiske tiltak på hver eneste avdeling. Men engasjementet blant sykepleierne er åpenbart veldig stort, viljen til å lære mer og til å iverksette tiltak for forbedring er sterkt til stede, og dette vil kunne være avgjørende, mener hun.
– Det er langt igjen – og kort tid igjen å gjøre det på?
– Ja, fra 2012 til 2017 har UNN redusert forbruket av bredspektret antibiotika med 15 prosent, og det er halvveis til målet om å redusere med 30 prosent frem til 2020. Det kan høres lite ut, men det er samtidig viktig å huske at UNN er blant de norske sykehusene som tradisjonelt har hatt lavest antibiotikaforbruk, påpeker hun.
Det gode arbeidet rettet mot antibiotikabruk gir seg også utslag på prevalenstallene for infeksjoner ved UNN. Pr. november hadde UNN en prevalens for fjoråret på 2,7 prosent, som er et historisk lavt tall og godt innenfor det nasjonale kravet om minimum 3,5 % sykehusinfeksjoner i 2018.
I dag åpner for øvrig UiT, Norges arktiske universitet, et eget senter for satsing på antibiotikaresistens. Her vil UNN ha en vesentlig samarbeidsrolle.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.