Mange folk i operasjonsrom

Lars Martin Bjerke (t.v.) og Knut Borch klargjør pasienten for robotoperasjon. Til høyre for Borch følger David Lourié, en av verdens mest renommerte robotkirurger på brokk, med. Foto: Rune Stoltz Bertinussen.

Et helt nødvendig lagspill

Mange folk i operasjonsrom
Les mer
Lars Martin Bjerke (t.v.) og Knut Borch klargjør pasienten for robotoperasjon. Til høyre for Borch følger David Lourié, en av verdens mest renommerte robotkirurger på brokk, med. Foto: Rune Stoltz Bertinussen.

En rekke faggrupper – og lagspillere – må til for å kunne gjennomføre robotkirurgi. Her er en liten oversikt:

Operasjonsplanlegging

Operasjonsroboten skal kun brukes på elektiv kirurgi, altså planlagte operasjoner. Det betyr at sjansen for strykninger på grunn av at noe akutt skal gå foran, kan reduseres til et minimum. Operasjonsplanleggerne og inntakskontoret må akkurat som før planlegge hvilke pasienter som skal inn til hvilken dag, ut fra hvilke operasjonsdager de ulike kirurgene er tildelt, men de slipper å planlegge for lange sykehusopphold i etterkant. Normalt kan «robotopererte» pasienter reise hjem en til to dager etter operasjonen.

Kirurgi

Kirurgene er selvsagt de som får den største endringen i arbeidet sitt. De må lære seg veldig mye nytt. Et stort utdanningsprogram følger med operasjonsroboten, som blant annet innebærer at kirurgene må sitte 30 timer i simulator før de får operere sin første pasient. De får opplæring og utsjekk ved europeiske treningssentre, og hospiterer på ulike norske sykehus for å lære teknikkene. Blant alt de må lære seg er selvsagt nødprosedyrer for hvordan «dokke av» roboten og eventuelt gripe inn med ordinær kirurgi, om noe uforutsett skulle oppstå underveis i operasjonen.

Mye folk kledd i grønt og med munnbind i en operasjonssal.
Les mer
Anestesisykepleiere og -leger har fått litt flere ting å passe på som følge av robotkirurgi. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.

Anestesi

Både anestesileger og anestesisykepleiere får litt mer å passe på under robotkirurgi. For enkelte av operasjonene som nå skal utføres med robot, så ligger pasienten på et operasjonsbord som er tiltet til 30 grader med pasientens hode som laveste punkt. Fram til nå har 12 grader vært maksimal skråstilling av operasjonsbenken. Når pasienten ligger med hodet ned over lengre tid er det betydelig mer å følge med på for anestesisykepleieren, for å sikre at pasienten hele tiden har det bra under inngrepet.

– Vi har vært på kurs, vi har tatt e-læring og vi har hospitert ved Sykehuset Innlandet på Hamar, og Ahus (Akershus universitetssykehus) og har veldig god kontroll, forteller anestesisykepleier Linda Dragvik Elvevoll.

Portrett av sykepleier Linda D. Elvevoll
Les mer
Sykepleier Linda Dragvik Elvevoll trives med å ha fått faglig påfyll og ny inspirasjon som følge av den nye operasjonsroboten. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.

Tiltingen er rett og slett nødvendig for å få god nok tilgang til organene der robotarmene skal operere.

– I tillegg må pasientens kropp være fullstendig urørlig gjennom hele operasjonen, hvilket innebærer litt mer muskelavslappende medisin enn ved annen kirurgi, forklarer hun.

Operasjonssykepleie

Det er alltid to operasjonssykepleiere som assisterer ved robotkirurgi. Den ene er koordinerende operasjonssykepleier og har ansvaret for å legge pasienten til rette på operasjonsbordet. Denne operasjonssykepleieren er også den som kjører roboten fram til operasjonsbordet og plasserer den i riktig posisjon.

Portrett av operasjonssykepleier med uniform og maske
Les mer
Operasjonssykepleier Kamilla Kviteberg forteller om rollene «first assistant» og «koordinerende» i forbindelse med en robotoperasjon. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Den andre operasjonssykepleieren er «first assistant» og bistår kirurgen underveis gjennom operasjonen, blant annet med å bytte ut instrumenter på robotarmene når det er nødvendig.  Vedkommende overvåker også robotens bevegelser på utsiden av pasientens kropp, og varsler kirurgen ved fare for kollisjon.

Operasjonssykepleierne har vært på kurs ulike steder i Europa. De har også gjennomført e-læring og en praktisk gjennomgang lokalt sammen med instruktør fra leverandøren Intuitiv. Alle operasjonssykepleierne skal kunne utføre begge rollene i forbindelse med robotkirurgi.

– I den første operasjonen var det litt høy puls og høye skuldre, men det har vært veldig artig og inspirerende å få dette på plass. Vi ønsker oss selvsagt en helt ny robotstue. For selv om roboten har fått den største operasjonsstua vi har, er her likevel veldig trangt, forteller operasjonssykepleier Kamilla Kviteberg.

Sterilsentral

Robot Sterilsentralen 4 (1 of 1)
Les mer
Gjengen på sterilsentralen har tatt imot de nye utfordringene med åpne armer, selv om de egentlig ikke har plass til å slå ut med armene før den nye plasmaautoklaven får eget rom. John Inge Karlsen i front sammen med kollegaene Johanna Larsen (til venstre) og Gloria Chavez (til høyre). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

For sterilsentralen har det å få på plass operasjonsroboten bydd på mange endringer.

– Vi har en stor maskinpark bestående av blant annet vaskemaskin og autoklaver. Disse har vi måttet validere, og vi har også fått på plass et vaskeprogram tilpasset robotutstyret. Hver vask tar litt lengre tid sammenliknet med tidligere. I tillegg er det en del av utstyret til roboten som krever manuell rengjøring, forteller John Inge Karlsen, som er sterilforsyningstekniker ved UNN Harstad.

Han forteller at leverandøren var i Harstad i nesten to uker for å gi opplæring puljevis til alle på sterilsentralen. Selv om de akkurat nå har det litt trangt i påvente av at rommet til den nye plasmaautoklaven bygges ferdig, kan han rapportere om god stemning blant de seks som jobber her.

– Vi ønsker denne utfordringen velkommen, og synes det er spennende med noe nytt. Det er alltid morsomt å lære noe nytt og få følge med på hvordan teknologien utvikler seg, sier Karlsen.

Spesialrenhold

Fire personer oppstilt i en døråpning
Les mer
Spesialrenholderne. Line-Merete Tollefsen står her som nummer to sett fra høyre. På sin venstre hånd har hun Medine-Lise Semerci, og til høyre for henne står Laila Iversen og Emma Josefine Hansen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

For renholderne ved UNN Harstad innebærer roboten at de har fått litt mer å passe på, og selvsagt litt mer å rekke over.  Deres effektivitet betyr alt for å holde skiftetiden mellom hver operasjon kortest mulig, og med det UNN Harstad så produktivt som mulig.

– Generelt er det blitt mindre plass og mer å passe på når vi vasker «robotstua». Selve rengjøringa av operasjonsroboten er ikke så komplisert, det er mer at det er så trangt, forteller spesialrenholder Line-Merethe Tollefsen.

– Vi vasker alt, også selve roboten og konsollen som kirurgen sitter ved. Robotarmene er tildekket men vi må sjekke at kikkert, joystick og alt annet der inne er rent foran neste operasjon.

Ved hjelp av en operasjonsrobot får kirurgene se kroppens mikroanatomi: Detaljer som de tidligere ikke har hatt sjans til å se.

 

Nyhetsbrev

Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.