Fagsykepleier Tone Sæthermoen (til venstre) sammen med kollegaene Susanne Heim og Marlene Aas foran et av teltene i akuttmottakgarasjen, som er blitt en del av covid-mottaket ved UNN Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Et utfordrende møte med det ukjente

Fagsykepleier Tone Sæthermoen (til venstre) sammen med kollegaene Susanne Heim og Marlene Aas foran et av teltene i akuttmottakgarasjen, som er blitt en del av covid-mottaket ved UNN Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Smitten var ny og tiltakene mot den dramatisk. Helt i starten var det brutalt for medarbeiderne i akuttmottaket og ambulansetjenesten å stå i alt det ukjente.

Verken ambulanser eller akuttmottak var rigget for å håndtere et så dødelig virus. På rekordtid måtte akuttmottaket rent fysisk bygges om for å kunne ha et mottak for pasienter med mistanke om Covid-19, og et som ivaretok vanlige akutthendelser.

‒ Akkurat i det første kaoset, da Røde Kors rigget telt på utsiden for prøvetaking, kom det over meg en følelse av sterkt ubehag. For første gang på 21 år kjente jeg på at jeg nesten ikke ville være her mer. Vi sto i en ukjent situasjon som vi ikke var forberedt på. Men så skjer det noe så utrolig flott: Folk bretter opp ermene og står på. Alle, inkludert de på kjøkkenet, renholdere, malere og elektrikere. Alle jobber døgnet rundt for å snu dette negative til noe positivt. Og vi får virkelig se hvilket fantastisk miljø vi jobber i!

Det er Espen Stellander som forteller. Han er assisterende seksjonsleder ved ambulansetjenesten ved UNN Tromsø og Karlsøy.

Seksjonsleder Espen Stellander er ærlig på at det var utfordrende å stå i alt det nye og ukjente knyttet til Covid-19 og smittefare i starten, men så gjorde folkene ved UNN det som de gjør når det kreves. De bare fikser alt! Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

To akuttmottak

Fortsatt er det to akuttmottak ved UNN Tromsø som ambulansene leverer pasientene til. Covid-mottaket er i praksis en del av gangen i det opprinnelige akuttmottaket – pluss et ombygd lager, kontor, en traumestue, og noen telt i garasjen utenfor. Både kontor, traumestue og telt kan fungere som isolat.

Ansatte i akuttmottaket og observasjonsposten gjorde en formidabel innsats i etableringen av covidmottaket i de første hektiske dagene og ukene, der alle tok del i arbeidet.

I en periode hadde UNN Tromsø også en egen avklarings-post hvor pasienter med mistenkt Covid-smitte ble isolert mens de ventet på prøvesvar. Hurtigtestene gjør nå at det er mulig å avklare smitten raskere, og deretter sende pasientene videre til de avdelingene som skal hjelpe dem.

‒ Nå skal hver enkelt isoleres på den avdelingen de er på vei til om de er mistenkt smittet, men kapasiteten for isolat på sengepostene er ikke spesielt god, så det hender pasienten blir liggende i flere timer i covidmottaket. Her er vi helt avhengig av en viss flyt av pasienter. Vi trenger å få like mange ut som vi får inn, forklarer fagsykepleier Tone Sæthermoen ved akuttmottaket.

LES OGSÅ: Slik organiserte de covidmottaket ved UNN Narvik.

Sæthermoen understreker hvor viktig samarbeidet med renholdsavdelingen har vært gjennom hele denne prosessen, siden rom som har vært i bruk skal smittevaskes mellom hver pasient.

‒ Hvis vi vet at vi har mange pasienter på vei inn, varsler vi renhold som også har kjørt ekstra beredskap dette året, forteller Sæthermoen.

Fagsykepleier Tone Sæthermoen ved akuttmottaket UNN Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Henter inn folk

Sykepleierne Marlene Aas og Susanne Heim har siden smitten ankom landet jobbet ved covid-mottaket, men er egentlig ansatt ved observasjonsposten. Det å hente personell fra andre steder i sykehuset er sentralt i beredskapen, forteller Sæthermoen.

For ett år siden stengte observasjonsposten, og sykepleierne der ble omdisponert til covidmottak sammen med seks sykepleiere fra andre sengeposter. Nye opplæringsplaner ble laget for å gjøre situasjonen for gamle og nye sykepleiere så trygg som mulig i en tid med hyppig informasjon fra både medier og UNN.

Det ble også organisert en storstilt opplæring av sykepleiere til å håndtere covidpasienter med intensivbehov ved UNN Tromsø.

‒ I dag har vi kompetanseplanene klare, og de tildeles sykepleiere som allerede nå er tiltenkt covidmottak dersom vi går i gul eller orange beredskap. Det er også ønskelig at de får et par hospiteringsvakter i covidmottaket for å bli kjent med oss og hvordan covidmottaket fungerer i praksis, forteller Sæthermoen.

Som fagansvarlig mener hun akuttmottaket nå er bedre forberedt på kraftige smitteutbrudd.

Jevn strøm av pasienter

Hver pasient med covid-mistanke krever temmelig mye ressurser, og også når smitten er lav i samfunnet kommer mange pasienter til covidmottaket under fanen covid-mistanke eller uavklart. Om pasienten må overvåkes blir en sykepleier mer eller mindre «låst» på pasienten, siden de ikke kan bevege seg mellom pasienter med mindre de skifter beskyttelsesutstyr.

‒ Det går ikke an å ta noen snarveier innen smittevern, påpeker Heim.

Kun barn får lov å ha med seg en pårørende inn i covid-mottaket. Voksne må hovedsakelig klare seg uten pårørende. Aas forteller at pasienter med mistenkt covid som blir isolerte, garantert kjenner på engstelse.

‒ Da er det viktig at vi som sykepleiere er der for dem, sier hun. I starten slet de med mangel på smittevernutstyr og måtte «spare» der det gikk an.

‒ I praksis betød det at du i all hovedsak var inne sammen med pasienten, til pasienten forlot mottaket. Dette kunne være alt fra to til fem timer i smittevernsutstyr, forteller Aas.

‒ Det kommer jo sjelden en og en, men som regel flere pasienter samtidig hvis det først er et utbrudd. Da er det godt med dyktige og motiverte kollegaer!

Ambulansearbeiderne Finn Olav Lind (til venstre) og Ingar Borch Johansen hare etter en kaotisk start nå fått en liten robot (nederste bilde) som desinfiserer ambulansene etter et smitteoppdrag. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Renser ambulansen

For ambulansepersonellet ble hverdagen litt mer normalisert etter at de fikk på plass Nocospray-roboten som kan desinfisere ambulansene. Den produserer en tørr tåke som raskt og effektivt dreper bakterier, sporer virus og sopp. Roboten er på størrelse med en liten støvsuger, og gassen den produserer kommer til overalt.

‒ Denne har vært viktig også for distriktsambulansene som i løpet av et par timer kan desinfisere bilen fullstendig før de kjører hjem,om de har hatt smitte om bord, forklarer Stellander.

Før disse robotene kom strippet de en ambulanse for utstyr, for å enklere å kunne foreta en manuell smittevask av den etterpå. Ambulansetjenesten kjørte da to biler på smitteoppdrag for å kunne ha en fullrigget ambulanse med nødvendig utstyr i bakhånd om det skulle bli nødvendig.

‒ Nå gjør AMK en fantastisk jobb for å avklare smitterisiko på forhånd, sier ambulanselederen. Når ambulansen rykker ut vet personellet som regel hvilke smittetiltak de må forberede før møtet med pasienten. Å håndtere smitte hos pasienter har i den senere tid derfor ikke vært problematisk. For ambulanseavdelingen har andre utfordringer vært større, som selve ambulansestasjonen.

‒ Covid-året hjulpet oss å belyse hvor dårlig fasilitetene våre er på ambulansestasjonen, konstaterer Stellander.

Ingen øvelser

‒ Vi er veldig trangbodde, og det ble derfor nødvendig å opprette en ny dagstasjon for å kunne være fysisk i stand til å holde avstand for mannskapene. I tilfelle smitte ville hele tjenesten blitt lammet fullstendig, så vi har nok vært enda strengere med smitteverntiltak enn alle andre, forteller ambulanselederen.

Les også: Smittevern i fokus hver eneste dag

Smittevernsenteret har lagt et hektisk år bak seg. Mange råd er gitt til UNN-ansatte om regler for smittevern og riktig bruk av nødvendig utstyr. Smitte blant ansatte kunne få store konsekvenser for pasientbehandlingen.

Les hele saken her

Først fikk de noen lokaler på Gimle som etter en tid ble stengt av verneombudet. Nå har de fått tilgang til lokaler i A-fløya, men utfordringen er at de ikke har garasjeplass der. Og når det er kaldt eller nedbør, må bilene gå på tomgang.

‒ Det er provisorier hele veien og ingen varige løsninger. Vi har startet en midlertidig ombygging av stasjonen, men vi ser at den generelt er for liten og jeg tviler på at vi har fem biler i denne stasjonen i framtida. Kanskje blir løsningen å splitte i flere stasjoner på sikt. Uansett må jeg bare få lov å rette en stor takk til alle de som jobber her. Vi har noen helt formidable ansatte på ambulansen som har taklet alle disse utfordringene på en utrolig måte, og som fortetter å stå i dette så lenge det må til, skryter Stellander.

Han vet at det ambulansepersonellet savner aller mest er de jevnlige og viktige øvelsene.

‒ Det er gått et helt år nå uten mulighet til å få øve samme med våre kollegaer i politiet, brannvesenet og frivillige innsatsstyrker. Vi trenger å øve jevnlig på samhandling med alle disse, og beredskapsmessig er kanskje akkurat dette det mest urovekkende nå, påpeker han.

‒ Fordelen med Covid er vel at vi alle er blitt flinkere til å beskytte oss hygienemessig, og at vi lever i et renere samfunn generelt. Det kan jo forhåpentligvis bli en varig endring.

LES OGSÅ:

Testing av ansatte hindrer smitte internt.

Har snart analysert 200.000 koronatester.

Holder orden på besøkende til UNN.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: