Ny satsing på barn med funksjons­nedsettelser

De ansatte ved Barnehabiliteringen får skryt etter å ha startet et nytt intensivt tilbud til barn med sammensatte funksjonsnedsettelser. Tilbudet innebærer et tettere samarbeid med barna, deres familier og hjemkommuner, enn noen gang før.

Plutselig var de ikke så alene lenger, med alt det ukjente og vanskelige. Julianne (3) er blitt inspirert til å trene mer, mens mamma og pappa endelig har fått kontakt med andre foreldre i samme situasjon. Et nytt tilbud ved Barnehabiliteringen på UNN tegner til å bli en suksess fra dag en.

 – Så langt har dette vært helt fantastisk, sier en begeistret pappa, Lars Erik Eriksen fra Ballangen. Han, kona Heidi og datteren Julianne er en av familiene som er plukket ut til å delta i det nye behandlingstilbudet «Intensiv habilitering Nord» som nå pågår ved Barnehabiliteringen ved UNN i Breivika.

Prosjektet består kort fortalt av at fem barn i førskolealder, som alle har kroniske og sammensatte funksjonsnedsettelser, møtes jevnlig sammen med sine familier gjennom et helt år. Sammen skal de få lære mer om hvordan de kan møte utfordringene som funksjonsnedsettelsene kan gi. De får også ha med seg fagpersonell fra barnehagen sin, eller andre involverte kommunale tjenester. Slik bidrar dette også til kompetanseheving i de ulike kommunene hvor barna bor, og god samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

I dette første året, som er finansiert av Helsedirektoratet, deltar ett barn fra Finnmark, ett fra Nordland og tre fra Troms.

Hever kompetansen lokalt

Prosjektleder Hanne Pauline Jensen ved Barnehabiliteringen forteller at tilbudet baserer seg på erfaring fra tilsvarende tilbud lenger sør. For eksempel har det vært intensive tilbud til førskolebarn i Helse Sør Øst i 10 år.

– I Helse Nord har vi til nå kun hatt PeTø-behandling, ut over vanlig habilitering. Foreldre har lenge etterspurt noe mer. «Intensiv habilitering Nord» har som mål å øke kompetansen rundt barnet, med utgangspunkt i barnets egen familie. Vi tar for oss kommunikasjon og motorikk, og i tillegg det vi kaller egenledelse. Det handler om barnets mentale og sosiale utvikling, forklarer Jensen.

Hun sier at familiene er plukket ut med bakgrunn i at de har sammenliknbare utfordringer, og at foreldrene ønsker å delta mer aktivt selv i habiliteringsprosessen.

– På samlingene prøver vi ut ulike tiltak og metoder. Så drar familiene hjem og jobber med det de har valgt ut, før vi går videre i neste samling. Vi skal ha tre fellessamlinger i løpet av det året prosjektet varer, og i mellomperiodene får foreldrene og det lokale nettverket veiledning og oppfølging, forklarer Jensen.

Noen som forsto

Den første 14-dagerssamlingen ble arrangert i september. Familiene bodde i samme bygning i hele denne perioden, og pappa Lars Erik Eriksen forteller at de brukte mye tid sammen også ut over habiliteringens oppsatte program:

– Vi spiste sammen og shoppet sammen, og vi voksne satt ofte og snakket med hverandre ut i de små nattetimer. Det var så godt å endelig finne ord for det vi opplever, og si dem til noen som forsto akkurat hvordan det føles.

Familien i Ballangen hadde aldri tidligere møtt andre familier i tilsvarende situasjon.

– I etterkant av samlingen har vi meldt oss inn i mange foreninger, og ikke minst funnet fellesskap på nettet for å jevnlig dele erfaringer og lære av hverandre.

Rent konkret melder familiefaren at de fikk mange nye tips og ideer underveis i samlingen.

– Barnehabiliteringen var veldig flink til å gi oss nyttige tips slik at den daglige, og til tider kjedelige treningen, virker mer som en lek. Dermed blir Julianne mer motivert til å gjennomføre den, sier Eriksen.

Kan bli permanent

Hanne Pauline Jensen sier at målet selvsagt er å gjøre dette tilbudet permanent.

– I og med at de har så gode resultater andre steder i landet, kaller Helsedirektoratet midlene vi har fått for implementeringsmidler. Det gjør at vår helseregion også får i gang tilbudet. Men foreløpig har vi kun finansiering dette ene året. Deretter må Helse Nord ta over finansieringen dersom dette skal fortsette som et permanent tilbud, forklarer hun.

Et regionalt fagnettverk jobber nå med å etablere tilbudet i Helse Nord.

Pappa Eriksen forteller at de allerede etter den første samlingen opplever et markant skifte i hvordan familien nå mestrer hverdagen. Han ser også hvor stor betydning det har hatt for datteren å få møte barn som var nesten akkurat som henne selv.

– Allerede mens vi var i Tromsø begynte hun å prøve på ting hun aldri tidligere har forsøkt. Hun ble tydelig inspirert av å møte de andre barna, sier han.

Fakta: Intensiv habilitering Nord

* Tilbudet samler fem barn med kroniske og sammensatte funksjonsnedsettelser i alderen 2 til 5 år, og deres familier. De fem familiene skal samles tre ganger det kommende året. I mellomperiodene skal målene og treningen som man har blitt enig om og lært under oppholdet i Tromsø, iverksettes og følges opp hjemme og i barnehagen.
* Fagpersonene i tilbudet følger opp med veiledning og undervisning via telemedisinske løsninger i mellomperiodene.
* Prosjektet mottar støtte fra Helsedirektoratet.
* Barnehabiliteringen er en avdeling i Barne- og ungdomsklinikken ved UNN. De gir tilbud til barn og unge i alderen 0-18 år med medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemninger. Tilbudet gis blant annet som tverrfaglig utredning, behandling, veiledning og oppfølging, samt kurs og opplæring.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.