Som de første i landet har Klinisk patologi ved UNN fått akkreditert en ny metode for kreftdiagnostikk. Analysemetoden vil gi pasienter nye behandlingsalternativer.

Ved avdelingen i Breivika jobbes det hele tiden med å utvikle analysemetoder som kan gi pasientene best mulig behandling. Mye forskning er lagt ned, og akkrediteringen for den nye analysemetoden (NGS-metoden, Next Generation Sequencing) er en bekreftelse på at miljøet ved Universitetssykehuset Nord-Norge også skaper resultater til nytte for pasientene.

– Metoden er ny innen kreftdiagnostikk og handler om dypsekvensering av vevsprøver. Ved hjelp av denne metoden kartlegges viktige genetiske endringer i kreftsvulsten hos hver enkelt pasient. Basert på den genetiske informasjonen kan kreftlegene skreddersy behandlingen til den enkelte pasient i langt større grad enn det som var mulig tidligere, forklarer kvalitetsleder Lena Oprand Heggelund og forsker Thomas Berg ved Klinisk patologi.

– Vi jobber jo for å gi pasientene best mulig svar på prøvene. Da kan de også tilbys best mulig behandling. Så langt har det vært forsket mye på dette, og nå kan det brukes i pasientbehandlingen, supplerer Sonja Steigen,  professor i patologi ved Klinisk patologi i UNN.

Nye behandlingsalternativer

Metoden vil spesielt bli nyttig i forbindelse med de nye målrettede kreftmedisinene som er kommet på markedet de siste årene.  Den nye diagnostikken, kombinert med de nye medisinene, gjør at mange kreftpasienter nå får flere behandlingsalternativer. Blant annet kan medisiner erstatte cellegift for hele eller deler av behandlingen.

– Utviklingen på dette feltet går fort, både med tanke på diagnostikk og nye legemidler. Det er store forventninger til at denne diagnostiseringen og behandlingen vil få en meget sentral rolle i fremtidens kreftbehandling, legger Oprand Heggelund til.

Det er i første rekke pasienter med lungekreft, tarmkreft, brystkreft og føflekkreft som vil ha nytte av metoden. Kreftlege Egil Blix bekrefter at den nye analysemetoden vil bli til stor verdi for pasientene.

– Dette er en gledelig utvikling for kreftpasienter tilknyttet UNN i årene som kommer. Forhåpentligvis vil det bidra til å gjøre flere frisk. Med en mer treffsikker og målrettet behandling kan pasienter også unngå senskader som vi i dag ser etter bruk av cellegift, sier Blix.

Først med akkreditering

Metoden for dypsekvensering er komplisert. For å sikre høyest mulig kvalitet i diagnostikken har Klinisk patologi derfor fått akkreditert metoden etter ISO 15189, en internasjonal standard for medisinske laboratorier.

Dette er akkreditering: http://www.akkreditert.no/nn/hva-er-akkreditering/

I praksis går metoden ut på at DNA fra pasientens svulstvev trekkes ut og analyseres i en spesiell maskin (NGS-maskin). Denne finner viktige forandringer i genene, og bidrar til å besvare hvordan hver enkelt pasient bør behandles. Hver prøve tar fem dager å klargjøre og analysere. Selve klargjøringen er en detaljert prosedyre som bioingeniørene utfører med stor presisjon.

– Akkrediteringen er en offisiell anerkjennelse av organisasjonens kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav fra et internasjonalt anerkjent akkrediteringsorgan. Det er Norsk akkreditering som utfører selve akkrediteringen, og hos oss ble dette gjort i sommer. Bekreftelsen på at metoden er godkjent, fikk vi i september, sier Lena Oprand Heggelund.

Det er rundt 80 stillinger ved Klinisk patologi i UNN. Årlig analyserer de nærmere 70.000 pasientprøver og foretar rundt 200 obduksjoner.

Du kan lese mer om Norsk akkreditering her.