Da Heidi Haugen ble rammet av kreft, ble hverdagen snudd på hodet for henne og mannen Raimond. Nå har de lært seg å leve med sykdommen og de utfordringene det har gitt. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

Fikk kreft i «bryllupsgave», hjulpet videre av lærings- og mestringskurs

Les mer
Da Heidi Haugen ble rammet av kreft, ble hverdagen snudd på hodet for henne og mannen Raimond. Nå har de lært seg å leve med sykdommen og de utfordringene det har gitt. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

- Det er viktig å huske på at livet kan bli bra, selv om det ikke blir helt som før. Det sier Heidi og Raimond Haugen. De har deltatt i kreftavdelingens kurs om underlivskreft, og angrer ikke.

– Det er et viktig og godt tilbud, ikke bare for meg som pasient men for oss som par. Det er nemlig ikke sånn at det er bare meg som har hatt kreft, det er VI som har hatt kreft, sier Heidi Haugen.

I 2018 giftet hun og Raimond seg, og de så fram til et aktivt og godt liv sammen.

Les mer
Heidi og Raimond Haugen (til høyre) takker for hjelpen de har fått via kurs ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) i UNN. Foran til venstre: Sykepleier Tonje Isabel Ryeng. Bak til venstre: Rådgiver ved LMS Anne-Jorid Strømholt. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

– Kreftdiagnosen kom samme året, som en uønsket bryllupsgave. «Gratulerer med dagen, liksom», sier Heidi.

Mistet hverdagen

Raimond følger opp:

– Selv om kreften nå er borte, påvirker det alt vi gjør ganske kraftig. Vi har mistet mye av spontaniteten med Heidis fatigue (utmattelsessyndrom red.anm.), som kom etter behandlingsrundene.

Heidi fortsetter:

– Jeg lærte på kurset at fatigue rammer søvnen. Det var jeg ikke klar over. Man skulle tro at det var naturlig å sove mye når man er konstant utmattet. Men jeg sover dårligere, ikke mer.

Fatigue er blant temaene som tas opp i LMS-kurset for kvinner som er behandlet for underlivskreft og deres pårørende. Kursene «eies» av fagavdelingene, og Lærings- og mestringssenteret (LMS) bistår med planlegging, gjennomføring og evaluering.

– For mange er gynkreft fortsatt et tabubelagt tema, men vi håper at kurset kan virke som ei «brekkstang» for vanskelige temaer, sier Anne-Jorid Strømholt, rådgiver hos LMS og tidligere sykepleier.

– Dette er også viktig for oss som helsepersonell. Vi har mye med pasientene å gjøre når de er inne til behandling på sykehuset, men i det de går ut døra har vi lite kontroll over hvordan livet deres blir. Det er lærerikt for oss å lytte til deres historier, sier Tonje Isabel Ryeng, som er kursleder i tillegg til å være sykepleier ved avdeling for gynekologi, urologi, endokrin og plastikkirurgi.

LES OGSÅ: Deler erfaringer på prostataskole

Deler erfaringer

Høstens kurskalender er tettpakket med tilbud som skal gi mestring og erfaringsutveksling. Raimond bekrefter at kurset de deltok på, bidro til nettopp det.

Les mer
Sykepleier Tonje Isabel Ryeng underviser ved Lærings- og mestringssenteret.

– I vårt forhold kan vi prate om det aller meste, men ikke alle har det sånn. Det viktigste er på mange måter pausene. Temaene i kursopplegget er ofte inngangsporten for hva vi snakker om i pausene. Siden mange av disse temaene er veldig personlig, er det ikke bestandig aktuelt å ta det i plenum. Det spares ofte til praten ved kaffeautomaten. Det er ikke så viktig hva som er temaet, men at vi kommer i gang med samtalene.

– Vi kan lære noe av andre, og andre kan lære noe av oss, legger Heidi til.

Det er viktig å understreke at selv om LMS-kursene er en arena for deling av historier og tips, har de tydelige kjøreregler som beskytter alle med tanke på taushetsplikt.

Tidligere pasienter bidrar

Et av kjennetegnene til LMS-kursene er at det i tillegg til fagfolk vil være med en brukerrepresentant. Det er en tidligere pasient som har kommet seg videre i livet, og kan dele av sine erfaringer.

– Vi MÅ ha med brukerrepresentantene. Jeg har holdt kurs både hvor jeg har gjenfortalt en historie, og der en brukerrepresentant selv har kommet med sine tanker. Og det er stor forskjell på innvirkningen det får. De trykker på noen knapper som vi ikke kan, og oppmerksomheten hos deltakerne blir en helt annen, sier Anne-Jorid ved Lærings- og mestringssenteret.

I tillegg til å ha overlevd kreft, har Heidi bakgrunn som intensivsykepleier. Det tok derfor ikke lang tid før hun selv engasjerte seg som brukerrepresentant.

– Jeg har sett viktigheten av at folk kommer seg raskt tilbake i arbeid. Jobben er viktig både for vårt sosiale liv og vår identitet. Her kan mange bidra med nyttige erfaringer og fortellinger, så man kan finne sine grenser for hva som skal til for å komme tilbake i jobb, sier hun.

Rådgiver Anne-Jorid Strømholt trekker frem kunnskapen som brukerrepresentantene bidrar med i LMS-kursene. Foto: Geir Hevnskjel RIngvold

Balanserer budskapene

For at deltakerne skal få mest mulig ut av kursene, er det viktig med rett informasjon til rett tid.

– Vi vil ikke overvelde folk med for mange ting før de er klare til å ta imot det, for eksempel kort tid etter et inngrep forklarer Anne-Jorid.

 – Kursene kan også være nyttig, selv om det er lenge siden du gjennomgikk behandlingen, føyer Heidi til.

Mange plasser rundt i landet er folk alene om sin tilstand, og har ikke andre å lufte bekymringer og angst for framtiden med. Det håper Tonje at et LMS-kurs kan hjelpe til med.

– Noen reiser langt for å bli med, og kanskje finner de et nettverk her som de ikke har hjemme. De kan komme i kontakt med andre som forstår deres situasjon, sier Tonje.

– En dag skal vi dø, men resten av dagene skal vi leve. Vi har fokus på det som gir helse, ikke det som gir sykdom, sier Anne-Jorid.

– Ja, det er et viktig fokus siden vi skal leve dette livet så godt som mulig, for begge sin del, avslutter Heidi.

Lærings- og mestringssenteret i UNN:

 

Nyhetsbrev

Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.