Heidi Fagerhaug kan prise seg lykkelig over at hun bor i Nord-Norge. For ved UNN Tromsø finnes det en overlege som har utviklet en unik metode for hvordan behandle isjias i hofta. Resultatene vekker nå internasjonal oppsikt. Pasienten beskriver det som å ha fått livet sitt tilbake.

– Jeg gikk med konstante smerter fra desember 2014 til nå i sommer da jeg ble operert. Jeg kunne etter hvert verken sitte eller ligge. Det eneste som ikke var ekstremt vondt var å stå og gå. Det kan egentlig ikke beskrives hvordan de siste par årene har vært, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart å fortsatt takle de smertene. Etter operasjonen har jeg rett og slett fått et helt nytt liv, forteller Heidi Fagerhaug rørt.

Hun har nettopp gitt overlege Khaled Meknas en lang, varm klem. Hun har han å takke for at livskvaliteten har økt så formidabelt. Fra å ha en hverdag som ble gradvis mer ødelagt av smerter, har hun nå et normalt liv igjen.

Fagerhaug forteller hvordan hun på grunn av smerter fikk stadig større vansker med å stå i jobb og å fungere sosialt. Hun forklarer oppglødd hvordan hun nå er i stand til å ha to tanker i hodet samtidig igjen. Tidligere var deler av hjernen hennes konstant opptatt med å forsøke å undertrykke smertene i venstre fot.

Kunne ikke sitte

Vi sitter på overlegens kontor. Meknas betrakter pasienten sin et langt, ettertenksomt øyeblikk før han begeistret utbryter:

– Se på deg! Se hvordan du sitter med bena!

Fagerhaug har uten å tenke seg om lagt den venstre foten sin over høyre kne. En utenkelighet få måneder tilbake. Da kunne hun ikke engang sitte ned uten å få voldsomt vondt.

– Diagnosen griper veldig inn i den enkeltes livskvalitet. For eksempel blir det kjøre bil umulig fordi det gjør så vondt å sitte, forklarer Meknas.

– På bilturer måtte jeg legge setet helt ned og kunne bare være passasjer. Nå kan jeg endelig kjøre bil selv igjen, kvitterer Fagerhaug fornøyd.

Får ofte feil diagnose

Når pasienter med slike smerter kommer til fastlegen, henvises de fleste til en MR-undersøkelse.

– Det er viktig, fordi det er viktig å utelukke ryggskader. Men for pasienter med denne diagnosen vises ikke noe på MR, forklarer Meknas.

Derfor blir disse pasientene ofte feildiagnostisert, og kan risikere å bli kasteball i helsevesenet fordi man leter etter årsak feil sted.

– Fastleger generelt er som regel ikke oppmerksom på denne diagnosen som vi kaller isjias i hofta, forklarer Meknas.

Isjias er opprinnelig definert som en rygglidelse som får det til å stråle smerter nedover i bena. Også med isjias i hofta stråler smertene nedover mot kne eller ankel, men årsaken til problemet oppstår i senegruppen som roterer hofta utover. På grunn av feilbelastning blir senene betent, senecellene blir stående i spenn og påvirker til slutt også isjiasnerven som ligger like ved. Pasientene får smerter som de opplever som invalidiserende. Mange blir helt eller delvis arbeidsuføre.

Eneste behandling i Norge

– Vi begynte arbeidet med å finne en kurativ behandling for dette ved UNN for 10-15 år siden. Da åpnet vi hofta og kappet senen som lagde problemet. Denne behandlingen ga dessverre på sikt andre problemer ved at senen klumpet seg, redegjør Meknas.

På grunn av at han har kikkhullskirurgi som spesialfelt, startet han derfor i 2009 med å utvikle metoden han har slik suksess med i dag.

– Vi går inn og finner området som er rødt og irritert, og stimulerer disse cellene med en spesiell elektrode slik at blodtilførselen bedres, forklarer Khaled Meknas.

Arbeidet krever stor presisjon og forsiktighet, siden det foregår så nært selve isjiasnerven. Metoden er unik. Ingen andre i Norge gjør dette. Dette har ført til at Meknas og hans team jevnlig får henvendelser fra pasienter i andre deler av landet som ønsker operasjon, og at resultatene hans – publisert i medisinske artikler – får internasjonal oppmerksomhet.

– Jeg må dessverre avvise pasienter slik situasjonen er nå. Det er helt fortvilet. Disse pasientene rammes dobbelt. Både av at diagnosen er underdiagnostisert, og at vi ikke har operasjonskapasitet til å hjelpe dem når de får diagnosen, sier overlegen.

Det synes han er svært beklagelig. Ønsket er selvsagt å kunne hjelpe mange flere. Han håper derfor å gjøre diagnosen bedre kjent, og at disse isjiaspasientene kan prioriteres i operasjonskøen.

Rammer flest kvinner

– Pasientene som rammes av dette blir nær sagt handikappet på grunn av de sterke smertene. Diagnosen rammer også folk i sin beste arbeidsføre alder. De fleste er mellom 30 og 50 år. 70 prosent av pasientene som rammes av dette er kvinner, forteller han.

Meknas understreker at en operasjon alltid er siste utvei. All behandling starter først med tøyeøvelser og fysioterapi. Neste trinn på behandlingsstigen er injeksjoner med kortison, for å få de betente senene til å slappe av og lege seg selv. Men for noen pasienter er dette kun en kortvarig lindring. Da blir til slutt operasjon nødvendig.

– Mange av disse pasientene opplever å ikke få noe hjelp og blir nødt til å finne en måte å leve med smertene på. Et flertall ramler helt ut av arbeidslivet, forklarer Meknas.

Han mener det er god samfunnsøkonomi å diagnostisere og om nødvendig operere flere pasienter med isjias i hofta. Til nå har Meknas kikkhullsoperert 15 pasienter for isjias i hofta. Samtlige følges tett opp av Meknas og hans team ved UNN som forsker på diagnosen, og alle 15 er strålende fornøyde med resultatet.

Heidi Fagerhaug er en av ytterst få som har vært kikkhullsoperert for isjias i hofta to ganger. Den opprinnelige flyvertinnen mistet sitt medisinske sertifikat for å kunne få fly tilbake i 2007 som følge av isjiassmertene, og måtte omskolere seg. Da var hun bare 41 år. Hun ble operert første gang i 2010.

Tålmodig rekonvalesens

– Første gangen var jeg nok for overmodig i rekonvalesensen. Det var så befriende å slippe smertene at jeg ikke tok nok hensyn. Denne gangen er jeg mer tålmodig, og følger alle råd fra manuell terapeut og personlig trener slavisk, for å unngå overbelastning. Jeg ventet for eksempel helt til nå i oktober før jeg tok min første joggetur, forklarer hun.

Ortoped Khaled Meknas har jobbet ved UNN siden 1992 og hans hovedkompetanse er kikkhullskirurgi. Han er også førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Meknas er full av lovord om Dagkirurgisk enhet og takker varmt for deres kompetanse og engasjement.

– Fordi operasjonen gjøres så sjelden, er dette en krevende behandling å tilby, men denne gjengen vi har hatt med oss er veldig profesjonell og yter en uvurderlig innsats, skryter han.

Heidi Fagerhaugs personlige merkedag er blitt 4. juli 2017. Hun føler det som hun da fikk livet i gave på nytt. Selve behandlingen på sykehuset var lynkjapp. Hun ble kjørt inn til operasjon klokka 14 og fikk dra hjem i halv fem-tida samme ettermiddag.

Hun beskriver følelsen av å være frisk igjen som euforisk.

– Det føles som om jeg svever ennå, stråler Heidi Fagerhaug, og sender en ekstra takk til samboer Torbjørn for at han holdt ut da det sto på som verst, og til Klinikk 24 for all støtten og hjelpen hun får til opptreningen.