Aud Iversen (62) kjente seg unormalt sliten, og symptomene minnet mye om influensa. Men da natta og smertene kom, skjønte lederen ved ambulanseseksjonen i Lyngen at hun hadde fått hjerteinfarkt. Hjerteskolen ved UNN har hjulpet henne å bli trygg på egen kropp igjen.

Hun er sprek som få og liker å gå turer i fjellet. Hun lever sunt. Likevel kom hjertesykdommen. Aud Iversen ble egentlig ikke overrasket over det, fordi hun har mange i familien som har trøbbel med hjertet. Men det er noe med det når det plutselig kommer. Det får betydning, og det er en vekker både for deg selv og for dine aller nærmeste.

Aud er glad for at UNN tilbyr hjerteskole til hjertesyke pasienter, og hun anbefaler alle i målgruppen om å gå den for å raskest mulig å komme seg ovenpå igjen, både fysisk og mentalt.

Viktig partnerstøtte

Selv er hun utdannet sykepleier og fikk ikke så mange aha-opplevelser underveis i Hjerteskolen som ektemannen Oddmund Iversen, men hun er veldig takknemlig for å kunne delta og for å kunne ha han med. Oddmund på sin side synes det var fint å ta skolen sammen med sin kjære, for direkte å kunne stille spørsmål og få informasjon. Ikke minst om hva slags aktivitet hjertet hennes nå tåler.

– Svaret på hvor mye aktivitet hjertet tåler er: Mye. Det er trening alle tre dagene. De fleste blir overrasket over hvor hardt de kan kjøre seg på trening, sier Helene Stabell, sykepleier ved Hjerte- og lungeklinikken og kursleder for Hjerteskolen.

Én gang hver måned har hun nye pasienter inne til opplæring og trening på Lærings- og mestringssenteret ved UNN. Hun ønsker at alle som har krav på Hjerteskolen får tilbud og henvises ved utskrivelse fra UNN etter en hjertehendelse. Fastleger kan også henvise. Deltakerne oppfordres samtidig til å ta med en pårørende.

– Tryggheten om hva hjertet tåler, og motivasjonen til det som måtte komme av eventuelle livsstilsendringer, blir bedre når man får høre det samme begge to, sier hun.

Oddmund bekrefter det. Nå var ikke livsstilsendring tema i deres tilfelle, men han er glad for at han fikk med seg direkte informasjon om hjertet og symptomer på sykdom. Og ikke minst slik at han kan være trygg når «fjellgeita» hans legger ut på trimtur. Aud har alltid vært glad i å gå i fjellet og liker å presse seg litt. Hun går minst en time hver eneste dag.

Vage symptomer

Det hele begynte altså med «unormalt sliten». Aud måtte til og med legge seg nedpå sofaen litt på søndagen før hun ble innlagt, mens de var i selskap.

– Det er overhodet ikke likt meg. Men jeg kjente meg dårlig i flere dager, uten at det var tydelig hva jeg brygget på. Det minnet om influensa, forteller den utdannede sykepleieren som jobber som seksjonsleder for Ambulanseseksjon 2 i UNN (Lyngseidet, Mestervik, Storfjord, Nordkjosbotn, Sør-Lenangen).

Men så kom altså natt til tirsdag 14. februar.

– Litt utpå natta fikk jeg litt vondt i brystet, ble tungpustet og så begynte det å verke i skuldra og opp mot halsen og i ryggen. Jeg tenkte da at det kanskje ikke var influensa, men lungebetennelse og snakka med en sykepleier på legevakta om det. Men så kom etter hvert smerter som ei klo som klemte om hjertet, og da var jeg ikke i tvil lenger.

Klokka 01.30 om natta var ambulansen fra Lyngseidet på plass på Svensby for å hente sjefen, og få henne inn til UNN. Underveis fikk Aud blodfortynnende og smertestillende. Og på UNN fikk hun såkalt PCI-behandling. Det betyr at legene fører et kateter inn i blodåren ved håndleddet og beveger seg opp til det stedet i kransarteriene hvor de åpner opp der det har blitt for trangt.

 Annerledes symptomer

– Jeg må si at det var spesielt å høre om den store forskjellen mellom symptomer på infarkt som det er hos kvinner og menn. Det er jo for det meste menn som rammes, men kvinner har så diffuse symptomer og det er veldig liten kjennskap til hvordan disse arter seg, sier Oddmund.

Overlege Maja-Lisa Løchen tilføyer at symptomene kan være de samme hos begge kjønn og at 70 prosent av alle har brystsmerter ved et hjerteinfarkt.

– Men det er riktig, sier hun, at kvinner noe oftere enn menn kan ha nokså diffuse symptomer som tung pust, kvalme, influensasymptomer og smerter andre steder enn i brystet. Smertene kan sitte i skuldre, armer, kjeve, hals, hode, øverst i ryggen og i magen.

På kurset forteller Løchen utfyllende om hjertets oppbygning og funksjon, årsaken til hjertesykdom og hvordan forebygge den. Det gis kostholdsråd, råd om røykeslutt, treningsveiledning og ikke minst informasjon om ulike medisiner. Både virkning og bivirkning. Videre får de mulighet for utveksling av erfaringer og møte andre i samme situasjon.

Deltakerne får også møte en av Hjerteskolens fire brukerrepresentanter som forteller sin historie, og de får en presentasjon av LHL som organisasjon.

– Det er overraskende hvor mye medisin folk tar uten å egentlig kjenne særlig til hva det er de får inn i kroppen. Derfor er det også viktig for Hjerteskolen å ha med oss farmasøyt som kan svare på spørsmål og veilede, sier Helene Stabell.

Fyldig undervisningsteam

Hjerteskolen varer i tre dager, og det gis både gruppeundervisning og tilbud om enesamtaler med fagpersonell, inkludert en konsultasjon hos overlegen som er spesialist i hjertesykdommer. I undervisningsteamet er det sykepleier, hjertespesialist, fysioterapeut, farmasøyt, ernæringsfysiolog og kjøkkensjef.

Tilbudet ved UNN inkluderer pasienter i nordre Nordland og Troms, og det arrangeres ved sykehusene både i Tromsø, Harstad og Narvik.

LES MER om Hjerteskolen ved UNN Tromsø.

LES MER om Hjerteskolen ved UNN Harstad. (nye kurs publiseres fortløpende)

 – Alle viser en tydelig utvikling og økt treningsglede bare på de få dagene de er her. Det har betydning for mange å få lov å teste kroppen sin litt ekstra mens de har kvalifisert fagpersonell rett i nærheten, opplyser Stabell.

Fysioterapiseksjonen ved UNN tilbyr i tillegg hjertetrim for pasienter med hjerteproblemer.