Ambulant rehabiliteringsteam (ART) er unike i sitt arbeid, fordi de pusler sammen hverdagen igjen om du har pådratt deg en akutt alvorlig skade, eller mistet funksjoner som følge av kronisk sykdom.

– Egentlig er det altfor lite kjent at vi finnes, og hvordan vi jobber, mener Anne Lise Helmersen.

Tromsø-kvinnen jobber selv i det ambulante rehabiliteringsteamet for Lofoten og leverte i fjor en masteroppgave om ART i Helse Nord, et prosjekt som har eksistert i mer enn 20 år.  Helmersen er dermed den første som noen gang har forsket på, og ikke minst beskrevet, hvordan ART i nord jobber og hvilke resultater de har i sitt arbeid med å skape helhetlige og koordinerte pasientforløp.

I sitt arbeid har hun sett mange komplekse pasienthistorier bli til solskinnshistorier. Møtet med ART oppleves for mange som å få en guide gjennom nytt og ukjent terreng. Livet blir kanskje ikke helt det samme som før, men riktig rehabilitering kan gi et annet, og fullverdig liv.

– Men dette er ikke tilfeldigheter. Dette er nøye planlagte solskinnshistorier, påpeker spesialergoterapeut Helmersen.

Vis mer

Les mer

Anne Lise Helmersen har forsket på tjenesten Ambulant rehabiliteringsteam, i en masteroppgave.

Guider i systemet

ART kommer inn etter at blålysene er slått av og den nye hverdagen begynner. Ved siden av å ha fått et omfattende behov for hjelp, opplever pasienter med behov for sammensatte tjenester at de ikke får noe helhetlig tilbud. Tjenestene er oppstykket, og samarbeidet på tvers av avdelinger, etater og nivåer i helse- og sosialsektoren fungerer ikke. Det er vanskelig å finne fram, og det tar mye energi og tid bare å få oversikt over hva man har krav på. Med involvering fra ART øker muligheten for at pasientene kan motta de koordinerte og sammenhengende tjenestene de trenger.

Kjernen i ART sitt arbeid er pasientens prosess. De behov, ønsker og mål som pasienter uttrykker under kartlegging i første fase er retningsgivende for hva ART setter i gang av tiltak. Det er alltid pasientens behov for styrer tiltakene og de behov som dukker opp underveis i rehabiliteringsprosessen.

– Pasientenes behov varierer veldig, og krever at vi er svært fleksible. I noen tilfeller hender det vi må jobbe mest med omgivelsene, som for eksempel arbeidsplassen, NAV eller de pårørende. En individuell rehabiliteringsprosess i ART består av mange komponenter, er sammensatt og mangesidig og derved kompleks. Kompleksiteten vil variere ut fra pasientens situasjon, hvilken skade eller sykdom de er rammet av og hvor stor funksjonssvikten er, forklarer Helmersen.

ART begynner alltid med å skaffe seg oversikt. I denne fasen søker de å bli best mulig kjent med pasienten, som oftest ved hjemmebesøk. De kartlegger både hvem pasienten var før skaden og hvordan situasjonen er nå. Slik forstår de hva pasienten vil, og blir i stand til å koordinere ressursene som trengs for å nå målene som settes. Deretter iverksettes handlingsfasen hvor de riktige ressurser blir koblet på: Alt fra venner og naboer, til tjenester fra ulike nivå i helsetjenesten.

– I små kommuner handler bistanden fra ART ofte om kompetanseheving til å kunne håndtere de ulike pasientenes behov. I de store kommuner handler det mer om å få til samordning og samarbeid mellom svært spesialiserte tjenester, sier Helmersen. ART bistår også med å informere og veilede pårørende og også nettverket rundt pasienten. For eksempel arbeidskollegaer eller vennekrets. Mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til den nye situasjonen.

I hele nord

I dag finnes det til sammen syv ART ved sykehusene i Nord-Norge; lokalisert i Kirkenes, Tromsø, Narvik, Stokmarknes, Bodø, Lofoten og på Helgeland.

– Det finnes ingen standardiserte prosedyrer for hva vi gjør. Alle pasienter har en unik situasjon som må løses i ulikt tempo og med ulike mål. Ofte må vi tenke ut av boksen og forsøke ting vi aldri har prøvd før, forklarer Helmersen og siterer en av informantene i masteroppgaven sin:

«Vi har tatt ganske mange svalestup utfor høye klipper hvor vi ikke vet hvor det skal ende hen, men tenkt at vi må prøve siden ingen andre har prøvd. Kanskje det går.»

Dette hadde aldri gått hvis ikke teamene var trent i å tenke kreativt for å finne løsninger. Organiseringen gjør at alle ansatte har støtte fra teamet der de kan drøfte problemstilling og retning i arbeidet. Det gjør også at ART kan stå i komplekse pasientprosesser over tid.

– Mange pasienter følger vi over år. Det er heller ingenting i veien for at de søker seg tilbake for ytterligere bistand fra ART senere i livet, sier Helmersen.

Avhengig av fleksibilitet og tid

– Den største utfordringen er å få resten av helsevesenet til å forstå måten vi arbeider på. At vi tenker prosess, og at prosessen ikke kan planlegges i forkant, men at ART må agere når det skjer noe som hindrer fremdriften, eller at retningen som følges ikke er i tråd med pasientens ønsker. Mange av tiltakene som settes i gang passer ikke inn i sykehusets, kommunens eller NAV sine rammer, organisering eller standarder. Vi har erfart at vår måte å være effektiv på er å ha mer fleksibilitet i timelista slik at vi kan agere når ting oppstår og løse problemene mens de er små, forklarer Helmersen.

Hun mener tjenesten burde omfattet enda flere.

– Den er en gruppe pasienter som ikke får dette tilbudet, som burde hatt det. Det skyldes blant annet at det er ikke er god nok kunnskap om rehabilitering og prosessarbeid i helsevesenet, slik at en kan organisere rehabilitering på en måte som bidrar til tverrfaglig arbeid. Er du henvist til ART så står du ikke alene i prosessen med å få dekket behov, ønsker og mål for ditt videre liv, sier Anne Lise Helmersen.