Steinar Nyhus fra Helse Nord IKT og seksjonsoverlege Linn Hofsøy Steffensen ved nevrologisk seksjon på UNN er fornøyd med at fjernstyrt slagbehandling nå kan brukes på pasienter ved DMS Finnsnes. Foto: Jørn Resvoll

Fjernstyrt slag­behandling sikrer raskere hjelp

Steinar Nyhus fra Helse Nord IKT og seksjonsoverlege Linn Hofsøy Steffensen ved nevrologisk seksjon på UNN er fornøyd med at fjernstyrt slagbehandling nå kan brukes på pasienter ved DMS Finnsnes. Foto: Jørn Resvoll

Gjennom prosjektet med prehospital trombolyse skal pasienter med hjerneslag få rask og livreddende hjelp. På Finnsnes kjøres i disse dager et spennende innovasjonsprosjekt der UNN, Helse Nord IKT og Senja kommune prøver ut nye løsninger for slagpasienter.

Av Kine Moxness Sandnes, kommunikasjonsrådgiver Helse Nord IKT

​- På mange måter det det ikke snakk om en revolusjon, men rett og slett en måte å anvende kjent teknologi på nye områder. Trombolyseprosjektet er et klart eksempel på at teknologi og helse smelter sammen, oppsummerer Steinar Nyhus i Helse Nord IKT.

Enkelt forklart skal trombolyseprosjektet gjøre det tryggere å bli plutselig alvorlig syk langt unna sykehus.

Les også: Sammen vil de redde mange liv

Viktig me​d riktig behandling

I slutten av okotber startet den kontrollerte øvinga på Finnsnes. Ambulansearbeiderne Lars Kristian Simonsen, Halvar Holand og Emilia Agersborg gjør «pasient» Finn Åge Nergård klar for CT-undersøkelse. Via videokonferanse følger teamet i Tromsø med. Foto: Jørn Resvoll
Et hjerneslag kan ha to årsaker; infarkt (blodpropp) og blødning. Det er ikke mulig diagnostisk å skille de to basert på symptomer, og grundigere undersøkelse i CT er nødvendig. Dersom slaget er forårsaket av en blodpropp er behandlinga trombolyse – på folkemunne kalt plumbo.

Dette er et blodfortynnende medikament som sprøytes inn i kroppen for at proppen skal løse seg opp. Om man derimot gir en slik behandling til en pasient med blødning, er utfallet i verste fall dødelig. Det er med andre ord livsviktig å finne årsaken til hjerneslaget raskest mulig.

​Jo tidligere man får pasienten undersøkt i en CT-maskin, jo tidligere kan man gi riktig behandling. Ideelt sett bør pasienten undersøkes etter noen få minutter, og etter fire timer vil trombolyse ikke ha noen effekt. Reiseveien fra for eksempel Senja til nærmeste sykehus kan ofte være på lengre tid enn dette, særlig om det ikke er mulig å bruke ambulansehelikopter.

– Akutt hjerneslagsbehandling må settes i gang tidlig for best mulig effekt. Det vi oppnår med dette prosjektet er at vi når flere som kan få behandling, og at de som får behandling får det så tidlig som mulig når effekten er størst, sier Linn Hofsøy Steffensen, seksjonsoverlege ved nevroligisk seksjon ved UNN, og fortsetter:

– Spesielt sørger man for at pasienter kommer ut uten så mye funksjonstap som de ville gjort uten behandling. Det kan bety at du kan gå i stedet for rullestol, om du kan prate eller ikke, om du kan bo hjemme eller må flytte på sykehjem, om du kan fortsette å jobbe eller om du må slutte i jobben.

Samarbeidsprosjek​​t mellom flere i nord​

Ambulansearbeider Emilia Agersborg konfererer med teamet i Tromsø. Nevrolog Birgitte Falck nede til høyre på skjermen. Foto: Jørn Resvoll
I 2020 fikk prosjektet 1,1 millioner kroner fra Helse Nords årlige tildeling av innovasjonsmidler. Den tekniske løsningen var på plass i vår, og allerede nå er pilottestinga i gang på pasienter som skal ha planlagte operasjoner.

CT-maskinen på Finnsnes er plassert på distriktsmedisinsk senter i Midt-Troms. Denne fjernstyres av radiograf ved UNN Tromsø, mens klinisk undersøkelse, beslutningstaking og trombolysebehandling gjøres med støtte av videokonferanse med nevrolog før pasienten transporteres til slagenheten ved UNN Tromsø.

Starter skarp testing nå

Prosjektet har allerede gjort flere tester, og går nå sakte over i en mer skarp prøving. Her skal aktuelle pasienter behandles under kontrollerte former. Klinisk er prosjektet fortsatt en pilot gjennom hele 2022, men den tekniske tjenesten fra Helse Nord IKT går nå over til permanent driftsløsning.

– Dette er et veldig spennende prosjekt som vi i Helse Nord IKT er stolte av å ha vært med på. Her jobber vi i grenselandet mellom teknologi og medisin. Medisinerne har måttet gå litt inn i teknologien, og omvendt – vi må forstå hverandres domener. Akkurat der ligger det sprengstoff som er uutnyttet, sier Steinar Nyhus i Helse Nord IKT.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.