Når UNN-direktør Anita Schumacher skal beskrive koronatiden i UNN, faller ordene lett.

– For en arbeidsstokk vi har! Evnen til å brette opp ermene, stå på, godta at raske beslutninger tas og være villig til å gå inn i nye oppgaver. Jeg er stolt og mektig imponert over medarbeidere og ledere i UNN.

Anita Schumacher smiler i takknemlighet over at de verste scenariene om koronasmitte ikke ble virkelighet i nord. På toppen blåser vindene, og noen ganger er det god utsikt også fra hennes ståsted.

Har kostet mye

Direktøren vedkjenner ydmykt at det har kostet UNN-systemet mye menneskelig kraft å planlegge, tilrettelegge og håndtere pasienter med covid-19 som måtte ha sykehusbehandling i vår.

– For enkelte medarbeidere og ledere har belastningen og usikkerheten vært stor. For andre har det vært en spennende tid. Å være villig til å gå inn i nye oppgaver, som kan føles litt utrygt – og likevel gjøre det, er imponerende. Det viser helsearbeidernes vilje til å gjøre en innsats der vi trengs mest.

– Hva vil du si til slitne medarbeidere som må holde ut, og kanskje ikke får den ferien de hadde ønsket seg i år?

– Dere gjør en kjempegod jobb, og jeg vil takke hver og en av dere for det. Vi er veldig oppmerksom på, også i toppledelsen, at vi trenger flere medarbeidere på noen områder. Vi er ikke fornøyd med at vi ikke klarer å rekruttere og stabilisere bemanningen bedre enn vi har gjort. Her må vi jobbe enda mer målrettet i tiden fremover.

Glad for flere utdanningsplasser

Noen utfordringer knyttet til rekruttering er nasjonale. Behovet for flere intensivsykepleiere er blitt enda tydeligere i forbindelse med koronapandemien. Myndighetene har vedkjent at Norge ikke er godt nok rustet til å håndtere et stort antall alvorlig syke pasienter, som trenger intensivbehandling.

– Derfor har vi fått gjennomslag for at det skal etableres flere utdanningsplasser for spesialsykepleiere, deriblant intensivsykepleiere allerede til høsten. Det er vi veldig glade for. På den andre side handler dette også om å ta vare på de helsearbeiderne vi allerede har. Det å få frem mulighetene for kompetansebygging, kanskje bli inkludert i forskning og at det er spennende å jobbe på intensivmedisinsk avdeling, er viktig. Jeg tar gjerne imot innspill fra medarbeidere om hva vi kan gjøre for å styrke dette miljøet, sier direktøren.

– Hva vil skje på UNN hvis koronapandemien tar seg opp i sommer, og vi må til gul beredskap igjen?

– Vi er nå i en helt annen situasjon enn vi var i mars. Vi har et oppdatert planverk som er justert undervegs, og vi har erfaring med hva som fungerer og ikke fungerer. Det tar vi med oss hvis det skulle komme en oppblomstring av pandemien.

– Avhengig av hvor mange pasienter som kommer til UNN, må vi skalere ned den planlagte driften igjen. Men jeg håper at vi i Norge unngår å komme i samme situasjon som de hardest rammede landene.

Rutiner kan være avgjørende

I år har Anita Schumacher derfor gjort seg noen tanker om hva den enkelte av oss bør ha i bakhodet når vi forlater jobben for å feriere noen uker. Som helsepersonell og ansatte i sykehus, må vi forvente at mange legger merke til hva vi gjør. Fordi vi har kunnskap om smitte, og fordi det forventes at vi skal være ekstra påpasselig med å følge smittevernregler.

– Rutiner som å holde avstand til folk, holde seg hjemme hvis man har symptomer og vaske hendene ofte, må vi bare fortsette med. Det har liten inngripen i den enkeltes liv, men kan være avgjørende for at vi skal holde oss friske, sier sjefen på toppen.

Hvis vi klarer oss gjennom sommeren uten stor økning i smittetallene, har UNN-direktøren et ønske om at vi skal ta noe av lærdommen fra denne våren, med oss inn i den vanlige driften til høsten.

I mai ble det gjennomført en intern undersøkelse, hvor ansatte fikk spørsmål om endringer som ble innført under koronapandemien. Resultatene viser at to av tre medarbeidere karakteriserer flere av disse endringene som forbedringer.

– Hva vil du følge opp av forbedringer fra koronaperioden?

– Gode erfaringer med videokonsultasjoner er noe vi skal ta med oss fremover. Vi må samtidig være bevisst på hvorfor vi gjør det. Det må være i samvalg med pasientene. I et pasientforløp kan det være rom både for fysisk oppmøte på sykehuset og for videokonsultasjoner, særlig for pasienter med lang reisevei til sykehuset, sier Schumacher.

Bedre informasjonsflyt

Hun trekker også frem nye grep vedrørende informasjonsflyten, både til ansatte, pasienter og pårørende. God og oppdatert informasjon på UNNs eksterne nettsider, er et av flere informasjonstiltak som i undersøkelsen er pekt på som en forbedring.

Det samme gjelder samarbeidet på tvers av UNNs behandlingssteder. Det har vært vanlig å jobbe i «siloer» i egne avdelinger og enheter, men under pandemien har mange opplevd at det ble et sterkere og tettere samarbeid på tvers av enhetene. En viktig erfaring å ta med seg videre.

– Jeg syns også at diskusjonen om prioritereringer i klinikken må videreføres. Forut for pandemien hadde vi en samling der vi diskuterte hva prioriteringer betyr i den kliniske hverdag. Vi hadde planer om å få til en prosess i UNN knyttet til legeforeningens initiativ Gjør kloke valg.

– Etter at vi måtte håndtere en mengde utsatte konsultasjoner og operasjoner, har tenkingen om kloke valg vist seg å være spesielt nyttig. Og vi må fortsette å stille kontrollspørsmål om den planlagte konsultasjonen eller operasjonen gir merverdi for pasienten.

Hun har et sterkt ønske om at UNNs medarbeidere skal oppleve det å jobbe med prioriteringer og kloke valg som riktig og viktig i den kliniske hverdagen. Å prioritere de riktige pasientene og gi dem behandlingen de trenger, er helt vesentlig, også for å få til en best mulig bruk av knappe ressurser.

– Hva er dine tanker om høsten, hvis det blir noenlunde normal drift fra september?

– Før koronaviruset tok oppmerksomheten vår, var det mye godt arbeid på gang for å utvikle tilbudet til pasientene. Det meste ble satt på vent da pandemien gjorde sitt inntog i Nord-Norge.

Anita Schumacher tenker litt, og så kommer det:

– Det handler om hvordan vi opptrer sammen i team på en sånn måte at pasienten ikke må vente unødig. Vi må unngå dobbeltarbeid og utnytte kapasiteten på best mulig måte, samtidig som pasienten opplever flyt og god samhandling. Dette er jo kjernen i det vi gjør, og noe vi har jobbet med lenge. Jeg vil også trekke frem samhandlingen med kommunene i pasientforløpene. Kanskje må vi tenke at vi skal innrette forløpene på litt andre måter for at resultatet for pasienten skal bli best mulig?

Hjelpe de som trenger oss mest

Satsingen på pasienter med omfattende behov (stormottakersatsingen) er et annet område UNN-direktøren ønsker mer oppmerksomhet mot. Det å hjelpe de pasientgrupper som trenger tjenestene våre mest, ligger hennes hjerte nært.

– Jeg har bedt alle klinikker om å definere tre hovedgrupper av pasienter som de skal planlegge inn i denne satsingen. Vi skal tilpasse dagens tilbud slik at de blir bedre koordinert og oppleves enda mer helhetlig fra pasientens ståsted. Det er noe av det aller viktigste vi skal gjøre fremover, understreker hun.

UNNs øverste leder går nå ut i noen ukers ferie, og gleder seg til å tilbringe roligere dager med familien, først litt lenger sør i landet, så litt ferie i nord. Også sjefer trenger å koble av fra jobbtanker, gjøre hyggelige ting som å padle kajakk og bare la humla suse.

– Jeg vil takke alle i UNN for innsatsen dere yter på jobb. Jeg håper dere har anledning til å ta noen uker fri i sommer. Når høsten kommer skal vi forhåpentligvis løfte blikket og gå videre med mye spennende arbeid som vi ønsker å få til fremover.

– God sommer!