Forbedringsutdanning ga aha-opplevelse
De første forbedringsagentene er utdannet i UNN-regi. Alle mener den regionale forbedringsutdanningen har gitt dem ny lærdom og en utvidet verktøykasse å jobbe videre med.
I løpet av det siste året har det første kullet gjennomført den første forbedringsutdanningen med Universitetssykehuset Nord-Norge som arrangør. Sammen med ansatte fra Finnmarkssykehuset har drøyt 30 UNN-medarbeidere gjennomført QI Nord, som er et konsept fra England som er implementert i Helse Nord av Nordlandssykehuset.
– Veldig lærerikt
– Vi fikk en aha-opplevelse ved å delta på dette. Her har vi lært mye og fått økt forståelse for hvordan det jobbes med forbedringsprosjekter. Det har gitt oss mye ny kunnskap, fastslår fagbioingeniør Charlotte Hokland Arnesen og Oddrun Jensen som er rådgiver ved Blodbanken.
– Det har vært spennende og lærerikt. Nå vet vi mer om hva som kreves for å lykkes med forbedringsprosjekter, sier assisterende seksjonsleder Kåre Huglen og kokk Ann Heidi Rotnes ved kjøkkenet UNN Tromsø.
– Jeg hadde en motivasjon for å lære mer om forbedringsarbeid, og at vi ved døgnseksjonen i Psykisk helse- og rusklinikken skulle få våre egne forbedringsagenter. Utbyttet var veldig bra, og nå ønsker jeg å gå videre for selv å bli veileder på disse kursene i fremtiden, sier fagutviklingssykepleier Birgit Gädke, som deltok sammen med kollega Ann Jorun Berntsen.
I døgnseksjonen har det vært smått med forbedringsprosjekter den siste tiden. Gädke ønsker i første rekke å fokusere på brukermedvirkning i dialogen med pasientene.
– Forbedringsutdanningen var lærerik på mange områder. Vi ble kjent med nye verktøy og forbedringsprosesser, vi fikk øvd selv, samt lært både gjennom teori og praksis av de andre deltakerne, legger Birgit Gädke til.
Økt pasientsikkerhet
Charlotte Hokland Arnesen og Oddrun Jensen har startet på et forbedringsprosjekt som retter seg mot elektronisk ID-kontroll ved transfusjon av blodprodukter til inneliggende pasienter. Behovet ble aktualisert etter at det ble gitt feil blod til en pasient ved UNN i 2019.
Nå er det utviklet en egen app til smarttelefoner som benyttes til skanning av pasientenes armbånd og blodposen som skal benyttes. Det skal bidra til at samme feil ikke skal gjentas i fremtiden.
– Vi har gjennomført et pilotprosjekt i forbindelse med forbedringsutdanningen. I piloten har vi hatt stor nytte av verktøyene vi har fått kjennskap til under utdanningen, blant annet ved å måle og korrigere underveis. For å lykkes med videre implementering må vi bruke metodikken vi har lært i utdanningen, sier Hokland Arnesen og Jensen, som også har fått ideer til nye forbedringsprosjekter.
Ved UNN-kjøkkenet er det reduksjon av matsvinn som har vært jobbet med som en del av utdanningen.
– Vi var i gang allerede før dette startet, men nå har vi jobbet mer konkret og systematisk. Og vi har avdekket at vi ikke kaster så mye mat som vi trodde. Vi har også bidratt til en stor nedgang i matsvinn gjennom kartleggingen som er gjort, hele 64 prosent faktisk. Det viser at bevisstgjøring gir resultater, sier Kåre Huglen.
Fornøyd med resultatene
Kursene utviklet ved UNN gjennomføres i tett samarbeid med Regional kompetansetjeneste for pasientsikkerhet.
– Dette var en flott siste samling der deltakerne presenterte mye godt forbedringsarbeid som de har gjennomført under utdanningen. Dette har de klart til tross for utfordringene koronapandemien har medført. Innholdet baserer seg på mye egenaktivitet blant deltakerne, og egner seg dårlig for digital gjennomføring. Vi er derfor veldig fornøyd med å ha gjennomført det første Tromsø-baserte QI Nord-kullet, sier lokal fagansvarlig Mette Fredheim ved UNN.
Neste kull er allerede fulltegnet og starter opp i januar. Påmeldte deltakere er fra UNN, Finnmarksykehuset, Sykehusapotek Nord og Helse Nord.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
