Eventyrlyst førte Miriam til Norge og Tromsø, men hun ble umiddelbart forelsket i landsdelen og har ingen planer om å flytte på seg. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Forelsket i vinteren, byen og jobben

Kjærligheten til den nordnorske vinteren gjør at Miriam Grgic (36) klarer seg uten den kroatiske sommeren. Jobben ved UNN er en annen trivselsfaktor.

Det internasjonale UNN:

NAVN: Miriam Grgic
ALDER: 36
BOSTED: Tromsø
STILLING: Overingeniør, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling
SIVILSTAND: Samboer
HJEMBYEN: Osijek ligger i Øst-Kroatia, 282 km fra  hovedstaden Zagreb, men den ligger heller ikke lenger enn en tre times kjøretur fra Ungarns hovedstad Budapest. Osijek har vært bebodd i flere tusen år, og har rundt 107.000 innbyggere (2013), men folketallet har de siste årene vært synkende. Byen er kjent som universitetsby, og her finner du også landets nasjonalteater. Tradisjonelt er dette en industriby med fabrikker innenfor et stort antall bransjer, og særlig kjent for produksjon av kosmetikk. I Osijek brygges Kroatias mest kjente øl (Pivovara Osijek), og byen har posisjon som Kroatias uoffisielle gourmetiske hovedstad.
ANBEFALINGER: – I matveien er Sarma min favoritt, en spesialitet på Balkan som består av kvernet kjøtt som krydres godt og deretter rulles i kålblader og langtidssteikes. Serveres gjerne med potetmos. Kroatia er kjent for kyst og sine flotte strender. Men du bør også besøke de mange historiske stedene landet er rikt på.

Tilfeldigheter og eventyrlyst førte henne til Tromsø første gang. Og det som egentlig ikke skulle bli mer enn et kort opphold, endte med doktorgrad og jobb som forsker.

– Jeg har bodd her i elleve år nå, og har absolutt ingen planer om å flytte. Jeg har nettopp fått ny jobb som overingeniør på Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved UNN og trives kjempegodt, erklærer hun.

Nordover som utvekslingsstudent

Det finnes mange grunner til at folk flytter fra de balkanske landene, men det var verken økonomisk nød eller manglende faglige utfordringer som førte til at Miriam forlot hjembyen Osijek i Kroatia, til fordel for Norge og Tromsø.

– Jeg studerte biologi og kjemi, og hadde egentlig planer om å jobbe på et laboratorium eller som lærer. Men samtidig var jeg nysgjerrig og eventyrlysten, og ønsket å oppleve ting før jeg etablerte meg. Jeg kom til Norge i 2007 som utvekslingsstudent, og fikk muligheten til et opphold i Tromsø gjennom et internasjonalt program. Litt forenklet kan du si at det var nysgjerrigheten på nordlyset som førte meg hit, smiler hun.

LES FLERE SAKER om utenlandske medarbeidere ved UNN her.

Like forenklet kan du også hevde at det var fascinasjonen for den nordnorske vinteren som gjorde at hun ble – i tillegg til at det dukket opp nye og viktige muligheter.

– Jeg fikk mulighet til å ta doktorgraden her, og det var jeg jo veldig glad for. «Det er jo uansett ikke mer enn fire år,» prøvde jeg å si til meg selv den gangen, men jeg ble veldig fort glad i Tromsø og Nord-Norge. Det var kjærlighet ved første blikk. Jeg har vært her i elleve år og er etablert i Tromsø med samboer fra Lofoten. Sjansen for at jeg flytter på meg er ikke så stor, mener hun.

For Miriam er det en drøm å kunne jobbe på «lab». – Hvis jeg hadde ønsket mer direkte pasientkontakt hadde jeg valgt et helt annet utdanningsløp, mener hun. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Tiltrukket av kontraster

– Hva er det du setter mest pris på ved Nord-Norge?

– Jeg liker de sterke kontrastene; den store forskjellen på vinter og sommer, for eksempel, som er noe helt annet enn hva du finner i andre land. Jeg er fascinert av å oppleve hvor stor forskjell det er på lynnet mellom folk nordpå og folk sørfra. Det finnes jo forskjeller i Kroatia også, mellom kystbefolkning og innlandsbefolkning og ulike regioner imellom, men langt ifra like sterke som her. Jeg spilte ishockey tidligere, og vi pleide å reise langt for å spille kamper. Jeg har vært i Ivalo, og opplevd 20 minusgrader, og på Røros og 30 minusgrader. Sånt fascinerer meg.

– Hva liker du dårligst?

– Sommeren! Jeg får ikke sove på sommeren, og har ikke klart å venne meg til midnattssola. Mørketida synes jeg er fantastisk, og jeg synes det er morsomt når jeg ikke klarer å gå av på riktig busstopp fordi det er for mørkt eller snøfokket gjør det vanskelig å kjenne seg igjen. Men sommeren har ikke klart å finne ut av…

Hyppige hjemmebesøk

– Det hender jeg møter andre fra Kroatia eller andre land på Balkan, men vi har ikke noe fast miljø, forteller Miriam. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Hva har vært mest problematisk med å flytte fra Kroatia?

– Den gangen jeg flyttet, var Kroatia fortsatt ikke medlem i EU, og det stilte noen ekstra krav til meg for å få oppholdstillatelse i Norge. Jeg måtte ta et ganske omfattende norskkurs på over hundre timer, noe som var vanskelig å få til i kombinasjon med doktorgradsstudium og jobbing på et laboratorium der engelsk var arbeidsspråk. Så jeg løste det ved å gå rett på eksamen, og det gikk greit. Nå jobber jeg også på lab, og for noen er det kanskje rart å jobbe på et sykehus uten å ha kontakt med pasienter, men for meg er dette helt perfekt. Direkte menneskekontakt, som kreves av legene, krever noe mer enn bare den faglige kunnskapen, og jeg følte aldri at dette var aktuelt for meg. Men jeg snakker jo daglig norsk med kollegene mine, og jeg rapporterer på norsk, forteller Grgic, som også skal bidra med aktuelle forskningsprosjekt ved UNN og i samarbeid med UiT.

– Hva savner du mest med hjemlandet?

– Jeg savner naturligvis først og fremst familie og venner, og den viktigste tradisjonsmaten. Men dette er ikke noe stort problem. Det er ganske ukomplisert å reise til Kroatia, og jeg besøker familien to-tre ganger i året. Jeg har også hatt besøk av familien – mor, søster og nieser. Jeg er glad for å kunne vise dem Tromsø på vinterstid, og niesene mine elsker å leke i snøen. Jeg vil også gjerne vise dem Lofoten, men det vil jeg gjøre på sommeren. Jeg husker godt mitt eget første møte med Lofoten og naturen der: Vi kjørte dit i bil, og det var nesten som et nytt, spektakulært bilde rundt hver eneste sving…

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

  • UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
  • Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
  • Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
  • Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler)
Det internasjonale UNN:

NAVN: Miriam Grgic
ALDER: 36
BOSTED: Tromsø
STILLING: Overingeniør, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling
SIVILSTAND: Samboer
HJEMBYEN: Osijek ligger i Øst-Kroatia, 282 km fra  hovedstaden Zagreb, men den ligger heller ikke lenger enn en tre times kjøretur fra Ungarns hovedstad Budapest. Osijek har vært bebodd i flere tusen år, og har rundt 107.000 innbyggere (2013), men folketallet har de siste årene vært synkende. Byen er kjent som universitetsby, og her finner du også landets nasjonalteater. Tradisjonelt er dette en industriby med fabrikker innenfor et stort antall bransjer, og særlig kjent for produksjon av kosmetikk. I Osijek brygges Kroatias mest kjente øl (Pivovara Osijek), og byen har posisjon som Kroatias uoffisielle gourmetiske hovedstad.
ANBEFALINGER: – I matveien er Sarma min favoritt, en spesialitet på Balkan som består av kvernet kjøtt som krydres godt og deretter rulles i kålblader og langtidssteikes. Serveres gjerne med potetmos. Kroatia er kjent for kyst og sine flotte strender. Men du bør også besøke de mange historiske stedene landet er rikt på.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: