iTBS er en behandlingsmetode som foreløpig ikke tilbys i Helse Nord. Her er deler av forskningsteamet inne på laboratoriet på Institutt for psykologi ved UiT, Norges arktiske universitet. Fra venstre Camilla Larsen, Gabor Csifcsak, Marte Ørbo, Per Aslaksen og Ole K. Grønli. Foto: Per-Christian Johansen

Forsker på behandling av depresjon

iTBS er en behandlingsmetode som foreløpig ikke tilbys i Helse Nord. Her er deler av forskningsteamet inne på laboratoriet på Institutt for psykologi ved UiT, Norges arktiske universitet. Fra venstre Camilla Larsen, Gabor Csifcsak, Marte Ørbo, Per Aslaksen og Ole K. Grønli. Foto: Per-Christian Johansen

Personer med moderat depresjon inviteres nå til å delta i forskning ved UNN/UiT. Her får de en behandlingsmetode som foreløpig ikke tilbys i nord, og målet er å finne ut hvilke pasienter som har best effekt av den.

‒ At metoden virker er det ikke tvil om. Selv om den kun tilbys ved to klinikker her i landet, er den godkjent og mye brukt i USA, EU, Canada og Australia de siste 20 årene, forteller prosjektleder Per Aslaksen, som er professor ved Institutt for psykologi (IPS) og psykologspesialist på UNN.

For å demonstrere hva dette handler om er lege og PhD-stipendiat Camilla Larsen er i ferd med å montere utstyret på hodet til sin kollega, forskningsassistent Runar Selaas, som er student ved profesjonsstudiet i psykologi. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Leter etter fellesnevnere

‒ Vårt mål er å forsøke å finne ut hvilke pasienter som har best effekt, og hva disse har til felles. Om det finnes slike fellesnevnere, kan vi med bakgrunn i denne forskningen tilby en mer persontilpasset behandling til hver pasient, forklarer Camilla Larsen, som er Phd-student og skal ta doktorgrad gjennom prosjektet. Hun skal de neste seks årene jobbe 50/50 med denne forskningen og som lege ved UNN.

Behandlingen som skal prøves ut er en form av Transkraniell Magnet Stimulering (TMS) som kalles iTBS. iTBS står for intermittent Theta Burst Stimulation. Behandlingen gjennomføres ved at en magnetspole plasseres på pasientens hode. Hver behandling tar nøyaktig tre minutter og ni sekunder. Mens strøm aktiverer magnetspolen kan pasienten oppleve en mild tapping mot det området av hodet som magneten er stilt inn på.

‒ I forkant av denne behandlingen må hver pasient først til PET-senteret for å ta et MR-bilde av hodet. Dette bildet bruker vi når vi skal stille inn magneten til å stimulere et spesifikt punkt i den delen av hjernen som kalles frontal cortex. Man tenker at dette området mindre aktivt hos personer som er deprimert, og ved å stimulere det gjennom iTBS, kan pasienten få god effekt, forklarer Larsen.

I tillegg må pasienten ta blodprøver. I disse leter forskerne etter tre ulike gener som de ønsker se om har en sammenheng med om iTBS har effekt eller ikke. Samtidig gjennomføres en kartlegging av hver pasient. Den består av samtaler, kognitive tester og spørreskjema.

Håper å tilby metoden i UNN

‒ Selvsagt håper vi at denne forskningen vil gi oss enda et argument for å etablere denne behandlingsmetoden ved UNN, sier Marte Ørbo, som er førsteamanuensis ved IPS og psykologspesialist. Hun er også Larsens hovedveileder i prosjektet

Camilla Larsen skal ta doktorgrad på behandlingen, og finne ut hva som må til for at pasienter får best mulig effekt av den. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
I løpet av 2022 og 2023 skal det hentes inn data fra rundt 100 ulike pasienter, som hver skal få 10 behandlinger. Disse rekrutteres inn via poliklinikken på UNN Åsgård, og i tillegg kan alle interesserte i Tromsø-området selv ta kontakt via hjemmesiden til prosjektet.

‒ Dette er en randomisert kontrollert studie (RCT). Det betyr blant annet at 50 prosent av de vi tar inn får behandling, mens 50 prosent ikke får behandling, men placebo, sier Ørbo, og viser fram to identiske spoler, med hvor bare en inneholder magnetene som brukes i behandlingen. Studien er såkalt dobbelt blindet slik at de som analyserer resultatene ikke vet hvem som har fått behandlingen og ikke.

Pasientene som inkluderes i studien får behandling gjennom 10 dager sammenhengende, kun med pause når det er helg.

Alder mellom 22 og 65

Heller ikke pasientene får vite om de mottar magnetstimulering eller placebo. Dette er blant annet for å avdekke om noen av dem kan få effekt av den tette oppfølgingen alene.

‒ Behandlingsmetoden har allerede solid dokumentasjon av effekt, men det er altså det å sortere ut hvilke kriterier som må være til stede for at iTBS virker godt eller ikke, som vi er ute etter, sier Gabor Csifcsak, også han førsteamanuensis ved IPS og lege med klinisk erfaring fra psykiatri i Ungarn.

De første pasientene er allerede inkludert og i gang med kartlegging. Samtidig pågår arbeidet med å svare på nye henvendelser og sile ut hvilke pasienter som er egnet til å delta i prosjektet.

Her er nesten hele forskergruppa samlet. Bak fra venstre: Professor Matthias Mittner, forskningsassistent Runar Selaas, prosjektleder Per Aslaksen, og overlege og førsteamanuensis Ole K. Grønli. Foran fra venstre: PhD-stipendiat Camilla Larsen, førsteamanuensis Gabor Csifcsak og hovedveileder Marte Ørbo. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Pasienter som har utviklet depresjon som følge av en pågående akutt livskrise, kan dessverre ikke få delta. Kriteriet i studien er blant annet at pasientens sykdom som har pågått over noe tid. Vi er ute etter både menn og kvinner i alderen 22-65 år som har hatt diagnosen moderat depresjon en god stund, påpeker prosjektleder Aslaksen.

Kortvarig behandling

Han understreker at pasientsikkerheten er godt ivaretatt, og at det finnes svært få kjente bivirkninger av iTBS-behandlingen.

‒ Alt utstyret som vi bruker og MR-bildene av hjernen kan kanskje se ubehagelig ut, men dette er en helt ufarlig behandling. Mange pasienter er glade for å kunne få dette tilbudet, kontra medisiner i form av psykofarmaka som ofte gir bivirkninger, sier Aslaksen.

‒ Behandlingen er enkel å gi, og kortvarig. I alt vil pasienten trenge å være i denne stolen i ca 10-20 minutter for hver behandling. Dette fordi vi trenger litt tid for å koble utstyret av og på, sier Camilla Larsen.

TMS som behandling for depresjon

  • Transkraniell Magnet Stimulering (TMS) virker ved at hjernen får magnetiske pulser som påvirker aktiviteten i hjernecellene. Ved depresjon er det vanlig at aktiviteten i de fremre delene av hjernen er redusert, og ved å stimulere denne delen av hjernen kan depressive plager bli redusert.
  • Institutt for Psykologi (IPS) og UNN Åsgård samarbeider om forskningen, som er finansiert av Helse Nord.
  • Målet er å finne ut hvorfor behandlingseffekten fra TMS varierer mellom pasientene.
  • Forskerne trenger ca 100 frivillige med diagnosen moderat depresjon, som vil delta i studien.
  • Ler mer om prosjektet her.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: