Forsker på de yngste pasientene
Barne- og ungdomsklinikken i UNN har nylig gjennomført forskningsdag hvor i alt åtte av rundt 20 pågående forskningsprosjekter i klinikken ble presentert. Anita Vaskinn presenterte SamBa-studien, hvor de studerer språk- og psykososial utvikling hos barn som vokser opp i nord.
‒ Det er gjort lite forsking på utvikling hos barn som vokser opp i vår nordligste landsdel. Målet er å finne ut hvordan barns utvikling påvirkes av ulike faktorer som oppvekstmiljø og kulturelle forhold. Vi er spesielt opptatt av barn med samisk bakgrunn fordi vi ønsker å ha fokus på helse i urbefolkningen, forteller Anita Vaskinn, som skal ta doktorgrad gjennom dette arbeidet.
Hun er tidligere leder ved avdeling Sør i Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN, og jobber nå som psykologspesialist ved BUP Harstad. Vaskinn gjennomfører studien sammen med professor Siv Kvernmo, som er prosjektansvarlig.
Data fra FHI
Data til studien henter de inn ved hjelp av Folkehelseinstituttet, som siden 1999 har samlet inn data gjennom mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Foreldre har svart på spørreskjema siden midten av graviditeten, og videre opp gjennom barnets liv.
Etter at «barnet» fyller 18, tar vedkommende selv over deltakelsen i det som er en av verdens største helseundersøkelser. MoBa skal forske sammenhengende på helse over flere generasjoner.
De som takker ja til å delta og jevnlig fyller ut spørreskjema, har foreløpig bidratt til å registrere mange verdifulle data vedrørende barns utvikling i Norge. Dessverre har ikke UNN Tromsø bidratt til deltakelse i denne undersøkelsen, hvilket betyr at det ikke finnes MoBa-data fra befolkningen som bor i Nord-Norges største by.
Av til sammen 5.700 nordnorske barn som til nå er inkludert i denne studien, er 197 registrert som samiske. I tillegg deltar 280 samiske barn som bor utenfor Nord-Norge i undersøkelsen.
LES OGSÅ: Slik jobber UNN med samisk inkludering.
Snever definisjon
‒ Totalt skal rundt 10 prosent av alle barna i Nord-Norge være samiske, men det er foreløpig langt under det som ser ut til å være representert i MoBa-studien. Selvsagt kan det være mange årsaker til dette, men en av grunnene er helt åpenbart at definisjonen i MoBa-undersøkelsen av hvem som er samisk, er noe snever. Kriteriet er satt til at foreldre eller besteforeldre snakker samisk, men vi vet at det finnes mange som ikke snakker språket selv, som likevel har samisk tilknytning. Derfor kan det hende at det allerede finnes enda flere barn og unge med samisk bakgrunn i vårt materiale, forklarer Vaskinn.
I et forsøk på å avdekke dette, vil det i 2022 bli sendt ut et nytt spørreskjema til de som allerede er med i undersøkelsen. Hun håper på at mange tar seg tid til å svare, slik at det kanskje blir mulig å identifisere eventuelle særegenheter i norsk og samisk kultur, og hvordan disse eventuelt påvirker utvikling hos små barn. Vaskinn vil også sammenlikne de dataene hun får inn med urfolksundersøkelser i Australia.
‒ Det vi ønsker å undersøke er om familiære, kulturelle og sosioøkonomiske forhold påvirker barnas språkutvikling, psykiske helse og deres sosiale utvikling, spesielt i tidlige år. Vi ønsker blant annet å se om forskjeller i barneoppdragelse mellom det samiske og det norske, påvirker barns utvikling, sier Vaskinn.
‒ Språk er en viktig kulturbærer og -markør, så språkets rolle ønsker vi også å vite mer om, forklarer hun.
Vaskinn håper forskningen kan gi helsepersonell mer kunnskap om hvordan møte barn og familier på en god måte. Det kan også bidra til å skape grunnlag for mer kultursensitive helsetjenester. Forskningen pågår fram til 2024.
Motiverer til forskning
Overlege og professor Trond Flægstad leder forskningsutvalget i barne- og ungdomsklinikken (BUK). Han håper at en pediatrisk forskningsdag heretter kan gjennomføres årlig.
‒ Vi har hatt dette én gang tidligere, for noen år siden. Men nå ønsker vi å øke vårt fokus på forskning i klinikken, og vil prøve å presentere det som foregår mer jevnlig. Vår klinikk er nesten som et lite sykehus i sykehuset, siden vi behandler alle typer problemstillinger som kan ramme barn og unge. Det betyr at vi forsker innenfor hele feltet: Både på somatiske og psykiske problemstillinger, og i forskningslaboratoriet ‒ på for eksempel medisinsk genetikk og infeksjoner, forklarer Flægstad, som i 2019 mottok forskningsprisen ved UNN på vegne av pediatrisk forskningsgruppe.
Maria Falkenberg Smeland, Lotte Olsen, Marianne Berg Halvorsen, Camilla Riise Widerøe, Ragnhild Bjerkaas, Pauline Cavanagh, Trym Flygel og Veronika Rypdal var de som i tillegg til Vaskinn presenterte sine prosjekter. Prosjektene varierte mellom alt fra genforskning til emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre.
‒ Foredragene var godt besøkt, og det var mye interessant forskning som ble presentert, sier forskningslederen.
Aktiv klinikk
Rundt syv doktorgradsprosjekter er i gang i klinikken ved siden av andre prosjekter. I alt anslår Flægstad at det pågår rundt 20 forskningsprosjekter i BUK akkurat nå, blant dem er flere multinasjonale studier som klinikken deltar i.
‒ Vi prøver å svare på UNN sin ambisjon om å øke forskningsaktiviteten, og ønsker å delta med alt fra grunn- og registerforskning – til utstrakt klinisk forskning. Alle ansatte med gode forskningsideer oppfordres til å kontakte klinisk forskningsavdeling eller andre som de vet har erfaring. Forskning innebærer svært mye byråkrati. Det er derfor viktig å få med seg noen på laget som tenner på ideen, og vet hva som trengs for å lykkes med et prosjekt, råder Flægstad.
LES OM FLERE spennende forskningsprosjekter ved UNN her.
Pingvinavisa Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.