Hvordan kan intensiv trening påvirke personer som sliter med angst? Det skal forskere ved UNN Åsgård nå finne ut av.

At fysisk aktivitet kan påvirke vår psykiske helse, er etter hvert både kjent og anerkjent. Men det man ikke vet, er hva slags trening som gir best effekt på kort sikt, blant annet for personer med angstlidelser. Det er dette forskerne på Åsgård nå ønsker å finne ut av.

Åtte uker med trening

– Vi skal se på hvordan trening med rolig intensitet fungerer i forhold til mer høyintensiv trening, der deltakerne skal pushe seg litt. Hva fungerer best når det gjelder angst, og hva gir størst effekt etter åtte uker, forklarer psykologspesialist og forskningsleder Martin Bystad ved fagutviklingsenheten i Psykisk helse- og rusklinikken.

Sammen med treningsterapeut Sveinung Rydland jobber Bystad nå med å finne deltakere til forskningsprosjektet.

– Hver deltaker får tett oppfølging av Sveinung i åtte uker, så de får en slags PT (personlig trener), forteller Bystad.

Trenger 30 deltakere

Forskningsprosjektet har fått støtte fra Helse Nord, og retter seg mot polikliniske pasienter med mild, moderat angst, ikke pasienter som er innlagt i psykiatrien.

– Vi har også fått godkjenning fra REK (Regional etisk komité) til å inkludere alle personer som sliter med angst, ikke bare de som er pasienter ved poliklinikken, forteller de to UNN-ansatte.

De håper å få minst 30 deltakere, og de vil blir delt inn i to tilfeldige grupper. Den ene halvparten av dem skal trene med lav intensitet, og de andre skal være i ei høyintensiv treningsgruppe.

– Disse skal bli pusha litt, det skal de. Det skal være hardt, men de skal ikke slite seg totalt ut, lover Sveinung Rydland, og avslører at han skal ha deltakerne opp på tredemølla.

– Vi må tilpasse litt hvilken form de er i. Hvis det er folk som er i god form, går det kanskje fint å springe. For andre er det kanskje nok å gå på tredemølla. Det som er viktig er at man kommer seg opp i høy nok puls, forklarer han.

I tillegg til Rydland og Bystad inkluderer prosjektet både psykiater, lege og sykepleier. Deltakernes fysiske helse blir undersøkt grundig før start. For å sikre at de er friske nok til å være med i et treningsopplegg, blir det blant annet tatt EKG og målt blodtrykk.

Vis mer

Les mer

Martin Bystad (t.v.) og Sveinung Rydland oppfordrer de som sliter med angst og kan tenke seg å være med i forskninga, om å ta kontakt. Foto: Hege Iren Hanssen

Flere prosjekter om trening

Psykisk helse- og rusklinikken har for tida ekstra fokus på forskning som tar for seg hvordan trening påvirker psykiske lidelser.

I tillegg til angst-prosjektet, har forskerparet Bystad og Rydland to andre pågående forskningsprosjekter. Det ene tar for seg hvordan trening og treningsoppfølging påvirker pasienter innlagt med depresjon. Det andre er for pasienter på medikamentfri behandlingstilbud, hvor de også studerer hvordan høyintensiv kontra «vanlig» trening kan påvirke sykdommen til deltakerne.

At det forskes på hvordan fysisk aktivitet påvirker psykiske sykdommer har ifølge Bystad og Rydland vært et ønske fra både pasienter, brukerorganisasjoner og myndighetene.

Oppfølging

Og hvis det skulle vise seg at intensiv trening i 20 minutter har bedre effekt enn rolig trening over dobbelt så lang tid, så mener de to at dette kan bli et bra tiltak for mange.

– Det er ikke uvanlig at folk sier at mangelen på tid er en grunn til at de ikke får trent, understreker Sveinung Rydland.

Målet deres er også at de skal finne ut hvordan de best kan hjelpe deltakerne med å vedlikeholde trening.

– Det er vanskelig nok å trene når man er frisk. Når man er syk, er dørstokkmila ekstra lang. Og vi vet at de som sliter psykisk ofte har dårlig fysisk form, fastslår de to.