– Forskning er viktig for utvikling av kreftbehandlingen

Lege til pasient: - Undersøkelsene vi har gjort, og svar på prøvene som er tatt, bekrefter mistanken om kreft. Det er heldigvis ingen tegn til spredning av sykdommen, men vi bør starte behandling så snart som mulig. Det vil enten foregå med stråling eller kirurgi.

Denne teksten handler om behandling og forskning på prostatakreft ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og er skrevet av Hege Sagstuen Haugnes, overlege ved kreftavdelingen UNN.

«Beskjeden er den de fleste av oss frykter å få fra legen. Ordet kreft forbinder mange med døden. Men det trenger ikke nødvendigvis være utfallet. Krefttypene er mange og ulike, og stadig bedre og mer avanserte behandlingsmuligheter gjør at mange kan leve med sykdommen i mange år – eller bli helt frisk igjen.

Den gule markeringen viser det begrensede området som skal stråles på en pasient med prostatakreft. Denne målrettede strålemetoden er UNN langt fremme med å tilby i norsk målestokk. Illustrasjon: Stråleterapi, UNN Tromsø
Forskning er avgjørende for denne utviklingen. Det har blant andre Kreftforeningen innsett, og de setter hvert år av betydelige midler til dette. I fjor bestemte de seg for at russens aksjon «Krafttak mot kreft» skulle dedikeres studier som handler om senskader etter kreftbehandling. Og da var jeg blant de heldige som ble tildelt midler da disse nylig ble fordelt.

Fire millioner kroner er et betydelig beløp, som for min del gir grunnlag for spennende forskning på senskader etter behandling av prostatakreft. Målet er å se på bivirkninger og risiko for senskader, og gjennom resultatene hjelpe fremtidige pasienter i valg av behandlingsmetode. Et annet mål er å utvikle fremtidige metoder for behandling av senskader.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, og årlig får over 5.000 nordmenn påvist prostatakreft. 10 prosent av disse er fra Nord-Norge, og for pasienter uten spredning er kirurgi eller stråleterapi – kombinert med hormonbehandling – likeverdige behandlingsalternativer som begge kan gi høy langtidsoverlevelse.

Kurativ strålebehandling (helbredende behandling) ved prostatakreft hos nordnorske pasienter er sentralisert til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Her strålebehandler vi årlig mer enn 120 menn med prostatakreft. Kirurgi kan gi ereksjonssvikt og urinlekkasje, mens strålebehandlingen kan gi bivirkninger i form av ereksjonssvikt, vannlatingsplager og endret avføringsmønster.

Den nye stråleteknikken innebærer at strålingen blir mer målrettet enn før, der vi kan skreddersy strålene til det vi ønsker å bestråle. På den måten klarer vi i større grad å spare friskt vev, og forhåpentligvis gir dette mindre bivirkninger enn den gamle stråleteknikken. Kurativ strålebehandling ved prostatakreft gis med én behandling daglig mandag til fredag, fordelt på 20 eller 35 behandlinger som strekker seg over enten fire eller syv uker. Langtidsoverlevelsen etter stråleterapi er svært god, der den kreftspesifikke overlevelsen 15 år etter behandling er på 85-90%.

Denne maskinen brukes til stråling av pasienter med blant annet prostatakreft. Maskinen roterer underveis i behandlingen. Foto: Per-Christian Johansen

I forbindelse med innføring av en ny operasjonsteknikk i form av robotkirurgi i 2012, og senere innføring av ny teknikk for kurativ strålebehandling i 2016 ved behandling av prostatakreft, har vi etablert kvalitetsregistre ved UNN for registrering av pasientrapporterte bivirkninger ved et eget spørreskjema (EPIC-26). Disse registrene ble etablert fordi det foreløpig finnes lite data på omfanget av bivirkninger etter dagens moderne behandling.

EPIC-26 er et godt utprøvd internasjonalt spørreskjema for kartlegging av tarm, blære og seksualfunksjon. Nærmest alle menn som mottar kurativ kirurgi eller stråleterapi ved UNN, er implementert i disse kvalitetsregistrene. Det betyr utfylling av spørreskjema før behandling, ved avslutning av strålebehandling og etter tre og 18 måneder.

Kreftoverlege Hege Sagstuen Haugnes ved UNN. Foto: Per-Christian Johansen

I tillegg til dette spørreskjemaet, vil vi i denne nye studien også registrere og benytte kliniske data fra pasientjournaler og stråleterapisystemet, blodprøver og analysere markører i vevsprøver fra prostata.

Vi har bygd opp den kommende forskningen i tre arbeidspakker:

  • I arbeidspakke 1 vil vi kartlegge forløpet av selv-rapporterte bivirkninger målt ved EPIC-26 fra før behandling til 18 måneder etter behandling. Her vil vi sammenligne grad av bivirkninger ved kirurgi, sammenlignet med stråleterapi alene og sammenlignet med kombinert kirurgi/stråleterapi.
  • I arbeidspakke 2 ønsker vi å studere betennelse. Her vil vi se på systemisk betennelse ( blodprøver som CRP og hvite blodceller) – samt lokal betennelse i prostatavev (ved å analysere betennelsesmarkører i vevsprøver fra prostata) og se på hvilken betydning betennelse har for stråletoleransen hos friskt vev i bestrålt område i bekkenet og selv-rapporterte bivirkninger etter stråleterapi.
  • Som en tredje arbeidspakke ønsker vi gjennomføre en ny etterkontroll 3-5 år etter stråleterapi for å kartlegge de virkelig sene bivirkningene, samt utvikle en algoritme for behandling av bivirkninger. Denne arbeidspakken vil avhenge av ytterligere økonomisk støtte til prosjektet, og det er noe vi vil jobbe for å få til.

Gjennom forskningen håper vi å videreføre den positive trenden som viser at stadig flere overlever prostatakreft. Vi vil jobbe tverrfaglig med prosjektet, og forskningen er beregnet å vare i minimum fire år».

VIL DU VITE MER om kreftbehandlingen for prostata som gis ved UNN, kan du lese mer på unn.no.

Visste du forresten at 4. februar er Verdens kreftdag? Les mer her (ekstern lenke til FN-sambandet).

Ekspertsykehuset – bakgrunn:

Universitetssykehuset Nord-Norge er opptaksområde for rundt en halv million mennesker fra hele landsdelen. Ved våre sykehus gis det høyspesialisert behandling innen mange fagområder, eksempelvis for kreft, hjerte/karsykdommer, lungesykdommer, slagenhet, traumebehandling, avansert nevro- og gastrokirurgi. UNNs ansatte jobber etter prinsippet om kontinuerlig forbedring, og er også opptatt av utvikling gjennom forskning. På denne siden vil vi med jevne mellomrom presentere fagpersoner og miljøer ved UNN som jobber for å gi den nordnorske befolkningen et best mulig behandlingstilbud. Har du tips, eller er du UNN-ansatt som ønsker å bidra med innhold? Kontakt oss på pingvinen@unn.no

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.