Forskning

Hudseksjonene ved UNN i Harstad og Tromsø sørger for at Norge er blant de best representerte i verdensomfattende studier på alvorlig hudsykdommer. Studiene lar seg gjennomføre med økonomiske bidrag fra legemiddelindustrien og gir UNN-ansatte mulighet til faglig utvikling.

Ida Grini Jentoft (32) skadet kneet sitt for fem år siden. Nå håper hun det endelig skal bli smertefritt igjen, ved hjelp av en ny reparasjonsmetode som UNN deltar i forskning på.

En ny behandlingsmetode med ultralydveiledet injeksjon av Botox har gitt gode resultater for UNN-pasienter med smerter i hender, rygg og mage.

For første gang i Norge foregår omfattende forskning på helse, aktiviteter og helsetilbud for mennesker med diagnosen utviklingshemming. Hvor godt fungerer egentlig hverdagen for denne diagnosegruppen?

Totalt 70 sykehus i åtte land deltar i TWIST-studien som undersøker bruk av trombolysebehandling ved såkalte oppvåkningshjerneslag. 500 pasienter skal rekrutteres til studien som er laget ved og ledes fra UNN Tromsø.

For tredje gang på 11 år kalles drøyt 1.500 tromsøværinger inn for en ny grundig helsesjekk med fokus på nyrene. Allerede vekker undersøkelsen internasjonal oppsikt, og resultatene kan gi pasienter som Wenche Elvebakken en mye bedre alderdom.

En gruppe kreftforskere ved UNN Tromsø og Universitetet i Tromsø har fått ansvaret for å lede «TNM-I», en stor forskningsstudie som kan gjøre behandlingen bedre og mer presis hos pasienter som blir operert for lungekreft.

Claus Klingenberg og Georg Sager ble hedret for sitt arbeid med utdanning av studenter og klinisk rettet farmakologisk forskning under direktørens halvårlige møter denne uken.

1. juni ble PET-senteret i Tromsø offisielt åpna. Nå fortsetter jobben med å fylle bygget med kompetanse og forskningsaktivitet. En ny milliongave fra Trond Mohn bidrar til å gjøre dette mulig.

Tom Dønnem (47) er overlege ved UNN og professor og kreftforsker ved UiT. Nå er han førsteforfatter på en forskningsartikkel han har skrevet sammen med noen av verdens ledende kreftforskere. Sammen knuser de en drøyt 40 år gammel «sannhet» vedrørende kreftsvulster, og mener det kan bidra til en annen behandlingsstrategi.

Psykolog og PhD-stipendiat Bjørn-Eivind Kirsebom ved nevrologisk avdeling er en av i alt tre forskere ved UNN Tromsø som jobber heltid med å forske på personer som kan stå i fare for å utvikle Alzheimers sykdom om 10 til 20 år.

Akkurat nå pågår intet mindre enn 70 ulike forskningsprosjekt i NOR-klinikken ved UNN. Sist uke viet de en hel dag til å vise seg fram for hverandre.

Som de første i landet har Klinisk patologi ved UNN fått akkreditert en ny metode for kreftdiagnostikk. Analysemetoden vil gi pasienter nye behandlingsalternativer.

Fisk er fisk, tenker nok de fleste med fiskeallergi. Men ny forskning avslører forskjeller mellom ulike fiskeslag. Kanskje kan du spise noe fisk likevel?

Omfanget av trykksår på norske sykehus er urovekkende stort, kunnskapen sørgelig liten og konsekvensene for pasientene som rammes er stor. En tverrfaglig gruppe medarbeidere ved UNN søker nå Helse Nord om å få forske på behandlingen av trykksår, med mål om å forbedre den.

Karina Sebergsen har klart å formidle den aller mest sårbare brukerstemmen; pasienter innlagt i akuttpsykiatrien om deres behov for sykepleie i den aller alvorligste fasen. Nå er hun tildelt pris for «Årets beste forskningsartikkel» av Norsk sykepleierforbunds faggruppe for psykisk helse og rus (SPoR).

For første gang i Norge er det forsket på hvordan de nærmeste pårørende til pasienter med alvorlige hodeskader har det. Det viser seg at mange opplever ensomhet, isolasjon og store utfordringer med hverdagslivet etter en ulykke, og at belastningen bare øker etter hvert som årene går.

UNN Tromsø er best i landet på å forhindre reinnleggelser av pasienter med hjertesvikt. Det skyldes sikkerhetsnettet som hjertesviktpoliklinikken lager for pasienter som Turid Hemmingsen. Hun er strålende fornøyd med tilbudet.

Med bidrag fra farmasøyter i et tverrfaglig team er målet å bedre pasientsikkerheten, redusere antall reinnleggelser og øke livskvaliteten gjennom mer hensiktsmessig legemiddelbruk blant eldre.