En av Norges viktigste næringer, oppdrettsnæringen, er arena når Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge leder et nytt nasjonalt forskningsprosjekt. Målet er å forebygge astma- og allergiplager blant de som slakter og videreforedler laks og ørret.

Tidligere forskning viser at arbeidstakere i lakseindustri har økt risiko for astma, allergi og andre overfølsomhetsreaksjoner. Nå har Norges Forskningsråd bevilget 12 millioner kroner til et forskningsprosjekt som skal forebygge plager og sørge for mer kunnskap om arbeidsmiljøet i denne næringen. Prosjektet har en total ramme på 22 millioner kroner, og skal gå over fire år.

‒ Oddsen for å få luftveisplager er to til fire ganger høyere dersom du er laksearbeider enn om du er kommunalt ansatt. Dette har vi dokumentert gjennom tidligere forskning. Er du røyker og i tillegg jobber i laksenæringen, er du ekstra utsatt for luftveisplager, forteller Berit Elisabeth Bang som leder forskningsprosjektet.

Hun er professor ved Universitetet i Tromsø og forsker ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved UNN.

Puster inn biologisk materiale

Forskerne mener plagene som mange arbeidstakere pådrar seg, skyldes at de puster inn ørsmå partikler og dråper som inneholder biologisk materiale, som allergener, mikroorganismer, enzymer og endotoksiner. Dette kan skape problemer i ulik grad. Noen merker ingenting, mens andre blir svært plaget med ulike allergiske reaksjoner, og må kanskje slutte i jobben på grunn av dette.

‒ Målet med forskningen vi nå har fått støtte til, er å finne effektive tiltak som kan redusere mengden partikler og dråper som de ansatte puster inn, og forebygge sykdom og plager. I tillegg vil vi identifisere hvilke helsefremmende faktorer som er til stede i arbeidsmiljøet i lakseindustrien, forteller Bang på vegne av forskningsguppen.

‒ Norge skal leve av laksen, og det er ikke bra at noen blir syke av å jobbe i denne store industrien hvis dette kan forebygges, sier hun.

Det store forskningsprosjektet ledes av UNN, og er et samarbeid mellom de arbeidsmedisinske avdelingene ved UNN, Haukeland Universitetssykehus. og St. Olavs Hospital. Prosjektet samarbeider også med vesentlige internasjonale ressurser på dette forskningsområdet. Selve prosjektet starter 1. april, og skal samarbeide med i alt ni bedrifter i laksenæringen ‒ fordelt med tre i nord, tre i Trøndelag og tre på Vestlandet.

Viktig forskning i sjømatnæringen

‒ Lakseindustrien er veldig positiv og ønsker å delta. Trolig vil det vi finner ut av også kunne brukes i øvrig sjømatindustri, mener yrkeshygieniker Marte Thomassen, som har tatt doktorgrad på forskning i krabbeindustrien. Det er hun som skal reise ut til hver bedrift og instruere de ansatte i hvordan de skal behandle måleinstrumentene de skal gå med.

For å kunne få mange deltakere har forskerne bevisst valgt seg bedrifter i næringen med mange ansatte. Det betyr at det er flere av de største bedriftene i næringen som er representert. Disse vil selv, i løpet av forskningsperioden, måtte finansiere tiltak som skal settes inn for å redusere de ansattes eksponering for partikler i lufta. For eksempel endring i arbeidsprosessene eller fysiske installasjoner i en eller annen form.

‒ Prosjektet er tverrfaglig og legger vekt på en god dialog mellom forskere og ansatte i industrien med hensyn til hensyn til valg og utprøving av eksponeringsreduserende tiltak, forklarer Bang.

Etter at ulike tiltak er gjennomført i bedriftene, skal forskerne gjøre en ny måling av hvordan luftkvaliteten er blitt.

Forebygge helseplager

Prosjektet vil øke forskernes kunnskap om luftbårne biologiske partikler og ulike aktive molekyler som er til stede i disse. De vil også studere sykdomsmekanismer og sammenhenger med eventuelle arvelige faktorer hos de som blir syke. Kunnskapen vil gi en bedre forståelse av hvilke eksponeringer og blandinger av disse som har betydning for symptomer og sykdom.

‒ Vi vet det er mange som arbeider i lakseindustrien som opplever luftveisplager på jobb, og vår jobb er å samle inn kunnskap som kan forebygge helseplager for disse ansatte, påpeker overlege Christin Ørbeck Sørheim, som også deltar i prosjektet.

Ryggsekk med måleutstyr

Ansatte i bedriftene som er valgt ut skal altså i to perioder med cirka ett års mellomrom, bære på seg måleapparater gjennom en hel arbeidsdag. Apparatet består av en liten ryggsekk på ryggen og små instrument på skuldrene som suger inn den samme lufta som den ansatte puster inn. Forskerne skal så analysere hva slags innhold denne lufta har. Deretter skal i samarbeid med bedriftene finne tiltak man tror vil redusere mengden partikler. Når tiltakene er gjennomført i seks av de ni bedriftene, gjør man den samme undersøkelsen på nytt. I de tre siste bedriftene gjøres kontrollmålinger for å kunne se om mengden med biologisk materiale naturlig er i endring.

‒ Det er bra mye billigere å forebygge sykdom enn å drive behandling. Det er heller ikke gunstig for bedriftene om de ansatte har høyt sykefravær, sier Øystein Robertsen. Han er en av tre i prosjektet som skal jobbe med å kartlegge fordelene ved arbeid i laksenæringen.

LES FLERE saker om forskning ved UNN her.