Etter 30 års kamp har Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) endelig fått egne legespesialister. Minna Kuoppamäki Hansen er den aller første i Helse Nord.

Mange vet ikke at TSB i 2004 ble et tredje spesialisthelsetjenesteområde, sidestilt med somatikk og psykiatri.

– Hvis jeg skulle opereres ville jeg jo foretrukket å bli operert av en kirurg, og ikke en tilfeldig lege, bemerker Hansen tørt på spørsmålet om hvorfor dette egentlig er så viktig.

Til nå har faktisk hvilken som helst lege fra somatikk eller psykiatri blitt satt til å behandle rus- og avhengighetslidelser hos pasienter. Med svært varierende praksis, for å si det forsiktig, spesielt hva angår medikamentbehandling.

– Det er viktig for pasientsikkerheten at behandlingen er kvalitetssikret, poengterer Hansen som selv jobber mest med LAR-pasienter; de som mottar legemiddelassistert rusbehandling.

På pasientlisten har TSB flest pasienter som er avhengig av enten alkohol eller heroin. Enheten har sengeposter både ved UNN Tromsø og UNN Narvik. I Tromsø er det en sengepost for avrusing, en for hovedsaklig alkoholavhengige og en for yngre med hovedsaklig narkotikabruk. Ellers har Rusavdelingen også pasienter med ulik form for spillavhengighet, de som ikke lenger har kontroll på sitt forhold til for eksempel pengeautomater eller gambling på nettet.

Enklere rekruttering

Hansen mener legespesialiseringen umiddelbart gir mer anerkjennelse og ikke minst bedre muligheter for rekruttering til fagfeltet.

– Tradisjonelt har det vært vanskelig med stabil og god legedekning på dette feltet, fordi rekruttering er vanskelig når det er umulig å bli spesialist, forklarer Hansen.

Hansen fikk i januar i år sin godkjenning som legespesialist. Nå nylig fikk Helse Nord også sin andre legespesialist i rus- og avhengighetsmedisin, Jon Normann Svendsen ved Helgelandssykehuset, og flere er på gang. Akkurat nå er det totalt 43 slike spesialister i Norge.

– Vi har fire her ved UNN som har jobbet lenge i feltet og kan søke spesialisering med overgangsregler før fristen går ut i høst. Samtidig har vi ansatt tre leger i spesialisering, forteller hun.

Kanskje vil Hansen og etter hvert de andre legespesialistene på feltet også kunne være veiledere for leger i spesialisering utenfor UNN.

– Vi har diskutert å kunne ta veiledning via telematikk, men vi har ikke kapasitet til dette ennå.

Minna Kuoppamäki Hansen står midt i en prosess hvor hun desentraliserer behandlingstilbudet til 500 LAR-pasienter som hun og en kollega har hatt ansvaret for. Disse befinner seg fra Kirkenes i nord til Sandnessjøen i sør.

– Det beste for pasienten er at de får tilbudet så lokalt som mulig. Vi har startet et faglig LAR-nettverk for Helse Nord som gjør desentralisering mulig, forteller hun.

Vil brukes mer

Som nordnorsk pioner på fagfeltet har Hansen en visjon om at spesialister innen rus- og avhengighetsmedisin skal samarbeide mer med resten av spesialisthelsetjenesten.

– Vi samarbeider fantastisk godt med kommunehelsetjenesten, men nesten ingenting med øvrig spesialisthelsetjeneste. Dette bør vi forbedre. Vi har en egen bakvakt, en rusvakt andre leger kan ringe til når de har pasienter de trenger vår vurdering på, sier hun.

– Mange somatiske pasienter har et underforliggende rusproblem som kan være den egentlige årsaken til hjerterytmeforstyrrelser eller annet som de må behandles for. Hvis du bare behandler symptomene og ikke årsaken, blir du ikke frisk. Hansen vil også at det går mer automatikk i at spesialister fra TSB tilkalles når noen legges inn med overdose.

Rus- og avhengighetslidelser kan behandles men risikoen for tilbakefall er der lenge.

– Russykdom er en kronisk hjernesykdom. Du kan bli rusfri, men faren for tilbakefall vil være tilstede i mange, mange år. Hos mange for bestandig, slutter Minna Kuoppamäki Hansen.