Første stikk på obsposten
Mange innlagte pasienter opplever et «renn» av folk i hvitt som er innom i løpet av et døgn. Noen av de hvitkledte er folk fra laboratoriemedisin som skal ta blodprøver. Men hva om avdelinga kunne ta blodprøvene selv? Kan det gi raskere prøvesvar og mindre styr for pasienten? Det tester de nå på «obsposten» ved UNN Tromsø.
Hvert døgn tas blodprøver av rundt 500 innlagte og polikliniske pasienter ved UNN Tromsø. Jobben utføres av et «oppsøkende team» av bioingeniører fra laboratoriemedisin, som går faste runder til alle avdelinger som har bestilt prøver. Men bioingeniører er en knapp og verdifull ressurs, som bør brukes der de trengs mest – på laboratoriet. Derfor tester UNN nå ut prosjektet «Desentralisert blodprøvetaking» hvor helsepersonell i avdelinga lærer seg å ta blodprøvene selv.
Kjappere svar
Observasjonsposten er første avdeling ut. De har forberedt seg siden januar, og jobbet tett sammen med laboratoriemedisin om opplæring og planlegging. 10. juni var merkedagen hvor sykepleierne tok sine første blodprøver.
– Jeg var nede her og spurte sykepleierne på nattevakta hvordan det hadde gått. De var veldig gira, og veldig glade. En av dem sa at det var deilig å starte dagen med mestringsfølelse, for det hadde gått veldig fint med prøvetakinga, forteller prosjektleder Stine Mari Vinje, som er overbioingeniør ved preanalytisk seksjon på laboratoriemedisin.
Normalt går «stikkekorpset» fra laboratoriemedisin ut i sykehuset rundt halv åtte om morgenen, og er ferdige ca. halv ni. Så kommer prøvesvarene ut i halv ti-tida. Men i dag var obspostens blodprøver ferdig tatt allerede kvart over syv, og de første svarene klare fra kvart på åtte.
– Det blir veldig interessant å se om det får noen virkning på liggetid, sier Simen.
Bedre ressursbruk
For gjengen på laboratoriemedisin betyr startskuddet på obsposten at de har to ekstra prøvetakere som kan starte på en annen avdeling denne dagen. Elisabeth Pedersen er helsesekretær på laboratoriemedisin, og tror endringen vil være betydningsfull både for pasientene og for deres egen arbeidssituasjon.
– Jeg tenker det har mye å si for behandlingstida. For vi har veldig mye å gjøre på laboratoriet som ø-hjelpsstikkere. Det kan av og til ta opp i en halvtime, i verste fall en time, fra avdelinga har ringt til vi kommer og tar blodprøven. Det forsinker jo behandlinga for pasienten, forklarer hun.
Et annet praktisk problem man nå slipper, er å lete etter pasienter som er på toalettet eller til undersøkelse når blodprøvetakeren kommer, men kanskje ikke har fått beskjed.
Bedre personvern og informasjon
I sykehuset skal ansatte kun ha den pasientinformasjonen de trenger for å utføre jobben. Men bioingeniørene som kommer inn til pasienten for å ta blodprøve om morgenen, erfarer at pasientene ofte tror de er sykepleiere.
– Vi får veldig ofte en statusoppdatering fra pasienten om hvordan natta har vært. Og så blir det sånn «beklager, men du må gjenta alt dette til sykepleieren når de kommer». For de ser bare en person i hvitt, og vet jo ikke at vi ikke er sykepleiere. Så jeg tror for pasienten sin del så vil det bli bedre, forteller prosjektleder Stine.
– Jo færre du trenger å forholde deg til, men samtidig få den oppfølginga du trenger, jo lettere er det jo for en pasient å orientere seg i det å være syk. Du slipper å forholde deg til mange mennesker, og du slipper å gjenfortelle historien din mange ganger, sier hun.
Det er også mye annen info rundt pasienten som sykepleieren nå får bedre kontroll på, forklarer Marte Toften Kvalvik, som er konstituert seksjonsleder på obsposten:
– Før blodprøver så skal man jo ta hensyn til visse ting, for eksempel stoppe infusjoner (drypp). Og det har vi mer kontroll over når vi gjør det selv. Da kan vi preppe pasienten, få en bedre oversikt over når prøven ble tatt, og om det var noen utfordringer. Sånt har vi ikke like god oversikt over hvis de blir tatt av laboratoriepersonell, poengterer hun.
ENDA mer å gjøre …?
– Effektivitet er vel og bra, men sykepleiere har veldig mye å gjøre. Hvordan har mottakelsen vært?
– Litt blandet, men mest positiv. Sykepleierne våre er en veldig engasjert gruppe, og førstereaksjonen var sånn: «Oi, så gøy! Får vi stikke enda mer, da blir vi enda flinkere på det», forteller seksjonsleder Marte.
– Det er en styrke å få nye oppgaver, og reflektere over egen praksis. I starten vil det ta tid, men ta litt eierskap og se: Hvordan kan vi løse dette på best mulig måte? Det handler om å finne ut hva som funker for oss, hvordan kan vi være mest mulig effektive og skape mest mulig trygghet for pasientene og for de ansatte som skal gjøre disse nye rutinene. Og sykepleierne blir enda mer autonome ved at de får enda mer ansvar, og kan velge timing og prioritering av arbeidsoppgaver, utdyper Kvalvik.
God opplæring en suksessfaktor
Neste avdeling ut er ifølge planen gastrokirurgisk sengepost. Erfaringene fra obsposten er gode, ikke minst på grunn av det nære samarbeidet med ekspertene på laboratoriemedisin.
– Sykepleierne har blitt møtt med sånn takhøyde og fått en sånn trygg opplæring. Både med å lære rutinene, men også med selve stikkinga. Og sykepleierne våre har også vært ydmyke. Selvfølgelig: vi kan jo stikke venefloner, men det er en forskjell på det og å ta blodprøve. Å være ydmyke på det å lære noe nytt, å stille seg i den studentrollen som det innebærer når man er i et sånt prosjekt – det tror jeg har vært viktig, sier Marte Kvalvik.
Sykepleier Sade Koivumäki ser lyst på tida som kommer:
– Vi vet at selv om vi nå tar over blodprøvetakinga, så står vi ikke alene i det. Vi får fortsatt hjelp fra de på «labben».
Sade er «superbruker» på observasjonsposten sammen med kollegaen Sara Buljo. Det betyr blant annet et ekstra ansvar for å målbære sykepleiernes stemmer i prosjektet.
- Blodprøver kan tas både av sykepleiere, helsefagarbeidere, hjelpepleiere og helsesekretærer.
- Er innført ved flere norske sykehus, bl.a. i Oslo, Trondheim og Stavanger.
- Prosjektet startet i UNN i januar 2025, med observasjonsposten, som kom i mål som planlagt i juni.
- Neste avdeling ut er gastrokirurgisk avdeling.
- Avdelinger som ønsker å gå i gang, får teoretisk og praktisk opplæring fra laboratoriemedisin, og tett oppfølging underveis og etter oppstart.
- Blodprøver kan tas både av sykepleiere, helsefagarbeidere, hjelpepleiere og helsesekretærer.
- Er innført ved flere norske sykehus, bl.a. i Oslo, Trondheim og Stavanger.
- Prosjektet startet i UNN i januar 2025, med observasjonsposten, som kom i mål som planlagt i juni.
- Neste avdeling ut er gastrokirurgisk avdeling.
- Avdelinger som ønsker å gå i gang, får teoretisk og praktisk opplæring fra laboratoriemedisin, og tett oppfølging underveis og etter oppstart.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
