Forventet isbjørner i gata

Aleksandra Jovonovic hadde flere jobbtilbud på hånda da hun valgte UNN Narvik. Narvik var det mest interessante tilbudet, konkluderer hun og kaller byen eksotisk.

Det internasjonale UNN

NAVN: Aleksandra Jovonovic
ALDER: 49
BOSTED: Narvik
STILLING: Overlege, radiologisk avdeling
SIVILSTAND: Gift, en sønn på 29, en bonussønn på 29 og en datter på 10
HJEMSTED: Beograd, Serbia
ANBEFALINGER:  – De som vil på storbyferie bør velge Beograd, byen er kjent for sitt natteliv og restauranter. Om mat: – Pita. Det er tynne, flate brød som du fyller med ost, kjøtt, sopp og mye annet godt og ruller til noe som likner på vårrull. Det er veldig godt. Jeg hadde det med her på avdelingen en gang.

Etter å ha jobbet fem år som radiolog ved et større sykehus i Beograd, fikk Aleksandra og familien lyst å forsøke å etablere seg i et annet land. Aleksandra har sterke røtter på Balkan, og sliter fortsatt med ettervirkningene etter krigen som rev det gamle Jugoslavia i filler. Opprinnelig er hun fra Kosovo, men Serbia ble hennes nye hjemland i 1999. I februar 2014 flyttet hun og familien til Narvik.

Eksotiske Narvik

– Jeg forventet tre måneder med mørke og isbjørner i gata, sier hun og ler hjertelig.

– Narvik er eksotisk for oss som kommer fra Balkan.

Mannen hennes var yrkesmilitær og har ingeniørbakgrunn, og han fikk seg raskt jobb han også, selv om han disse første årene i Norge har måttet omskolere seg kraftig.

– Han jobber akkurat nå som miljøarbeider, men har nettopp fått godkjent utdanningen sin fra Serbia slik at han er i ferd med å starte en ny karriere innen forsvaret her på ingeniørsiden, forteller overlegen. Familien har kjøpt seg hus i Narvik og har ingen planer om å flytte på seg.

– Jenta vår har snart bodd lengre i Norge enn i Serbia. Sønnen min tar økonomiutdanning ved universitetet her i Narvik. Vår andre sønn studerer i Frankrike, forteller hun på flytende norsk. Språket begynte hun å lære seg allerede før de flyttet fra Beograd.

– Men da jeg kom kunne jeg bare det mest elementære. Det med språk har vært en stor utfordring. Når du ikke kan språket så godt, kan du ikke delta i diskusjoner og havner fort litt i utkanten av det hele.

Vanskelig å få norske venner

Det går bedre nå, men hun og familien har fortsatt ikke klart å skaffe seg norske omgangsvenner etter snart fem år i Narvik.

– Det savner jeg litt, jeg skulle gjerne hatt norske venner å gjøre ting med på fritiden, og for å kunne få snakke norsk også der. Nå blir det til at vi for det meste snakker serbisk når vi har fri, og de vennene vi har de er fra Balkan de også, sier hun.

LES OGSÅ: Hockeyfruen som inntok akuttmottaket i Narvik.

– Å jobbe med akuttpasienter er en spesialisering jeg har ønsket meg. Jeg jobbet to år i akuttmottak hjemme i Finland før vi flyttet til Narvik.

Les mer her.

Hun trekker fram Narvikfjellet og alpinbakken som et av de store fortrinnene som familien dyrker ved Narvik.

– Om vinteren står vi mye på ski. Veldig mye mer enn vi gjorde hjemme på Balkan. Det er så tilgjengelig her.

Mørketiden har også blitt en venn.

– Jeg er blitt så glad i desember på grunn av hvordan dere pynter gatene og husene til jul her, smiler hun.

Liker variasjonen

Arbeidshverdagen hadde hun forventet skulle bli mindre hektisk ved et lite sykehus, kontra det hun var vant til i Beograd, hvor hun jobbet ved et sykehus på størrelse med UNN Tromsø. Hun smiler:

– Men det er heller tvert imot.

Radiologen trives med at hun ved UNN Narvik hele tiden får jobbe med alle modaliteter innen radiologi, og at hun to ganger i året kan få fri til å oppdatere seg faglig gjennom å dra på kurs eller kongress.

– Vi har også et godt samarbeid med avdelingen i Tromsø.

Arbeidsmiljømessig er det ingenting hun savner fra hjemlandet, men litt kulturforskjeller er det å ta hensyn til.

– Jeg husker hvor stressa jeg var etter mitt første møte hvor jeg skulle holde en presentasjon, og så satt alle og spiste! I Beograd skjedde aldri det, og jeg gikk til sjefen min og lurte på hva dette var – om mine kollegaer fullstendig manglet respekt for meg. Så fikk jeg vite at det var helt vanlig, at dette var et lunsjmøte, så nå sitter jeg og spiser mens jeg hører foredrag jeg også, flirer hun.

LES OGSÅ: Kjærligheten dro Manjit mot nord.

- Jeg jobbet som jordmor hjemme i delstaten Himachal Pradesh, mens han studerte medisin i Oslo. Vi kom sammen i 1986, og da han tok fatt på sisteåret på studiet i 1987 fulgte jeg med ham nordover.

Les mer her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

  • UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
  • Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
  • Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
  • Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

LES FLERE SAKER om utenlandske medarbeidere i UNN her.

Det internasjonale UNN

NAVN: Aleksandra Jovonovic
ALDER: 49
BOSTED: Narvik
STILLING: Overlege, radiologisk avdeling
SIVILSTAND: Gift, en sønn på 29, en bonussønn på 29 og en datter på 10
HJEMSTED: Beograd, Serbia
ANBEFALINGER:  – De som vil på storbyferie bør velge Beograd, byen er kjent for sitt natteliv og restauranter. Om mat: – Pita. Det er tynne, flate brød som du fyller med ost, kjøtt, sopp og mye annet godt og ruller til noe som likner på vårrull. Det er veldig godt. Jeg hadde det med her på avdelingen en gang.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: