Fri fugl landet i nord
Rastløse Morten Ivarsen fra danske Viborg har endelig funnet roen i Tromsø. En forelskelse, en uansvarlig kostbar feriereise og en krøllete annonse funnet i en bukselomme, har ført ham til usannsynlige steder.
– Jeg var aldri på flukt fra noe, nei, nei, det må bare ikke noen tro. Men jeg har alltid hatt en sterk utfartstrang, og da jeg vokste opp hadde jeg hele tiden et ønske om å få oppleve noe mer enn bare Danmark. Det behøvde ikke å være hele verden, men i alle fall Skandinavia og Norden, forteller han.
Tilfeldighetenes reise
Slik har det blitt. Livet tar deg dit vinden blåser deg, enten du planlegger det eller ikke. Kan hende var det et forhold til en kvinne som brakte ham til ett sted – og ønsket om et eventyr som brakte ham til et annet. Men på denne måten har Morten Ivarsen fått oppleve de det meste av Norden, og fått jobbe og bo på steder de færreste av oss andre har fått anledning til å besøke.
– Dette med forelskelsen…?
– Ja. Det var Færøyene. Hun var bioingeniør og fikk jobb der, etter at vi hadde møtte hverandre i Hønefoss. Jeg fulgte med til Færøyene. Det var spennende, og selv om forholdet vårt tok slutt, har vi fortsatt god kontakt. Jeg kom jo til Norge som «museumsingeniør». Egentlig var jeg bare en slags medhjelper på museet, men med tittelen «museumsingeniør» fikk jeg høyere lønn, og dette åpnet dessuten for mange muligheter senere. På 1990-tallet flyttet jeg rundt til flere steder i Norge, og hadde mange forskjellige jobber. Jeg jobbet for eksempel som sjåfør, kjørte både drosje og buss, og pleide å kjøre funksjonshemmede barn. Det var spennende, forteller han.
Fanget av nordlyset
– Den kostbare ferieturen?
– Ja, den gikk til Svalbard. Jeg tror jeg brukte 12.000 kroner på den ferieturen, og det var jo forferdelig mye penger den gangen, men samtidig var dette mitt første møte med nordlyset, og det skulle jo forandre meg for alltid.
– Men du bodde på Svalbard også?
– Ja, ja, ja. Jeg jobbet som renholder og som sjåfør, der jeg kjørte gruvearbeidere fra Longyearbyen til flyplassen når de skulle videre til Svea på jobb. Det var jo rett spennende å bo på Svalbard, jeg holdt til der i et par år, men jeg tjente dårlig og fikk det ikke til å «gå rundt». Da vurderte jeg faktisk, for første gang, å gi opp og reise hjem til Viborg.
– Hva hindret deg?
– I en av mine bukselommer fant jeg en gammel annonse fra det gamle pasienthotellet på UNN. Jeg tenkte jeg kunne stikke innom og prate om de hadde bruk for meg, og skjenket meg en halv kopp kaffe. Det var bare en halv kopp, men før jeg rakk å drikke det hele opp fikk jeg beskjed om å ta på meg arbeidstøy og gå i gang med arbeid. Det var rundvask som skulle utføres, forteller han.
Et viktig arbeid
Da Morten drakk sin halve kaffekopp, viste kalenderen 2013. Brått fikk han et behov han ikke tidligere hadde hatt: Behovet for å bli litt «seriøs».
– Jeg har jo vært her siden. Jeg har gjort mye forskjellig, også her på UNN. Jeg har vært teamleder og jeg har vært med på å utvikle det systemet der renholderne jobber med tidsstyring via iPad. Det har vært spennende, men selv har jeg funnet ut at jeg har det greit som renholder, uten noen form for lederansvar, sier han.
– Renholder…..det er jo ikke noe attraktivt yrke, men det kommer an på hvilken innstilling du selv har. Hvis du skal tenke på at det å vaske et toalett bare handler om å vaske et toalett, så kan man jo gjøre seg sine tanker. Men jeg prøver å tenke på noe mer og noe større. Jeg tenker på pasientene. Renhold er usannsynlig viktig for pasientene, og på et sykehus er renholdet ofte helt avgjørende. Yrket har kanskje ikke status, men den jobben vi gjør er veldig viktig, sier han.
– Men yrket er fysisk krevende?
– Ja, man blir trøtt og sliten, men det blir ikke bedre av at man blir sittende passiv etter at arbeidsdagen er over. Jeg opplevde dette selv, fordi jeg er veldig glad i å lese, og merket en litt uheldig utvikling med egen helse etter at jeg ble sittende uvirksom på fritida, sier han, og forteller om grepene han har tatt.
– Jeg trener en del. Og jeg går ganske mye. Og siden i høst har jeg tatt meg en ekstrajobb, som renholder på Biltema. Jeg jobber deltid der – og fulltid på UNN – og dette har gjort meg veldig godt. Avveksling og aktivitet er viktig. Jeg har rett og slett fått mer overskudd, mener han.
FLERKULTURELLE UNN – FAKTA:
NAVN: Morten Ivarsen
ALDER: 56 år
SIVILSTAND: Singel
BOSTED: Tromsø
STILLING: Renholder
HJEMSTED: Viborg, Danmark
OM HJEMSTEDET: – Viborg har rundt 40.000 innbyggere (93.000 i kommunen) og ligger midt i Danmark. Historien strekker seg tilbake til vikingtiden. Byen er bispesete og en sentral skoleby, handelssentrum og knutepunkt for samferdsel.
ANBEFALINGER: – Viborg kan på mange måter minne om Tromsø, fordi begge byene preges av å ha vokst ganske mye. Byen preges av godt bevart gammel bebyggelse som kan være spennende å studere, og dersom man besøker Viborg er man nesten nødt til å besøke byens domkirke – et svært sentralt plassert byggverk fra 1876.
BAKGRUNN:
- UNN er en kompetansearbeidsplass, der mellom 6.500 og 7.000 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
- Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
- Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
- Da denne reportasjeserien ble etablert i 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler). Høsten 2022 var dette tallet oppjustert til 65 nasjoner!
LES FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her!
Pingvinavisa Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.