Danijela Mrdovic visste at venninnen hun tidligere tok LIS-utdanning sammen med på et sykehus i Beograd, hadde flyttet til «Nordpolen» for å jobbe som radiolog. Så en dag kom det plutselig en telefon, nesten fra Nordpolen.

– Daniljela, det er ledig jobb i Narvik!

Telefonen kom fra Aleksandra Jovonovic, som selv forventet isbjørner i gatene da hun dro nordover. Og Danijela nølte ikke.

Hun hadde allerede sendt flere søknader på jobb i Norge, vært på jobbintervju i Oslo og på hospitering ved Sykehuset Innlandet på Gjøvik. Men etter jobbintervjuet i Narvik var hun ikke i tvil.

– Fjellene her minner om de vi har hjemme. Men utsikten er bedre. Det eneste jeg savner litt er varmegradene, sier radiologen med et stort smil.

I og med at hun landet her i april første gang, var det midnattssolen som åpenbarte seg først. Etter to vintre i Narvik innrømmer hun at det også kommer perioder hvor det er litt tungt værmessig.

– Nord-Norge er flott, men jeg kjenner det når sola forsvinner. På slutten av mørketida, i januar og februar, føler jeg meg sliten. Men uansett hvis det er dårlig vær, så skal det bare en eneste dag med sol til, så kjenner jeg meg mye lettere igjen.

Vant til varme

Danijela kommer fra det den jevne nordlending vil karakterisere som “Syden”, i alle fall inneholder oppveksten hennes mye av det vi normalt forbinder med et feriested. Radiologen kommer fra det som ble til Montenegro da føderasjonen Jugoslavia ble oppløst etter den blodige borgerkrigen som foregikk gjennom hele 90-tallet.

De første årene inngikk republikkene Serbia og Montenegro i felles union, men siden 2006 har landet vært selvstendig. Montenegro har kystlinje til Adriaterhavet og det er ikke bjørk, men palmer som radiologen er vant til å se.

– For folk i min generasjon er splittelsen av Jugoslavia fortsatt et traume, og mange har ikke noe nært forhold til de nye republikkenes landegrenser. Jeg føler meg vel fortsatt mer som en fra Balkan enn en fra Montenegro. Jeg flyttet hjemmefra som 18-åring og har det meste av tiden bodd i Beograd (hovedstaden i Serbia). De senere årene har jeg kun vært hjemme på ferie, men jeg kjenner selvsagt på røtter og tilknytning til stedet hvor jeg hadde min barndom.

Lærte norsk på Balkan

Likevel har det å flytte for å la seg fullstendig integrere et helt nytt sted, ikke vært vanskelig for Danijela.

– Jeg begynte å lære meg norsk før jeg flyttet hit, men det kan være vanskelig å forstå alle de ulike dialektene jeg får inn på kontoret. Likevel er det sånn jeg lærer, og jeg setter veldig pris på at jeg får så mye pasientkontakt. Det er betydelig mer av det her enn jeg hadde da jeg jobbet i Beograd.

Hun liker det norske helsesystemet, men skjønner at folk lar seg frustrere av at det tar sånn tid å få svar på undersøkelser. Det å analysere resultatene tar for lang tid, mener hun.

(Teksten fortsetter nedenfor).

LES OGSÅ: Guillermo fra Venezuela fant lykken ved UNN

– Jeg vokste opp i et Venezuela jeg selv opplevde som trygt, og med muligheter for alle. At jeg forlot landet var ikke utslag av noen protest eller frykt. Jeg ville rett og slett ut i verden, sier Guillermo Rebolledo.

Les mer her.

– Norge er betydelig bedre organisert enn det jeg er vant til, men har både styrker og svakheter. Ved sykehuset i Beograd hadde de veldig lange ventelister for å ta folk inn på kontroll, men etter at de hadde vært undersøkt fikk de svar innen en uke.

Hun mener noe av det beste med jobben ved UNN Narvik, er at radiologene får jobbe med alle modaliteter innen radiologi, fra CT og MR til ultralyd.

– Skulle jeg blitt i Beograd ville jeg blitt nødt til å spesialisere meg i mye større grad, erkjenner hun.

 Gode utviklingsmuligheter

To ganger i året kan legen dra på kongress, og det er stadig muligheter for å lære mer av faget sitt, ikke minst gjennom samarbeid med radiologisk avdeling i Tromsø. Danijela kom alene til Narvik i april 2016, men hadde allerede venninnen og hennes familie som trygge holdepunkt. De to kollegene tilbringer mye tid sammen på fritiden.

Hun legger ikke skjul på at det har hjulpet veldig å ha ei serbisk venninne her allerede, som kunne være en støtte både for språkinnlæring og det å finne seg til rette både på jobb og i samfunnet forøvrig.

– Etter hvert håper jeg på å få flere norske venner. Jeg har liten kontakt med nordmenn på fritiden, og det ønsker jeg meg, sier hun. Men understreker at det er et veldig godt miljø i Narvik med ulike innflyttere og gjestearbeidere fra Balkan.

I fjor kom kjæresten flyttende etter Danijela til Narvik, og paret har nå giftet seg.

– Han jobber i restaurantbransjen. Foreløpig trives vi veldig godt begge to, forsikrer hun.

LES FLERE SAKER om utenlandske medarbeidere ved UNN her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).