Foran kolleger fra hele Norden forklarte Rolf Busund sist uke hvordan UNN gjennomfører kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer. Samtidig gjorde Nordis Pernille Flatø (91) seg klar for å reise hjem – som pasient nummer 488 som har gjennomgått hjerteklaffkirurgi med denne metoden ved UNN.

Vis mer

Les mer

Kirurg og overlege Rolf Busund oppsummerer erfaringene etter 10 år med metoden for kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer på en konferanse i Tromsø sist uke. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Vis mer

Les mer

Dette er blant fagfolkene og yrkesgruppene som bidrar under behandlingen av kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer ved UNN Tromsø. Fra venstre: Signe Helene Forsdahl (radiolog, hjerte-CT), Gry Wisthus Eveborn (kardiolog, ekko kardiografi, Rolf Busund (thoraxkirur), Terje Steigen (intervensjonskardiolog), Børge Kjellstad (radiograf), Petter Cappelen Endresen (thoraxkirurg), Andreas Kristensen (intervensjonskardiolog), Kristina Petterson (operasjonssykepleier), Anne Karin Hole (intensivsykepleier), John Kjetil Jensen (perfusjonist) og Anne Birgitte Kviteberg (kardiologisk sykepleier). Ingen fra anestesi hadde anledning til å stille på bildet. Foto: Per-Christian Johansen, UNN

Vis mer

Nordis Pernille Flatø (91) er imponert over hvor raskt og smertefritt alt foregikk da hun fikk satt inn ny hjerteklaff sist uke. Hun roset leger og de ansatte ved sengeposten i forbindelse med oppholdet på UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Dette kjennes veldig bra. Jeg har vært så kortpustet at jeg ikke har fått gjort noen ting, men nå har jeg fått pusten tilbake, og ser frem til at jeg skal få gjort noe ut av dagene, sier 91-åringen fra Svolvær, som liker «å være på fotan», og som ser frem til å kunne gå turer igjen.

Foregangssykehus

For UNN har kateterbasert aortaklaffimplantasjon utviklet seg til å bli et viktig fagområde, der miljøet i Tromsø har befunnet seg i front av utviklingen. Oppstarten for 10 år siden var «trang». Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten karakteriserte metoden som «eksperimentell», og frarådet igangsetting, mens Utvalget for høyspesialiserte tjenester ønsket at erfaringen skulle bygges i Oslo.

Men UNN startet opp likevel, som det første offentlige sykehuset i Norge.

– Vi fikk et faglig forsprang og beveget oss raskt oppover læringskurven. En viktig suksessfaktor er at vi har tverrfaglige team og alltid gjør prosedyren sammen med våre kardiologiske kolleger, forklarer Busund, som samtidig poengterer:

– Resultatene våre har ikke vært like gode hele tiden. I en periode – den midterste tredjedelen av den tiden vi har holdt på – var resultatene våre litt variable, men i dag må vi kunne si oss tilfreds med både kvaliteten og stabiliteten. Men det er alltid rom for forbedringer, og i løpet av forrige ukes to møtedager i Tromsø fikk vi flere innspill til forbedringer på bakgrunn av diskusjoner med de fremste miljøene i Norden, og ikke minst på bakgrunn av diskusjoner med inviterte eksperter fra USA og Canada, sier Busund.

Disiplinert utvikling

Når fagfolk fra andre land kommer til Tromsø for å diskutere 10 års erfaring med metoden, preges de av respekt for det arbeidet som utføres ved UNN, og de preges av kjennskap til virksomheten.

– Vi har vært aktive i fagmiljøene, og vi har presentert resultatene våre på møter nasjonalt og internasjonalt. Dette har bidratt til å bygge omdømme. Volumet har økt, og vi gjennomfører langt flere inngrep i dag enn for noen år tilbake, men vi følger trendene og det som finnes av «guidelines», og vi er veldig varsomme med å være på forskudd av det som lar seg dokumentere, forklarer Busund.

– Når metoden er sikker og resultatene er gode, hadde det vært fristende å utvide volumet ved å utvide målgruppen?

– Ja, resultatene er gode, men behandlingen er ikke perfekt. Også denne behandlingen innebærer risiko. Rundt hjerteklaffene finner vi mye kalk, og risikoen for lekkasje ved siden av klaffene kan på sikt svekke hjertefunksjonen og dermed også påvirke langtidsresultatene. For pasienter godt oppi årene innebærer ikke dette noen risiko, men vi holder oss til en tommelfingerregel om at vi fraråder denne behandlingen for pasienter som er yngre enn 75 år, sier han.

Raskt på beina igjen

Nordis Pernille Flatø passer perfekt inn i målgruppen. Hun har levd et langt liv, og har også erfart endringene ved metodene for hjertekirurgi.

– Jeg opplevde hjerteoperasjon tilbake rundt 1980. Den gangen gikk det mange dager fra operasjonen var ferdig og til jeg kom meg opp av senga. Denne gangen har det gått kjempefort, og jeg har blitt så godt tatt vare på her på sykehuset at det er helt enestående, forteller hun, og ser frem til å komme hjem til Svolvær og leve et aktivt liv.

– Jeg liker jo å gå, og har savnet å kunne bevege meg den tiden jeg har vært så kortpustet at jeg nesten ikke har orket å gjøre noen ting. Jeg går gjerne turer langs sykkelveien, men aller best liker jeg å gå turer i fjæra, bedyrer hun.

Hun skryter ikke selv av hvor sprek hun egentlig er. Da er det greit at Solveig, hennes datter, kan fortelle at hun inntil nylig også kjørte bil selv.

– Hva ser du mest frem til når du nå kommer hjem og går sommeren i møte?

– Ja, vet du, det jeg savner mest er å kunne komme meg på havet og fiske småsei. Småsei – de er liksom dét som er sommer!

Nasjonale tall for 2017 som ble presentert denne uken underbygger at metoden med kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer blir stadig mer benyttet i pasientbehandlingen.

LES MER om hvordan denne behandlingen utføres ved UNN på unn.no.