Gir de sykeste en sjanse til

Det nasjonale prosjektet som Simon Kranz ved UNN nå har sikret to millioner kroner i støtte til, gir de aller sykeste barna en sjanse til. 

Simon Kranz har laget søknaden for det nasjonale prosjektet «Persontilpasset kreftbehandling hos barn med avansert sykdom». Prosjektet er tildelt to millioner kroner, som i praksis nå betyr at de aller sykeste barna kan få en ekstra sjanse. Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

I Tyskland pågår det en stor studie innenfor målrettet kreftbehandling, INFORM-studien. I studien gjøres avanserte undersøkelser av kreftprøver, for å lete etter genetiske forandringer i kreftcellene.

‒ De undersøker arvemateriale i kreftcellene for å se om det finnes genetiske forandringer som kan gi nye angrepsformer som kan drepe disse cellene. Klassisk cellegift angriper kreftceller uspesifikt. Moderne behandlingsmetoder bruker cellens egen målstruktur til å angripe den, forklarer Kranz.

Når slike funn av genetiske forandringer gjøres i den tyske studien, diskuteres disse i et tverrfaglig team av eksperter som så lager en rapport til den behandlende barnekreftlegen i Norge med anbefalinger om hvilke legemidler som vil kunne være til nytte for pasienten.

De alvorligste kreftformene

Prøvene som analyseres i denne studien er alle fra barn med dårlige prognoser. Enten fordi krefttypen er sjelden og vanskelig lar seg behandle, fordi barnet har fått tilbakefall, eller at medisinen som barnet allerede har fått ikke virker.

‒ Vi finner ikke slike genetiske forandringer i alle svulster, men av de 13 norske pasientene vi har fått analysert siden 2019, ble det gjort funn og gitt en ny sjanse til i alt fire barn, forteller Simon Kranz.

‒ Selv om vi ikke klarer å hjelpe alle, er det likevel ekstremt viktig for foreldrene at barnet deres får delta i denne studien slik at de da vet at absolutt all tilgjengelig ekspertise og alle muligheter er prøvd.

Kostbar undersøkelse

Hver slik genetiske analyse koster drøyt 50.000 kroner, og til nå har forskningsprosjektet i Tyskland selv dekket denne kostnaden for prøver som kommer inn. Nå har de ikke lenger midler til dette, og fra og med sommeren 2021 må landene som leverer prøver selv dekke kostanden.

Pengene som Kranz har fått fra Barnekreftforeningen skal derfor brukes til to ting: De skal finansiere nye prøver for nye pasienter som tas inn i den tyske studien. I en overgangsperiode skal midlene også finansiere dobbeltanalyser mens man utvikler er et tilsvarende tilbud for utvidet diagnostikk for barnekreft i Norge.

‒ Søknaden som jeg har laget, er sendt på vegne av hele det norske barnekreftmiljøet, sier Kranz.

‒ Fagmiljøene arbeider med å etablere en nasjonal infrastruktur for utvidet diagnostikk for kreftpasienter (Nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk kalt InPreD). Men siden barnekreft skiller seg vesentlig fra voksenkreft – også når det kommer til genetiske forandringer i kreftcellene ‒ er det viktig å få skreddersydd et like godt tilbud i Norge som det nå finnes i Tyskland. Det norske barnekreftmiljøet ønsker å utvikle, teste og kvalitetssikre teknikker og kunnskap som er nødvendig for å finne de relevante genetiske forandringene for barnekreft og forstå deres kliniske betydning, forklarer han.

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: