Gjør et KUPP for fastlegene

Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) er en metode som går ut på å gi fastlegene en kunnskapsbasert, faglig oppdatering på legemidler, underveis i sin daglige drift. Farmasøyt Trude Giverhaug fra UNN er ansvarlig for kunnskapsspredningen i nord.

- Ved å besøke fastlegen på kontoret og ha èn til èn-samtaler er det lettere å både målrette og skreddersy budskapet, sier Trude Giverhaug. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Hattfjelldal i Nordland er ett av stedene som har hatt besøk av Trude Giverhaug og medarbeiderne i RELIS nord.
KUPP er den norske versjonen av undervisningsmetoden «Academic Detailing» og er et nasjonalt pilotprosjekt, som er organisert regionalt og igangsatt av overlege Roald Dyrkorn ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

– Bakgrunnen for metoden er å etablere et nytt system for å informere og oppdatere fastlegene i Norge om nye ting på legemiddelfronten, slik at man oppnår et mer riktig legemiddelforbruk. Det ligger et stort forbedringspotensial i å bedre og optimalisere legemiddelbruken, både hos fastlegene og på sykehusene, sier farmasøyt Trude Giverhaug, som er leder av det nordligste av de fire regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) i landet.

Antibiotikaresistens er mye diskutert i disse dager, men det viser seg at selv om budskapet fra myndighetene om å minske antibiotikabruken er tydelig, så forteller statistikken at legene fortsatt kan ha litt å gå på. Ett eksempel er at mer enn halvparten av pasientene med akutt bronkitt får foreskrevet antibiotika.

– Her vet vi at flertallet av tilfellene er forårsaket av virus, og for de bakterielle bronkittene hos ellers friske personer har antibiotika ingen dokumentert effekt verken på symptombyrde eller tidsmessig forløp, sier Giverhaug.

20 minutters KUPP

RELIS har som sin hovedoppgave å spre produsentuavhengig legemiddelinformasjon, og ble i sin tid opprettet for å balansere legemiddelindustriens egen informasjonsvirksomhet overfor helsepersonell. RELIS har derfor fått oppgaven med å teste KUPP som ett av flere tiltak for å bremse antibiotikabruken. Helsemyndighetene ønsker å redusere bruken av antibiotika i befolkningen med 30 prosent innen 2020, og håper KUPP kan bidra til å oppnå dette.

Til nå har RELIS Nord-Norge, med tre farmasøyter og to farmakologer fra UNN, reist på kryss og tvers i Nord-Norge og besøkt rundt 370 leger i primærhelsetjenesten med KUPP-kampanjen «Riktigere bruk av antibiotika».

– Vi opplever at både vi og budskapet blir godt mottatt hos fastlegene, sier Terje Nilsen i RELIS, som har master i farmasi.

Han tilføyer at visittene hos fastlegene varer omtrent 20 minutter, og tar utgangspunkt i en brosjyre med faglig innhold utarbeidet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin, Folkehelseinstituttet (FHI) og Norsk overvåkningssystem for resistens hos mikrober (NORM).

Atferdsendring

Gjennom KUPP-metoden slipper fastlegen forlate kontoret for å oppdatere seg, noe som koster både tid og penger.

– Vi ønsker en atferdsendring hos legene i forhold til legemiddelbruken, og vi vet fra forskning at den informasjonen som gis på et kurs ikke er spesielt godt egnet til dette. Men ved å besøke fastlegen på kontoret og ha èn til èn-samtaler er det lettere å både målrette og skreddersy budskapet. I tillegg får legene mulighet til å fokusere på egne utfordringer, og stille direkte spørsmål om det som opptar dem spesielt. Fokuset blir et annet når man sitter ansikt til ansikt, og forskning har vist at denne metoden gir større gjennomslagskraft og bedre læring enn for eksempel en forelesning på et kurs, sier Giverhaug.

Evaluering

Prosjektet er under evaluering og legene er blitt spurt om å gi tilbakemelding på hvordan de opplever KUPP, om det er en brukbar metode, og om de trenger eller ønsker besøk med flere temaer.

– Responsen så langt har vært ekstremt god, og tilbakemeldingene på at oppdateringsvisitten til en viss eller i stor grad vil påvirke antibiotikaforskrivningen, har vært høy. Data indikerer nå at bruken av bredspektret antibiotika og antibiotika generelt er på vei ned, informerer Giverhaug.

Hun mener for øvrig at KUPP-metoden også kan brukes på mange områder i sykehussektoren, som for eksempel riktig bruk av henvisning til røntgen og prøvetaking; slik det brukes i land der academic detailing er mer etablert. Her i landet diskuteres det om KUPP kan bli en permanent ordning hvor fastlegene kan abonnere på et antall visitter per år og få dette godkjent som en del av videreutdanningen i allmennmedisin.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.