Gladnyhet: Reduserer faren for feilmedisinering
Manglende oversikt har gjort legemiddelhåndtering til en alvorlig feilkilde. 2. juni ble UNN et av landets første sykehus til å ta i bruk Pasientens Legemiddelliste (PLL) – et verktøy som vil bedre pasientsikkerheten.
– Dette er vi svært positive til! PLL vil bli et viktig verktøy for oss, siden medikamentbruk og medisinske forhold er et av flere definerte områder hvor vi må bli bedre om vi skal nå ambisjonen om å bli best i landet på eldremedisin, sier seksjonsleder og overlege Gunhild Ag ved geriatrisk seksjon på UNN Tromsø.
UNN og resten av sykehusene i Helse Nord har nå fått det nye verktøyet direkte inn i pasientjournalsystemet DIPS Arena. Dermed har de mulighet til å se og oppdatere pasientens legemiddelliste i sanntid.
Farlige feilkilder
Manglende legemiddeloversikt resulterer ifølge en rapport fra Helsedirektoratet til at legemiddelrelaterte pasientskader er de mest vanlige ved norske sykehus. Tall fra 2021 viser at sykehusene rapporterer rundt 13.500 legemiddelrelaterte pasientskader årlig. I snitt 37 hver eneste dag!
Forskning på uønskede hendelser i sykehusene, avdekket i løpet av en toårsperiode 27 dødsfall og 177 alvorlige skader som skyldtes feil i legemiddelbehandlingen, ifølge en rapport som SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) nylig har lagt fram.
SKDE melder også at det i en studie fra norske sykehus ble avdekket at 62 prosent av pasientene som ankom akuttmottaket hadde klinisk relevante uoverensstemmelser i legemiddelinformasjonen.
Lete og verifisere
Ved geriatrisk seksjon i UNN Tromsø er de vant med at feil bruk av legemiddel er en kilde til mer sykdom. Av og til får de pasienter i retur kort tid etter at de er utskrevet. En vanlig årsak til feil er at veldig mange ulike behandlere som legger til eller trekker fra medisin, uten å vite hva andre behandlere har gjort av endringer. Ofte kommer beskjeden sent fram til neste ledd i behandlingskjeden, om den kommer overhodet.
Flytting mellom nivå i helsetjenesten har lenge vært beskrevet som noe av det farligste norske pasienter utsettes for, fordi informasjonsflyten mellom nivåene er dårlig.
I UNN er det som regel leger i akuttmottaket som får jobben med å være «legemiddeldetektiver».
– Jobben med å få oversikt over hvilke medisiner pasienten tar, vil bli lettere med PLL. Det har lenge krevd mye tid å sammenligne de forskjellige medikamentlistene fra fastlege, kjernejournal, reseptformidler, sykehus, og oversikt fra kommunal helsetjeneste. Ofte skjer dette i en akuttsetting med tidspress, til alle døgnets tider, og feil forekommer. Vi finner ofte mange uriktige oppføringer som krever opprydding, opplyser overlege i akuttmedisin ved UNN, Ole Martin Hoff.
– Når PLL er rullet ut også i kommunene har vi ikke lenger forskjellige lister å sammenligne, og vi vil få færre uriktige oppføringer. Dette er et skritt på veien for å frigjøre mer tid til pasientbehandling, samtidig med at kvaliteten på medikamentlistene øker, mener Hoff.
Positiv forventning
Ved geriatrisk seksjon har de kun hatt nyvinningen tilgjengelig i noen få timer når Pingvinavisa er på besøk. Et knippe overleger studerer interessert skjermbildet og funksjonaliteten som sykehusfarmasøyt Hilde Ljones Wetting har hentet frem.
– Måten legemiddellisten vises på er for så vidt kjent for oss fra før, men det er en del ny funksjonalitet, nye symboler og litt endret arbeidsflyt for legene. Så langt er inntrykket at det ser oversiktlig ut, mener Wetting.
Siden kommunene ikke er kommet like langt som Helse Nord, er det foreløpig et fåtall av pasientene som har PLL. Selve jobben med å opprette første legemiddellisten for pasientene, har fastlegene fått ansvaret for. Disse får også et lite honorar for ryddejobben som følger med.
Sykehuslegene håper fastlegene prioriterer kronikere og pasienter som er over 65 år. Jo eldre pasientene blir, jo mer sannsynlig er det at de står på flere ulike medisiner samtidig.
– Å få en felles legemiddelliste er genialt. Nå forholder vi oss til mange lister som sjelden er like. Med PLL kommer et system hvor påliteligheten til informasjonen kan høynes enormt, mener overlege Maren Glomsrød.
Kollega Dag Seeger Halvorsen jobber ved ortopedisk sengepost, hvor ett av de absolutt viktigste tiltakene de gjør for pasientene er å forebygge nye fall. En hovedårsak til fall er gjerne svimmelhet eller blodtrykksfall, forårsaket av feil legemiddelbruk.
Meld fra og få rask fiks!
Det å være først ut med ny programvare innebærer som regel å oppdage feil som må rettes. Samtidig får de som først tar i bruk verktøyet muligheten til å påvirke sluttproduktet.
Både DIPS og Helse Nord går nå inn i en fase med ekstra fokus på endringsforslag og tilpasninger som kan gjøre produktet enda bedre, opplyser Kjetil Jørgensen som er produktsjef for medikasjonsområdet i DIPS Arena.
– PLL innebærer at du får en definert og avtalt måte å utveksle informasjon om legemiddelbehandlingen på. Til nå har det vært like mange kilder til informasjon som det finnes behandlere. Årsaken til at det i det daglige likevel har gått såpass bra, er takket være dedikerte og oppmerksomme sykepleiere, farmasøyter og leger som gjør en ekstra innsats. Med pasientens legemiddelliste kan du lettere avsløre om ting ikke er fulgt opp, og se når innholdet sist ble oppdatert, sier Jørgensen.
I Helse Nord presiserer prosjektleder Heidi Johansen at det er et stykke igjen før de vil erklære seg fornøyde med programvaren. Leger, sykepleiere og farmasøyter i UNN som bruker PLL oppfordres til å komme med forslag til forbedringer.
– Akkurat nå har vi ressurser til å forenkle og forbedre raskt, bare vi får tilbakemeldinger! Vi har selvsagt hatt tett dialog med brukere undervegs og testet løsningen, men trenger å sette dette inn i ordinær drift slik at de som kjenner hvor skoen trykker kan si fra om problemer og ønsker. Bruk de vante kanalene eller send mail: pllinord@helsenord.no, sier Johansen.
Endringsforslag
Geriatrisk seksjon har allerede forslag til forbedringer:
– Vi er så heldig å ha egen sykehusfarmasøyt som bistår oss leger med å verifisere og rydde i store og kronglete medikamentlister, men foreløpig har farmasøytene kun lesetilgang i PLL, opplyser Dag Halvorsen.
– Vi må derfor lage et ekstra notat til legene om hvilke medisiner som vi ser bør inn eller ut, sier Wetting.
– Det betyr i praksis unødig dobbeltarbeid. Vi ønsker at sykehusfarmasøytene får tilgang til å opprette en kladd i medisinlisten, som vi legene kan gå gjennom og godkjenne til ny PLL. Det vil spare oss for mye tid, sier Halvorsen.
– Når dette så er innført overalt er det viktig at alle vedlikeholder listen. Vi vet hvor farlig det er for pasientene – og ikke minst hvor arbeidskrevende det er for neste behandler – om legemiddellisten ikke er oppdatert, avslutter seksjonsoverlege Gunhild Ag.
Pasientens legemiddelliste – fakta:
- 2. juni fikk alle sykehusene i Helse Nord, som de første i landet, tilgang til Pasientens Legemiddelliste (PLL) via sitt journalsystem DIPS Arena. PLL er enkelt forklart en legemiddelliste som til enhver tid skal være oppdatert med hvilke legemiddel og hvilke doseringer pasienten tar. Fastlegene har ansvaret for å opprette første PLL for alle sine pasienter.
- For alle pasienter som får opprettet PLL, er denne tilgjengelig i Kjernejournal på Helsenorge.no. Dermed kan alle behandlere logge seg inn her og se sist oppdaterte PLL. Ennå vil det ta noen år før alle kommunale helsetjenester som sykehjem, hjemmetjenester og legevakter får direkte tilgang til PLL fra egen pasientjournal og kan oppdatere den derfra.
- Når PLL er opprettet første gang, vil PLL fungere som en stafettpinne mellom de ulike behandlerne i helsetjenesten. Hver gang en lege har gjort en endring i form av å legge til, trekke fra eller endre på et medikament, må vedkommende sende en oppdatert PLL tilbake i Norsk Helsenett, til databasen som kalles SFM – Sentral forskrivningsmodul. Slik får neste behandler umiddelbar oversikt over hva pasienten bruker av legemidler. Uten PLL bruker legene ofte mye tid på å lete etter og verifisere legemiddelinformasjon, og risikoen for feil er stor.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
