Hver dag samles de ansatte for å fargelegge et kors. Målet er at hele korset skal være grønt.

Både ved poliklinikk for kvinnehelse/kirurgi og ved utredningspoliklinikken ved UNN Tromsø har de denne vinteren testet et nytt verktøy som setter fokus på uønskede hendelser, forbedringsforslag og pasientsikkerhet.

– Ved begge poliklinikkene er det allmøter klokka 15.15 hver dag. Da samles alle ansatte som har anledning til det, og vi snakker om uønskede eller uheldige hendelser som har oppstått det siste døgnet, sier avdelingsleder Turid Røkenes Kristiansen.

Les også: Lanserer #Råbra! kvalitetsarbeid

Fokus på forbedring

I poliklinikkene trenger ikke en uønsket hendelse å være en feil som har fått store konsekvenser eller ført til skade på en pasient. Det kan være at feil pasient har meldt seg på undersøkelsesrommet eller at det har oppstått en situasjon der det har vært fare for brudd på taushetsplikten.

– Vi bruker det grønne korset som et forbedringsverktøy, der vi tar opp ting som kunne ført til skade. Hvis vi for eksempel finner ut at et samarbeidsproblem har ført til misforståelser, fører vi dette opp som noe som kan forbedres, sier Gry Hege Thorheim, seksjonsleder ved poliklinikk for kvinnehelse og kirurgi.

Dersom det ikke har vært noen uønskede hendelser det siste døgnet, farges den aktuelle datoen grønn. Gult betyr at det har vært en eller flere hendelser som kunne medført risiko for skade. Orange og rødt brukes hvis det er snakk om episoder av mer alvorlig karakter som har ført til at noen har blitt skadet. De uønskede hendelsene tas med videre til klinikkledelsen og kvalitets- og arbeidsmiljøutvalgene for videre oppfølging.

Stort sett grønt

Frank Hauboff og Ann-Karin Moen er henholdsvis seksjonsleder og sykepleier ved utredningspoliklinikken. De sier det var uvant å jobbe med det grønne korset i starten.

– Vi har holdt på med dette i bare noen måneder, så det må gå seg litt til. Vi ser at det blir veldig mange grønne felter på korset. Det er i og for seg bra, men vi må kanskje legge lista litt lavere, slik at vi fanger opp også de hendelsene som i utgangspunktet kanskje ser for små ut. Skal dette fungere som et forbedringsarbeid, må vi oppleve at det gir oss noe tilbake, sier Hauboff og Moen.

Avdelingsleder Kristiansen påpeker at det grønne korset ikke erstatter avviksmeldinger, men kommer som et tillegg for å sette fokus på kontinuerlig forbedring og pasientsikkerhetsarbeidet. Foreløpig er det kun sykepleiere og sekretærer som bruker korset. Men fram mot sommeren håper de å få med legene også.

Brukt korset siden juni

De to poliklinikkene er ikke alene om å bruke korset. Ved sengeposten gyn, urologi, endokrin og plastikkirurgi begynte de å jobbe med det grønne korset i juni 2020. I hovedsak brukes det til å sette fokus på hvordan risikoen for pasientskader inne på sengeposten kan reduseres. Fallskader er noe de ansatte er spesielt opptatt av, da sengeposten har mange eldre pasienter.

Kortere tid fra hendelse til tiltak

Enhetsleder Hanne Schjølberg forteller at de har sin grønt kors-gjennomgang på starten av dagen, i forbindelse med morgenmøtene. De bruker ikke mer enn tre minutter på gjennomgangen.

– For oss ledere har dette ført til at det er lettere å følge opp avvikssaker. Og det er enklere å få i gang en diskusjon hvis vi er usikre på om det skal skrives avvik etter en hendelse. Korset gjør at det tar kortere tid fra en uheldig hendelse skjer til vi har satt i gang tiltak. Så jeg mener dette er med på å gjøre det enda tryggere å være pasient, sier Schjølberg.

Det grønne korset er utviklet i Sverige, og vurderes nå innført ved flere andre sengeposter og poliklinikker på UNN.