– Håper dette er starten på et bedre samarbeid

Retten til likeverdighet står sentralt når Universitetssykehuset Nord-Norge nå ønsker å bli flinkere i møtet med samiske pasienter.

UNN-styremedlem Johan Ailo Kalstad tror det blir lagt merke til i samiske miljøer at styret la novembermøtet til Karasjok. Foto: Jørn Resvoll
SANKS - Samisk nasjonal kompetansetjeneste tilbyr utredning og behandling på spesialistnivå innenfor psykisk helse- og rusvern for alle. Nå jobbes det med å få oppretta to stillinger i Tromsø. Foto: Jørn Resvoll
UNN-styret og deler av ledergruppa besøkte Sametinget. Foto: Jørn Resvoll

– Vi får stadig tilbakemelding om at vi ikke ivaretar den samiske befolkningen godt nok, sa konstituert administrerende direktør Marit Lind da UNN-styret og deler av ledergruppa i forrige uke møttes i Karasjok til styreseminar.

Møtestedet var SANKS – Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus. Få vet bedre enn dem hvilke særskilte problemstillinger som ofte dukker opp når samiske pasienter kommer inn til behandling.

Store kulturforskjeller

– Språk er det mest naturlige å tenke på, så en god tolketjeneste er viktig. Selv om de fleste samer forstår norsk, er det ikke alle som syns det er like enkelt å snakke norsk i en sårbar situasjon. Men utfordringene er ofte enda større på andre områder. Forståelsen av å være syk er annerledes i samiske miljøer. Det å snakke om sykdom er vanskelig for mange, de ønsker ikke å utlevere seg selv og familien, de ønsker ikke å være en belastning for andre, sier Gunn Heatta, leder for SANKS.

LES OGSÅ: – Samer snakker ikke om helse

I verste fall risikerer man at pasienten – av kulturelle årsaker – ikke ønsker å si så mye om hvor det gjør vondt. Eller om det gjør vondt i det hele tatt. Behandlerne – som kanskje ikke har gode nok kunnskaper om samisk kultur – oppfatter da ikke alvoret i situasjonen. Resultatet kan bli dramatisk.

Manglende kunnskap

Skjebnetro, bruk av helbredere og en generell større åndelig dimensjon trekkes også fram som elementer samiske pasienter syns det er vanskelig å snakke med helsepersonell om.

– Skal man få samiske pasienter til å føle seg trygg må behandlerne ha grunnlegende kunnskap om samisk kultur og tradisjoner. Min oppfatning er at disse kunnskapene mangler hos mange, så det er veldig positivt at dette temaet nå løftes fram. At styret og ledergruppa er her for å lære mer om problemstillingene, blir lagt merke til i de samiske miljøer, sier UNN-styremedlem og direktør ved Samisk Høgskole, Johan Ailo Kalstad fra Kautokeino.

​I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) påpekes det at nasjonale helsemyndigheter har det overordnede ansvaret for likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. Helse Nord har allerede etablert et samarbeid med Sametinget på dette området.

Gjorde inntrykk

Styreleder Ansgar Gabrielsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge sier det gjorde sterkt inntrykk å høre representanter fra SANKS beskrive hvordan mange samiske pasienter opplever møtet med spesialisthelsetjenesten, og hvordan man i lang tid har forsøkt å gjøre noe med situasjonen.

– Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har vært oppmerksom på denne utfordringa, og det virket som mange av de andre rundt bordet også fikk seg en liten overraskelse. Vi har helt klart en jobb å gjøre med å øke bevissthetsgraden her, så dette må vi ta på det største alvor. Vi har en regionsykehusfunksjon, og vi er universitetssykehus for hele Nord-Norge, så det er ingen tvil om at vi har et stort ansvar i slike saker. Jeg er glad for at vi la styremøtet hit, slik at både styret og administrasjonen fikk denne innføringa, sier Gabrielsen.

Ønsket fra SANKS er en tettere dialog med UNN. Forskning, fagutvikling og ikke minst utdanning av samisktalende spesialister trekkes fram.

– Det vil bety mye for den samiske befolkning hvis UNN greier å inkludere det samiske perspektivet på en bedre måte. Ikke minst i Tromsø, der det bor svært mange samer. Det er både samiske barnehager og skoler der, og tilstrømminga av samiske pasienter vil bare øke med årene. Vi på SANKS jobber med å legge to stillinger til Tromsø – det hadde vært perfekt hvis disse stillingene kunne blitt lagt i tilknytning til UNN. Jeg har allerede fått signaler om at dette kan være mulig, sier Gunn Heatta.

Tettere dialog

Styreleder Ansgar Gabrielsen sier UNN nå må legge et løp for hvordan samarbeidet med SANKS nå skal etableres og følges opp. Gunn Heatta er optismist.

– Jeg er utrolig glad for at dette møtet kom i stand. Vi kontakta UNN allerede for et par år siden, men hørte aldri noe. Så da denne henvendelsen nå kom rydda vi alt annet unna. Får vi nå til en tettere dialog, kan vi få til noe bra. Jeg håper dette er starten på et bedre samarbeid.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.