tarmforskning laget

Laget av forskere som har markert UNN Harstad innenfor forskning på mage og tarm. Forsker og lege ved medisinsk avdeling Peter Holger Johnsen (fra venstre), helsesekretær Rita Elise Valle, stipendiat og lege ved medisinsk og rehabilitering Linn Christin Kallbekken Skjevling og forskningssykepleier Marthe Rasmus. Teamet består i tillegg av bioingeniør og stipendiat Hege Marie Hanssen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Har brakt tarmen inn i varmen

tarmforskning laget
Laget av forskere som har markert UNN Harstad innenfor forskning på mage og tarm. Forsker og lege ved medisinsk avdeling Peter Holger Johnsen (fra venstre), helsesekretær Rita Elise Valle, stipendiat og lege ved medisinsk og rehabilitering Linn Christin Kallbekken Skjevling og forskningssykepleier Marthe Rasmus. Teamet består i tillegg av bioingeniør og stipendiat Hege Marie Hanssen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

12 år med oppsiktsvekkende forskning på tarmflora har gjort den lille forskergruppa ved UNN Harstad attraktiv. Flere utenlandske aktører ønsker å samarbeide, men gruppa selv er usikker på fremtiden.

tarmforskning Peter Holger Johnsen
Peter Holger Johnsen viser frem avføringsbanken som har blitt verdifull for både forskning og pasientbehandling. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Noe av usikkerheten vi kjenner på akkurat nå er naturlig, og ganske typisk for prosjektbasert forskning som den vi bedriver. Vi befinner oss i en fase der vi venter spent på noen resultater fra forskningen vår. Noen prosjekter befinner seg i en avsluttende fase, samtidig som vi selvsagt håper å kunne starte noen nye, sånn at vi kan finne ut enda mer, sier Linn Christin Kallbekken Skjevling.

Hun tok medisinutdanningen i Trondheim, men var glad for å kunne flytte til Harstad og jobbe som stipendiat med så avansert forskning som dette ved sykehuset i hjembyen.

– Vi kommer heller ikke bort ifra at noe av den usikkerheten vi føler på, skyldes de signalene vi har sett om økt sentralisering i Helse Nord, der vi selvsagt stiller oss spørsmål om dette får konsekvenser for vår situasjon, sier hun.

LES OGSÅ: Fikk Helse Nords forskningspris.

Fra nysgjerrighet til resultater

Helt siden den spede begynnelsen har Peter Holger Johnsen vært krumtappen i dette forskningslaget, og selv om mange ved UNN kjenner til mye av denne historien er det all mulig grunn til å gjenta noe av det aller viktigste:

– Det hele startet ved en tilfeldighet, da jeg som LIS-lege i 2011 deltok på et foredrag på Sjøkanten legesenter. Der fikk jeg høre om en australsk artikkel fra 1989 som handlet om fekal transplantasjon (FMT) i behandling av irritabel tarm (IBS). Artikkelen som foredraget baserte seg på, var ikke særlig god, men den gjorde meg likevel nysgjerrig, og etter en tid ble jeg oppfordret av legen som holdt foredraget om å gjøre en egen studie om temaet, forteller han.

tarmforskning sammensatt
– Injisering av magetarmflora er en rask behandling, og de fleste pasientene er overrasket over hvor lite ubehag behandlingen innebærer, sier forskningssykepleier Marthe Rasmus. Nederst er en pose med avføringsprøve i opptint tilstand, klar til injisering. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Forsøkene som senere ble gjort, viste seg å ha veldig god effekt på pasienter som var plaget av irritabel tarm. Ved å injisere magetarmflora fra en frisk donor inn i tarmen til en syk pasient, opplevde 65 prosent av dem som fikk FMT en klar bedring i sine mageplager.

Resultatene som forelå i 2016 ga forskerne inspirasjon til nye studier. I etterkant ble det tildelt nærmere 20 millioner for å gjennomføre en større studie med 450 IBS-pasienter – på flere sykehus i landet – men med forskerteamet ved UNN som prosjektansvarlig.

– Det var naturlig å se på mulighetene for å bruke den samme metoden på pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (ME), fordi det foreligger en klar overlapp i symptomer. Mange ME-pasienter har også mageplager og IBS-pasienter er ofte plaget med utmattelse. Den neste gruppen vi ville undersøke var sykelig overvektige. Mange av disse utvikler diabetes, og vi vet at tarmfloraen virker inn på blodsukkeret. Og den fjerde pasientgruppen, der arbeidet med en egen studie startet for et drøyt år siden, var Bekhterevs-pasienter, forteller han.

Resultatene fra ME-studien vil foreligge i løpet av 2023, mens resultatene for IBS-studien og overvektstudien vil foreligge i løpet av neste år.

Tverrfaglig suksessfaktor

I tillegg til å gjennomføre studier på ulike pasientgrupper, har forskningsgruppa i Harstad også utviklet behandlingsmetodene og organiseringen av det kliniske arbeidet. Dette for at behandlingen skal bli så skånsom som mulig for pasientene, i tillegg til å være tidseffektiv og økonomisk optimalisert.

– Opprinnelig fikk pasientene injisert magetarmflora ved hjelp av skopi, men vi har erfart at effekten er like god om behandlingen gis som klyster. For pasientene utgjør dette en enorm forskjell. Mange vegrer seg naturlig nok for å måtte gjennomgå denne prosedyren, men de fleste er overrasket over hvor lite ubehag det er forbundet med måten vi nå utfører dette på, forklarer forskningssykepleier Marthe Rasmus.

– At dette er en behandling som kan utføres av én enkelt sykepleier, og at behandlingen ikke tar mer enn én time å gjennomføre, er viktig med tanke på hvor mye ressurser behandlingen krever. Og det er også viktig at vi kan sende doser med frisk avføring fra vår egen avføringsbank til andre sykehus, slik at pasienter som får behandling utenom forskningsstudiene ikke trenger å reise hit til Harstad, men kan få utført behandling på sitt nærmeste sykehus. Dette er viktig både ut fra økonomi og skånsomhet. Hvis man er plaget av alvorlige diarélidelser, er det ingen som er motivert for å begi seg ut på lengre reiser uansett, forklarer hun.

tarmforskning Linn Christin Kallbekken Skjevling
– For meg er det inspirerende at det drives så pass avansert forskning som dette ved et sykehus som UNN Harstad, sier lege og stipendiat Linn Christin Kallbekken Skjevling. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Avføringsbank som suksessfaktor

Avføringsbanken ved UNN Harstad er den første i Norge, og nøkkelen for både forskningen og klinisk behandling. I dag har den blitt ganske omfangsrik, men veien frem har tatt tid.

– Arbeidet med å bygge opp denne avføringsbanken startet nesten som en dugnad, men det har vært et veldig spennende arbeid. Prosessen er lang, for kravene som stilles til disse donorene er mye strengere enn for blodgivere, for eksempel. Bare fem prosent av de kandidatene som skannes, kvalifiserer for deltakelse, så nåløyet er trangt, og åtte uker etter at avføringsprøven er avgitt, blir donoren testet på nytt igjen. Først etter den tid er det mulig å bruke den avgitte avføringsprøven, forklarer Kallbekken Skjevling.

Den lange erfaringen gruppa i Harstad nå har skaffet seg med forskning på tarmen, har gjort den attraktiv for samarbeid med andre forskere i både Norge og internasjonalt. Innholdet i de enorme fryseskapene er en viktig årsak til dette.

– I alle disse årene har vi vært veldig nøye med dokumenteringen, og vi har hentet inn prøver av både blod, urin og avføring fra alle vi har undersøkt. Dette er selvsagt med på å gjøre oss og kunnskapen vi sitter på interessant for andre forskningsmiljøer, bekrefter Peter Holger Johnsen.

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.