I løpet av de drøyt 30 årene som IVF-enheten ved Universitetssykehuset Nord-Norge har eksistert, er det blitt laget 2.200 mennesker ved hjelp av pipetter og prøveglass. Mange av de nye arktiske livene er startet fra nedfryst tilstand.

Vis mer

Det er på laben arbeidet med å dyrke frem nye babyer gjennomføres. Øverst er bioingeniør Sissel Anne Hansen i aksjon bak mikroskopet. I midten bioingeniør Inger Olaussen sammen med overlege Martha Hentemann (til venstre). Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Vis mer

IVFs 30-årsjubileum ble markert og feiret med inviterte gjester på Pingvinhotellet tirsdag 9. februar -16. Her forteller tidligere overlege Finn Forsdahl om metodikker som ble benyttet i startfasen for IVF-enheten. Bak til høyre nåværende overlege ved enheten, Martha Hentemann sammen med initiativtaker og tidligere overlege ved Kvinneklinikken, Jan Martin Maltau. Foto: Per-Christian Johansen

– Frys og tin-teknikken gir ekte arktiske barn, fleipes det rundt pausebordet på den vesle enheten som totalt har 10 ansatte.

IVF-enheten markerer i år at de har laget nordlendinger i mer enn 30 år. Professor Jan Martin Maltau og overlege Finn Forsdahl er enhetens ubestridte nestorer, og det var de som sørget for at UNN ble et av de første stedene i Norge som tilbød assistert befruktning til barnløse par. De deltok også på markeringen av 30-årsjubileet som ble holdt på Pingvinhotellet 9. februar -16.

Fem millioner

Britiske Louise Brown ble født i 1978, som verdens aller første prøverørsbarn. I 1984 kom metoden til Norge, og UNN Tromsø var de aller første her til lands som lyktes med å starte et svangerskap ved hjelp av prøverørsmetoden. Dessverre endte dette svangerskapet i spontanabort. Det første norske prøverørsbarnet ble dermed født i Trondheim i 1985. Senere samme år kom også de første nordnorske prøverørsbarna til verden i Tromsø, tvillinggutter som dermed ble barn nummer to og tre her til lands som foreldrene hadde fått hjelp til å lage.

Siden har det blitt stadig flere barn år for år. Totalt på verdensbasis anslår man at det nå finnes fem millioner mennesker som har fått liv ved hjelp av assistert befruktning. I Norge er mellom en og tre prosent av befolkningen blitt til gjennom assistert befruktning.

I Tromsø er det rundt 80-100 barn per år som blir «dyrket fram» inne på laboratoriet.

– Det begynner å bli mange hvert år, tre fulle skoleklasser, illustrerer Hentemann begeistret.

Hun jobber også ved Kvinneklinikken og har flere ganger opplevd å forløse et barn som hun selv har plassert i mors liv.

– Det er en spesielt fin følelse, men jeg må si at alt vi gjør her er et givende arbeide, fortsetter hun.

Inntil to prosesser

De legger likevel ikke skjul på at dette er en enhet for både ekstrem lykke og dyp fortvilelse.

– Dessverre har vi eksempler på at befruktningen ikke lykkes, og par som vi må skrive ut fra vår behandling uten resultat. De kan selvsagt fortsette å søke hjelp i det private helsevesen, men de får ikke lenger dekket utgiftene.

Hvert par som henvises hit kan få hjelp til å få inntil to barn. Det vil si de får tre nye prøverørsforsøk om de lykkes med å få et barn, slik at vedkommende kan få en liten søster eller bror.

– I starten var det ikke uvanlig med tvillingfødsler etter assistert befruktning fordi vi måtte sette inn flere embryo for å være sikker på at et festet seg. Nå er metodene så forbedret at vi som regel bare setter inn ett, opplyser Hentemann.

IVF-enheten kan ikke «designe» babyer, slik enkelte par trenger for å unngå at fosteret får en kjent arvelig, kanskje til og med dødelig sykdom eller funksjonsnedsettelse.

– Disse henvises til sykehus i utlandet som har spesialisert seg på å kunne ta celleprøver underveis. Men de starter gjerne hos oss og henvises videre herfra, utdyper Hentemann.

Graviditet er en stor emosjonell opplevelse det knytter seg mye usikkerhet rundt. Parene som henvises til IVF-klinikken har ekstra mange spennende stadier de må igjennom. Spesielt sykepleierne her kommer ofte tett på pasientene, både oppturene og nedturene.

– Vi er pålagt å loggføre alt vi gjør, og markerer alle behandlinger vi lykkes med. Ofte kommer også paret på en kjapp visitt til oss for å vise fram resultatet. Det er alltid veldig hyggelig. Når det ikke går så bra, må vi bare forsøke å være medmennesker så godt vi kan.

Dårligere sædkvalitet

Ved siden av at teknologien forbedres og metodene forbedres, kan IVF-enheten også registrere annen utvikling. De ser for eksempel tydelig at sædkvaliteten hos norske menn går ned. Der dårlig sædkvalitet tidligere var årsak til barnløsheten i 20-30 prosent av tilfellene, er dette årsak til rundt halvparten av dagens henvisninger.

– Før var det lite vi kunne gjøre hvis sædkvaliteten var dårlig. Nå kan vi hente sædceller direkte ut fra testiklene og inseminere et enkelt spermie direkte inn i egget via en sprøyte, forklarer bioingeniør Inger Olaussen. Slik får altså den dårlige svømmeren hjelp helt inn forbi mållinja.

Inne på laboratoriet er det dunkel belysning, siden både egg- og sædceller normalt opererer i mørket. Inne i skapet hvor embryoet dyrkes fram etter befruktning, følges utviklingen av celledelingen. Hvis alt går etter planen plasseres embryoet i mors livmor etter fem dager. Deretter tar det tre uker før de med sikkerhet kan konstatere om graviditeten er et faktum. Timer, dager og uker i åndeløs spenning for de involverte.

– Mellom 60-70 prosent av par får barn innen de tre forsøk som støttes økonomisk av Helfo, smiler overlege Martha Hentemann.