Hedret for forskning på bæsj

UNN Harstad kan skryte av å ha Norges første og hittil eneste «bæsjbank». Her har de allerede bevist at de kan kurere alvorlig sykdom kun ved hjelp av avføring. Sånt blir det forskningspris av.

Helse Nord delte denne uka ut forsknings- og innovasjonspriser til tre fremragende prosjekter i helseregionen.

Ved UNN Harstad foregår et unikt og særdeles banebrytende prosjekt, hvor de forsker på hvordan kroppens eget avfallsprodukt kan brukes for å kurere alvorlig sykdom. Ved å injisere en frisk donor sin magetarmflora inn i tarmen til en syk pasient, kan pasienten rett og slett bli frisk. Flere pasienter med den svært smertefulle og alvorlige diagnosen IBS – irritabel tarm syndrom – har fått et nytt liv etter bare én eneste behandling med avføring fra en frisk donor.

[su_bilde2]

Viktig forum

‒ Dette er den første prisen vi får, men vel så viktig som det er å bli anerkjent og satt pris på, er det å få snakke til forsamlingen som deltar på denne konferansen: Til beslutningstakere i Helse Nord og ledere fra de ulike helseforetakene underlagt Helse Nord, sier stipendiat Peter Holger Johnsen som er i ferd med å avslutte sin doktorgrad på denne forskningen som har løpt over flere år.

‒ Vi trenger å få spredt informasjon om det vi holder på med, blant annet fordi metoden i prinsippet kan innføres ved samtlige sykehus i Helse Nord fra og med i morgen. Men også fordi vi trenger at flere vet om disse mulighetene og ikke minst tar kontakt for å bli donor. Om få år vil avføringsbanker være like utbredt som blodbanker, det er jeg helt sikker på, sier Johnsen.

I Harstad er forskningen så ny at den første vitenskapelige forskningsartikkelen fra prosjektet ikke er publisert ennå. Men den er nå underveis, og i mellomtiden er både tematikken og resultatene rundt forskningen så oppsiktsvekkende at den har får brukbart med omtale, også nasjonalt.

Tre diagnoser

Ved siden av å forske på behandling av pasienter med den nær invalidiserende diagnosen IBS, forsker UNN også på om det å innføre friske og riktig balansert mage- og tarmflora i en pasient kan hjelpe mot kronisk utmattelsessyndrom (ME) og sykelig overvekt.

‒ Behandlingen vi bruker kalles Fekal microbiotica transplantation (FMT), og interessen og utbredelsen av dette verden rundt er eksplosiv. Akkurat nå har vi registrert at det foregår 196 ulike forskningsprosjekt på FMT, forteller Johnsen.

De ulike forskerne verden rundt studerer for eksempel om FMT kan brukes for å behandle Revmatisk artritt, Bekhterevs, Parkinson, multippel sklerose, autisme, depresjon, ME, sykelig overvekt, diabetes, kreft og på blodsykdommer. Foreløpige resultater kan også tyde på at FMT-behandling reduserer avstøtningsreaksjoner eller stamcelletransplantantasjoner, og trolig også kan fjerne multiresistente bakterier.

Harstad/Tromsø-miljøet er med sin unike avføringsbank og årelange erfaring, landets fremste forskningsmiljø på dette området. De ser allerede behovene for oppbygging av et kompetansesenter på feltet, og er konstant på jakt etter nye donorer.

LES OGSÅ: Økt satsing på forskning i UNN.

 

 Viktig med «Stoolbank»

‒ Det er helt nødvendig å etablere avføringsbanker – eller «Stoolbank» som vi kaller det – fordi bare 3-5 prosent av de som screenes kan bli donorer. Ved organtransplantasjoner spør man gjerne pårørende om å være donor. Skulle vi ha brukt pårørende hadde vi risikert å måtte spørre mellom 50 og 100 personer for å finne en som egnet seg. Fra vi har funnet en donor og til transplantasjon kan skje, går det fortsatt to uker og dette er lenge for en pasient med en alvorlig infeksjon i kroppen, sier Johnsen.

Derfor er det til enhver tid viktig å ha tilgjengelig donerte doser med avføring, som kan brukes raskt.

[su_bilde_3]Selv om forskergruppa har hatt svært gode resultater på behandlingen, er det enkelte pasienter som opplever null effekt av transplantasjonen.

‒ Vi må forske mye og lenge på dette feltet for å finne mer ut av hva som virker og hvorfor det virker. I mellomtiden er det spennende å se hvilke andre diagnosegrupper som kan ha nytte av behandlingen.

Utviklet ny metode

I Harstad har de også funnet opp en enkel metode for å utføre selve behandling. Tidligere måtte pasienten innom gastrolaben i en mer omfattende prosedyre, men nå kan behandlingen gis fra sengekanten og er over på 15 minutter.

‒ Pasienten må rense tarmen ved hjelp av klyster kvelden før, og så komme fastende til oss morgenen etter. Etter at vi har gitt behandling ønsker vi at pasienten begynner å spise normal kost så fort som mulig for å gi de nye tarmbakteriene næring. For de med irritabelt tarmsyndrom som dette virker på, så stanser smertene og diareen umiddelbart og de rapporterer at de kan leve som normalt igjen.

Behandlingen er ikke helt ufarlig. Johnsen poengterer at det er viktig at de som driver med denne behandlingen vet hva de gjør. Screeningen av donorer er vesentlig, slik at kun friske og riktige bakterier fra tarmen brukes til transplantasjon.

‒ I USA har de hatt ett dødsfall fordi de injiserte tarmflora som viste seg å inneholde multiresistente bakterier i en pasient. Den alvorlig syke pasienten døde deretter av blodforgiftning på grunn av dette, hvilket minner oss om at vi må bygge opp sterke fagmiljø og vite hva vi holder på med.

Internasjonale samarbeidspartnere

Ved siden av Peter Holger Johnsen, som er LIS-lege ved UNN Harstad, så består forskningsteamet av Rasmus Goll og Per Kristian Valle som veiledere og prosjektledere. Stipendiat Linn Skjevling studerer virkningen på pasienter med Kronisk utmattelse og Hege Hanssen som studerer om FMT-behandling har effekt på personer med sykelig overvekt.

‒ Vi driver med tjenesteutvikling og innovasjon som forkorter alvorlige og potensielt livsfarlige diagnoser. Designet på studien gir oss trygge resultater raskt og studien har placebokontrollert design. Vi har nå samarbeidspartnere både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Peter Holger Johnsen.

Gentest og fysioterapi

Ved siden av prosjektet i Harstad, delte Helse Nord ut priser til to spennende prosjekter bed Nordlandssykehuset i Bodø. «Persontilpasset legemiddelvalg i psykisk helsevern og på tvers av omsorgsnivå» fikk innovasjonsprisen. Her avdekker de ved hjelp av gentest hvordan den enkelte pasient tar opp og nyttiggjør seg medisin, noe som har ført til medisinendring og mer effektiv behandling av 90 prosent av deltakerne som har deltatt i forskningen.

I tillegg ble det forskningspris på Britt Normann og hennes oppbygging av et forskningsmiljø på fysioterapi ved NLSH og Universitet Nord. Her driver de både med kunnskapsutvikling og tjenesteutvikling ved praksisnær forskning på fysioterapi, og har utviklet intervensjoner for behandling som gir bedre funksjonsnivå og livskvalitet  for pasienter med diagnosene multippel sklerose eller hjerneslag.

Hver pris er på 25.000 kroner.

LES FLERE forskningssaker fra UNN her.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

[wysija_form id="1"]